Sammenliknet med for eksempel noen spesielle Castrol-kalendere jeg vet om er jo ikke Pirelli-kalenderen spesielt dristig. Og sammenliknet med de fleste andre dekkprodusenters kalendere er det ikke engang åpenbare bil-forbindelser å se (bortsett fra det året den halvnakne modellene var dekket av dekkmønster – det var litt spesielt).

Men allikevel er Pirelli-kalenderen den man ser mest frem til av datofloraen for det nye året. De første 25 årgangene ble gjenutgitt mellom stive permer, og hos de fleste mottakere blir den bare så vidt åpnet, for så å stues bort i et tørt rom med regulert temperatur. Her skal intet ødelegge samleverdien.

Pirelli har klart å gjøre denne trykksaken til noe komplett mytisk, enda den er ikke spesielt eksklusiv lenger heller. Med 45.000 i opplag er vel sannsynligvis de første ute på eBay allerede, men til solide priser selvfølgelig.

Nå er årets kalender, som er fotografert av Bruce Weber i Italia, annerledes enn tidligere. Det er to bilder pr. måned, det ene er et kvinneportrett (toppmodeller igjen, selvfølgelig) på den andre siden opptrer hun i helfigur (kan man si) og har følge med en ganske påkledd mann. For at vi skal få hvilt ut litt er det for hver tredje måned plutselig et helt ark med vanlige bilder av vanlig folkeliv i den vanlige lille italienske byen kalender-teamet holdt til under produksjonen.

Og så er det et helt år til neste gang. Og det blir ikke Pirelli-kalenderen jeg bruker for å holde meg a jour med veien dit.

Pirelli kalenderen 2003. Klikk og kos deg med store bilder.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside