Bilen er døpt Spyker, et klassisk nederlandsk merke som gjorde seg bemerket med pioner-firehjulsdrift, og heltemodig oppførsel i Peking-Paris for nesten 100 år siden. Den siste Spyker ble imidlertid bygget i 1925 og så var navnet dødt inntil nederlandske entusiaster blåste liv i det igjen i fjor.

Produksjonsbilene, hvis vi kan kalle dem det, har et ganske Harry design, masse krom og vulgære detaljer, men det er åpenbart at det er bilfolk som har bygget dem. Fullt justerbar opphenging i alle fire hjørner, full Koni-hjelp til dempingen. Masse aluminium i strukturen, og seriøse leverandører som Polynorm, som gjør det svært så stive chassiset, og karosseriplater, stort sett aluminium, fra Coventry Prototype Panels.

Men hvor pengene kommer fra, hvem og hvor mange som kjøper bilene og slike konkrete informasjoner, er ikke enkle å hente. Chassisplatene tyder imidlertid på at noen kjøper disse, og det er selvfølgelig den type biler som bare bygges på bestilling, fremstilles individuelt og betales på forhånd.

Mens de fremdeles driver og starter opp dette prosjektet finner de jommen tid til litt avveksling også. For i Frankfurt sto det noe som man egentlig godt kunne ha ventet på en Torino-utstilling for 30 år siden. Kanskje under navnet Conrero eller Bizzarini. Det er selvfølgelig alle de synlige naglene på det litt gammelmodige, ultraglatte karosseriet, som bringer slike assosiasjoner. Men at det er nostalgi i linjene er det ingen tvil om.

Det er nostalgi i navnet også, C8 Double 12 heter den. C8 er navnet på alle dagens Spyker-modeller, (8-tallet etter den Audi-baserte V8 motoren), men Double 12 har derimot ikke noe med sylindertallet å gjøre (som i en Daimler Double Six for eksempel). Dobbel 12 har med Brooklands å gjøre. Den legendariske engelske racerbanen, en av verdens første spesialbygde bilbaner, og brukt til så mange rekord-kjøringer.

Naboene hadde imidlertid innvendinger mot låten, så for det første ble det innført spesielle lyddempere, på klassiske engelske sportsbiler finner du fremdeles Brooklands silencer. For det andre ble det innført forbud mot nattkjøring. Så en rekke av de mange engelske 24-timers rekordene ble satt med et spesial-opplegg, som 2 x 12 timer.

Denne bilen er oppkalt etter den Spykeren S.F. Edge brukte til å slå sine gamle 2x12 timers rekorder med i 1922. 119 km/t ble snittet. 80 år etter skal to nye Spykere ut på et 24-timers eventyr. Denne gang uten nattesøvn og med, forhåpentlig, litt høyere hastighet.

Her er motoren begrenset til 4 liter, det er Mader i Sveits som har hatt den til behandling. I ”landeveisutgave” kan den levere 620 hester, men med Le Mans regulatorer om bord snakker vi om 480 hk. Og ikke en turbo i miles omkrets.

Det skal bli spennende å se om de får det til. Det er en ganske mager atmosfære man puster inn når man beveger seg i disse sfærene. Men hvem vet, kanskje det er plass til enda et Lamborghini-type-eventyr?

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside