Det som selvfølgelig slår en først er linjene. Her er det aerodynamikk uten tanke på tradisjoner som har vært retningsgivende. Hvis det er noe den koniske fronten kan sammenliknes med, så er det vel amerikanske kjøleskap rett før krigen, eller amerikanske lokomotiver rett etterpå. Men den gjennomførte aerodynamiske stilen gir en luftmotstandskoeffisient på 0,31, så selv om frontarealet fremdeles er stort, er dette en verdi som vil gi seg stort utslag på forbruket ved motorveikjøring.

Men designet har praktiske fordeler også. Glimrende utsyn forover og nedover (koblet med TV-kameraer som sikrer sikten i andre retninger). Svære støtfangere foran og på sidene som skal hindre underkjøringsulykker og som til og med skal være hensynsfulle mot fotgjengere.

Førerkabinen er selvfølgelig så funksjonell den kan bli, men er også gjort så kort som mulig for å sikre maksimal lastelengde. Føreren er plassert i midten av kabinen og er omgitt av et komplett kontrollsystem i mye større grad enn han er plassert bak et ratt og noen pedaler. Han har mange flere komfort-elementer enn vanlig også, stort soltak er for eksempel ikke vanlig for en lastebilsjåfør. Flatt gulv, alle hendler oppe på dashbordet, store brytere og hendler, her skal det være både enklere og behageligere å gjøre en god jobb.

Isuzu har tidligere vakt oppsikt med noen av sine mest spennende pesonbil-konsepter. Nå viser det klart at de begynner å feste grepet på fremtidig lastebildesign også.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside