MA har visstnok noe med asiatisk filosofi å gjøre, og skal beskrive ”plassen mellom”. J. Mays, Fords visepresident med ansvar for design, som skal hedres på denne utstillingen, forklarer navnet med mye rart, men peker også på at det er masse plass mellom de elementene som hans lekre lille buggy består av.

Egentlig, sier han, er dette en slik bil som far og sønn burde kunne sette sammen hjemme i garasjen, og uten motor vil det bli en glimrende to-seters Olabil.

I denne utgaven har den en el-motor – dette har miljøbakgrunn, sier han, og viser til at miljøtanken går gjennom hele denne konstruksjonen.

Bambus, som er en av de tresortene som vokser fortest, aluminium og kullfiber er hovedinnholdet i kjøretøyet, og miljø-ubehageligheter som for eksempel moderne limtyper, brukes overhodet ikke.

Det hele er skrudd sammen av 364 titanbolter. Nøye utregnet skal mer enn 96 prosent av denne kunne resirkuleres, det er vesentlig over det dagens mest moderne biler kan vise til.

På museet vil denne bilen bli vist både i denne fasongen som vi ser på bildene, og som et byggesett som består av rundt 500 biter.

Skulle ikke forundre om noen så muligheten og begynte å produsere den. Et Mays-sett er faktisk noe jeg kunne tenkt meg, men jeg tror nok heller en hysterisk motorsykkelmotor enn en Neighbourhood-type el-motor, takk.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside