Et års-mål på 25 – 30.000 hørtes nesten konservativt ut, da vi observerte all razzamatazzen rundt lanseringen av dette som skulle bli et Ford ikon for det nye hundreåret. Vi så bilen første gang i Detroit 1999, det var en av J.C. Mays første store opus etter at han ble ny designsjef hos Ford. Og det var ganske mange store ord rundt hva han egentlig mente med denne bilen, og hva denne bilen ville mene for Ford.

Den ble sendt ut på markedet som 2001-modell og solgte vanvittig bra – folk betalte 10.000 dollars over listeprisen på rundt 40.000. Men det vare bare noen uker. Så ramlet salget så man nesten så det. At Halle Berrry kjørte en i den siste Bond filmen, eller at Frank Sinatra vinker adjø til en gammel T-bird i TV-spoter hjalp ikke – man solgte færre enn 20.000 slike biler i fjor, og fra et 133 dagers lager ved årssikftet har det økt til 183 ved utgangen av februar.

Så det betyr kniven. Etter at 2005-modellåret løper ut blir det ingen flere T-birder, av denne generasjonen i hvert fall. ”Vi planlegger alltid for fire års sykluser” sier Ford nå og later som om dette er den naturligste ting av verden.

Nå som Den Blå Ovalen er midt oppe i en voldsom Mustang-launch, med minst like mye Mays-hype som det var rundt Thunderbirden, og der budskapet er, om mulig, enda mer retro, får vi håpe at det eventyret blir litt mer vellykket.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside