Selve dagen er 16. juni, men man starter feiringen allerede den 12. og holder det gående. Det antydes minst 100.000 besøkende fra hele verden disse fem dagene, det er satt av plass til tusenvis av biler som skal vise hele Fords historie, og man regner med at selskapet skal skape mer enn 20 millioner dollars i øket økonomisk aktivitet i Dearborn-distriktet der all offisiell feiring skal finne sted.

Det er selvfølgelig allerede for sent å bestille et av de 222 rommene i Dearborn Inn, som gamle Henry lot bygge for 71 år siden, og som var ment å huse folk som kom flyende inn med Fords fly og landet på Ford Airport rett rundt svingen. De er bortbestilt for lenge siden. Ikke kan du fly i Tri-engined Ford fly lenger heller, men du kan kjøre i en av de mange spesialutgavene av dagens Ford-modeller. En særegenhet ved de spesielle Centennial versjonene er at de leveres i svart, og bare svart – hvilket er med på å sementere en av bilhistoriens vanligste forfalskninger.

Skal du dit er det ikke nok at du har en Ford-oval i knapphullet. Du må kjøpe billett, nesten 25 dollars hvis du er turist, snaue 20 hvis du er ansatt, gratis hvis du er under 12. Den varer til gjengjeld i alle dagene og til de fleste attraksjonene som spenner fra store underholdningstilbud fra Centennial Theater til gruppetur gjennom Henry Fords Fair Lane eiendom, eller Edsel og Eleanor Fords hus i Grosse Point.

Gammelbilinnslaget vil bli enormt. 5000 biler regner man med. 250 biler bare fra Lincoln Continental klubben. Fra Los Angeles vil en karavane på 42 T-Forder komme kjørende, de starter allerede den 24. mai, men tar med seg Woodward Avenue den 12 juni før de inntar de offisielle Ford-plenene.

Ford-aksjonærene skal også avholde sitt årsmøte den siste av fest-dagene. Vanligvis holdes denne samlingen i mai, men det er selvfølgelig naturlig å legge den til festen. Problemet blir da å balansere arrangementet slik at det ikke blir for overdådig – aksjonærene kunne nok tenke seg litt bedre bunnlinje igjen. Men de kan jo betrakte 100-års dagen som starten på en ny tid.

Selvfølgelig vil det også komme en mengde nye Ford-saker mellom stive permer også. Det meste later til å være oppkok, mange av de nye er allerede på markedet. Men de av dere som virkelig er interessert i historie om biler, Amerika og forholdsvis fersk samtid bør reservere 10 cm i bokhyllen. Doug Brinkley legger nå siste hånd på 870 sider om ”Henry Ford, His Company and A Century of Progress”.

Forfatteren er sjef for Eisenhower-sentret ved Universitet i New Orleans og ganske mange nordmenn har faktisk nylig lest ham uten å vite det. Det er nemlig han som har skrevet den største biografien om den ferskeste Nobel fredsprisvinneren, Jimmy Carter.

Han har hatt tilgang til masse tidligere ubrukt materiale fra Ford-kjellerne, så både alt det nye omkring Ford og 2. verdenskrig, og de siste årene da Bill Ford måtte gripe tømmene for å stanse vogna før den forsvant over stupet, burde bli spennende lesing. Og den kontroversielle Henry Ford, med dårlig skjult beundring for nazismen i startfasen, og samtidig hans innsats for å skaffe Afro-amerikanere og andre minoriteter levelige vilkår, burde også kunne produsere spennende stoff.

Selv om bøker om Ford nok kan fylle lasterommet i en stor Transit later det til at denne boken kommer til å bli et verdifullt tillegg. Så får vi heller klare oss uten festen.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside