Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
GMs el-eventyr er slutt Det er vel en 12 års tid siden vi sto ved samlebåndet og ropte hurra og sang amerikansk nasjonalsang like intenst som arbeiderne ved samlebåndet, da de første EV-1 bilene ble produsert. Biler som så aldeles fantastiske ut, og som dessuten hadde en liten eim av fremtid over seg. |
||||||||||||||||
GM hadde lenge hatt morsomme eksperimenter i forbindelse med ren luft, solraceren deres hadde vakt oppsikt både hos seriøse ingeniører og hippie-studenter. Og nå kom de med noe som var bygget opp som en virkelig moderne elektrisk bil, helt fra bunnen av var denne ny.
Det syntes da også på overflaten – virkelig dråpeform. Jeg har ofte sagt at dette ville jo vært drømmebilen på Le Mans, den gang man kjørte med 750 klasse. Men ulik alt annet på landeveien, og med et begeistret uttrykk for at her var det noe som var annerledes og friskt. Da GM holdt på med eksperimentene drev Californias myndigheter og formulerte null-utslipp forskriftene. Men da GM, og noen andre, endelig fikk samlet seg til å jobbe mot disse kravene, blant annet ved hjelp av el-biler, snudde California nesten umerkelig rundt. Men resultatet er at i dag er det intet null-eksos krav tilbake, og det virker nærmest som det er en aktiv motstand mot el-biler. Noen oppmuntring til fortsatt å drive med dem finnes i hver fall ikke. Og derfor vil GM også parkere sine. Etter mer enn en milliard dollars for dette programmet, og ca. 1000 biller bygget, sprudlende røde, metallic blå, eller grønn som den naturen de skulle fremelske, triller de i stadig lavere antall på Californias veier. Akkurat nå er det vel ca. 350 av dem tilbake, og etterhånden som leasingkontraktene løper ut, tar GM dem tilbake og parkerer dem i lange triste rekker langs et jernbanespor i Van Nuys. Ingen av bilene har vært solgt, kundene har leaset dem, men nå er det mulig en og annen kan kjøpes for en symbolsk dollar. For GM har lovet å holde av noen til museer eller opplærings-institusjoner (les: universiteter), og ikke skrote alle.
Dette er en modell som fortjener å leve videre i en eller annen form. Selv statisk på et museum.. Men som jeg har sagt mange ganger før – den endelige triumfen måtte være å rive ut alt som har med strøm å gjøre og legge inn i blodtrimmet, oljerøykspyende totakts motor og så dra den alt remmer og tøy kan holde, ned Mulsanne-strekningen.
|