Bils test av 10 sommerdekk

Bils redaktør Kjell Magne Aalbergsjø er ansett som den mest anerkjente dekktester i Norge. Med mange års erfaring med dekk- og biltester er ingenting overlatt til tilfeldighetene når Kjell Magne tester dekk. Vi presenterte sommerdekktesten i Bils marsutgave og legger den nå ut på Bilnorge.

// Bilverden // BilNorge.no // 18-04-2001 // 14:27


Mediainfo	Abonnement

Testresultat og omtale av hvert enkelt dekk finner du i linkeboksen til høyre.

Vannet skiller
På tørr vei er forskjellene mellom våre 10 testdekk minimale. På vått er det derimot svært store forskjeller, og velger du feil dekk er det all grunn til å være årvåken.

Vannspruten står høyt idet Golfen passerer det 25 meter lange feltet med 8 mm dypt vann. Tommy Rustad holder jevn sving rundt den store sirkelen, men likevel havner vi to meter til side for det valgte sporet før vi igjen er på tørr asfalt og dekkene får tak. Vannplaning i sving er bare en av testene vi har utsatt våre 12 testdekk for. Vannplaning rett frem, handling på våt og tørt, samt bremsing på våt og tørr asfalt inngår også, pluss en subjektiv vurdering av komforten på grov og ujevn asfalt.

Vannplaningstestene avslører at det er store forskjeller mellom de beste og dårligste dekkene. Mens referansedekket vårt, Michelin Pilot Primacy i dimensjonen 195/65R15, vannplaner ved 85 km/t vil det beste dekket tåle 97 km/t før det flyter oppå det 7 mm dype vannet. Det dårligste dekket vil ha pro- blemer med veikontakten allerede ved 74 km/t.

I vannplaningstesten i sving er forskjellene like dramatiske. Mens vår referansedekk mister grepet ved ca 74 km/t, vil det beste dekket ha styring helt til 84 km/t, mens det dårligste dekket mister kontakten med veien allerede ved 62 km/t.

Det er ikke bare når regnet øser ned slik at veien er dekket av vann at dekkene settes på prøve. Også fuktig asfalt er krevende, noe både bremsetesten på våt asfalt og kjøringen på den våte handlingbanen avslører. Vi har kjørt testene på vått to ganger, først på Rud- skogen i øsende regnvær, deretter har vi kjørt noen av testdekkene om igjen på Goodyears testbane i Mireval. På Rudskogen var Sten Erik Nilsen sjåfør, i Mireval stod Tommy Rustad for rattingen.

Store forskjeller på vått
Grunnen til at vi har kjørt enkelte av dekkene to ganger skyldtes rett og slett at noen var så dårlige at vi ikke helt stolte på våre resul- tater. Nå viste det seg at resultat-ene fra våre første tester stemte, de dårlige dekkene var dårlige også i Frankrike, på samme måte som de gode også var best der.

Når vi får forskjeller på 9% mellom beste og dårligste dekk på den våte handlingbanen kan det virke beskjedent, men forskjeller som er større en 3% er merkbare for en normalbilist. Det dårligste dekket er så glatt at du merker det ved normal kjøring, for eksempel i rundkjørin-ger. Like viktig som rundetidene, er testsjåførenes subjektive vurdering. Får du tydelig forvarsel eller slipper dekket brått, er viktig å vite. Vi øns-ker dekk som har en myk slippgrense slik at sjåføren har mulighet til å korrigere og forutse understyrings-tendens og skrenser før de oppstår. Styreresponsen og sidegrepet inngår også i vurderingen. Vi vil heller ha et dekk med moderat rundetid, men som er enkelt å hanskes med, enn et raskt dekk som slipper brått og er vanskelig å kontrollere.

Bremsetesten har høy prioritet i både utførelse og ved vår totalvurdering av dekkene. Alle forstår viktigheten av å kunne stoppe raskt, og vår test avslører store forskjeller mellom beste og dårligste dekk på dette området. De to dårligste dekkene ved bremsing på våt asfalt har faktisk 5,9 meter lengre bremsestrekning enn referansedekket og 7,6 meter lengre bremsestrekning enn det beste dekket i denne testen.

På tørt føre er ikke forskjellene like dramatiske og testsjåførenes subjektive vurderinger tillegges større vekt enn rundtiden på banen. Som på vått føre, er bremseegenskapene viktige også på tørt føre, men forskjellene mellom det beste og det dårligste dekket er mye mindre på tørr asfalt. Mens det beste dekket stopper på 23,2 meter ved bremsing fra 80 km/t, bruker det dår- ligste dekket 25,5 meter, bare drøyt 2 meter mer.

Vekt på komfort
Da vi plukket ut dekk til vår test, var utgangspunktet at vi skulle ha dekk med god komfort. Vi ønsket dekk med hastighetsmerking H (210 km/t), men endte opp med en lett blanding. Michelin Pilot Primacy leveres med hastighetsmerking H og V (240 km/t), men da vi startet vår test var bare V-dekket tilgjengelig. Også Goodyear Eagle Ventura er et V-dekk, mens de resterende, også det sportslig Michelin Pilot Exalto, er H-dekk.

Komforten ble vurdert subjektivt ved at vi monterte referansedekket Michelin Primacy på én Golf, mens de andre testdekkene ble montert på en annen Golf. Komfortvurderingen ble kjørt på en veistrekning med grov og dårlig asfalt, og vi vurderte støynivå/type, samt vibrasjoner og støt fra veien. Det er svært liten forskjell mellom de mest støysvake og de mest støyende dekkene selv på grov asfalt, og på den gode asfalten som var på transportstrekningen til vår testvei, var det umulig å høre eller kjenne noen forskjell når det gjaldt komfort. Bare på den grove asfalten var det mulig å merke forskjell, og selv da var støynivået svært likt.

Dette har vi ikke testet
En dekktest blir alltid begrenset, og et av de viktige områdene vi gjerne skulle testet, men som er alt for ressurskrevende å teste, er slitestyrken. Vi har likevel en indikasjon på hvordan de forskjellige testdekkene ligger an. Ettersom de fleste dekkene får samme behandling, har vi på bakgrunn av slitasjen ved testslutt en indikasjon på slitestyrken. Continental PremiumContact kommer svært godt ut i alle våre handling og bremsetester, men det viste også raskere slitasje enn de andre dekkene og sannsynligvis vil det også slites raskere ved normalt bruk også. Også Goodyear Eagle Ventura viste litt kraftigere slita- sje enn de andre testdekkene, men ikke så kraftig slitasje som Conti-nentaldekket.

Et dekk som Dunlop SP Sport 300 og Kumho Powermax, som begge ligger etter når det gjelder grep på våt vei, viste derimot liten slitasje, og det til tross for at begge disse dekkene fikk noen kilometer mer enn de fleste andre dekkene i testen. De andre dekkene i testen holdt seg også godt, men med litt mer slitasje enn dekkene fra Dunlop og Kumho. Vi har heller ikke testet rullemotstanden, tiden strakk rett og slett ikke til.

Sjekk pris og alder
Dekk varierer i pris fra forhandler til forhandler, og det kan være svært lønnsomt å sjekke med flere forhandlere før du slår til. Enkelte bilforhandlere kjører også vårkampanjer på dekk, og da gjerne overliggere fra forrige sesong. Dekk eldes og har de ligget lagret flere år har gummien gjerne mistet noe av mykheten som er viktig for godt veigrep spesielt på våt vei. Kontroller at dekkene ikke er flere år gamle, ett til to år gamle sommerdekk kan du trygt kjøpe. Når dekkene er produsert står angitt på dekket i form av en DOT-kode som angir ukenummer og produksjonsår, for eksempel 449, som betyr uke 44 i 1999, eller 2300 som betyr uke 23 i 2000.

Når de nye dekkene er montert på bilen må de få en fin innkjøring. Den glatte hinnen skal slites bort og gummien skal slites slik at den blir litt ru før dekket gir godt feste. Innkjøringen er også viktig for dekkets levetid. Unngå derfor kraftig svingkjøring og brå akselerasjoner og oppbremsinger hvis det er mulig.