Magnussens hovedinnvending i sin første kommentar går på min konklusjon i Firmabilnøkkelen 2003 om at "På generell basis er egen bil med kjøregodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil." Han skriver; "Dette blir etter min oppfatning en altfor generell beskrivelse, og det må være helt marginalt hvem dette kan lønne seg for."

I sitt siste innlegg skriver han derimot at; "I mitt eksempel som jeg ga i mitt forrige innlegg og som Traaseth også bekrefter er korrekt, har jeg bare påpekt at man bør tenke seg godt om dersom man skal gå fra firmabil til kjøregodtgjørelse. Dette står jeg fullt og helt fast ved. Hvis noen derved også trekker den konklusjonen at jeg synes at firmabilbeskatningen er gunstigere, så er dette fullstendig feil." (kommentar; det siste er uthevet av undertegnede)

Hvordan Magnussen på den ene siden kan mene at det må være marginalt hvem dette (egen bil med kjøregodtgjørelse, altså) kan lønne seg for, når han så senere skriver at hvis noen trekker den konklusjonen at firmabilbeskatningen er gunstigere, så er dette fullstendig feil, forblir for meg en gåte. Kjære Magnussen, nå må du se å bestemme deg! Hva er det du egentlig mener? Jeg er helt sikker på at det var mange med meg som trakk denne konklusjonen. Alt annet ville være veldig forunderlig. Bedre blir det selvsagt ikke når Magnussen senere skriver; "På den annen side vil ikke Traaseth noensinne kunne overbevise meg om at hans generelle påstand om at mottak av bilgodtgjørelse er gunstigere enn firmabil, medfører riktighet."

Teskje
Magnussen syntes også å ha hengt seg opp i min forklaring på hvorfor egen bil med kjøregodtgjørelse på generell basis er gunstigst. Jeg mener altså at dette hovedsakelig skyldes at skattebelastningen på firmabilen nå er så høy at den ofte overstiger de faktiske kostnadene ved bilholdet, mens bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri. Jeg hadde håpet å slippe å ta frem teskjeen, men innser nå at dette likevel er nødvendig. (Muligens er Magnussen av den oppfatning at det er fordelssatsene for firmabil jeg her sikter til, men så er ikke tilfellet)

I det scenariet som Magnussen trekker frem, med en bil til 249.900 som går 29.000km i året, kommer denne ut med en totalkostnad på 106.720 kroner. Med en hjem-arbeid kjøring på 2.900km blir den årlige fordelen til beskatning på 101.760. Dette illustrerer glimrende hvor vanvittig høyt og skjev beskatningen av de som bruker bil i jobben er. Samtidig er regnestykket for mange faktisk enda verre. Hadde hjem-arbeid kjøring i eksempelet over vært eksempelvis 4.000km i året, og ikke 2.900km, hadde fordelen blitt hele 108.800. Det er nettopp en slik situasjon jeg beskriver ovenfor - skattebelastningen på firmabilen er høyere enn de faktiske kostnadene ved bilholdet. For øvrig innebærer jo en slik situasjon at du både blir skattlagt for privat- og yrkeskjøringen, selvsagt helt uhørt.

Jeg vil også henvise Magnussen til artikkelen "Satsene for firmabil må halveres" som stod i FIRMABIL nr. 3/2001, hvor jeg tok til orde for at fordelssatsene for firmabil måtte halveres for å komme ned på nivået med de faktiske kilometerkostnadene ved bilholdet. Der la jeg frem bevis på at fordelssatsen på kr 6,40 per km (som gjelder i skatteklasse 250'-300') ligger 76% høyere enn den reelle kostnaden ved å drifte en bil, beregnet etter den oppskriften som staten selv har laget for å fastsette fordelssatsen (men som staten overhodet ikke følger), noe som fremgår av Odelstingsproposisjon nr. 4 1986/1987. Meg bekjent ble deler av det materialet denne artikkelen bygger på, blant annet et brev fra Skattedirektoratet av 12. juni 1996 til en advokat som spurte om hvordan fordelssatsene ble beregnet, også benyttet av arbeidsgruppen som nå jobber med å få redusert nettopp firmabilbeskatningen (Selgerforbundet er selv med i denne gruppen). Høsten 2001 hadde jeg også flere møter med representanter fra Skattebetalerforeningen med tanke på et felles utspill mot skattemyndighetene for å få redusert nettopp fordelssatsene. Dette samarbeidet stoppet imidlertid opp da sjablonregelen ble økt til 13.000km, og Skattebetalerforeningen heller valgte å gå sammen med flere større organisasjoner med et utspill på firmabilbeskatningen generelt.

Statens satser for lave
Dessverre er det slik at satsene for kjøregodtgjørelse p.t. er langt lavere enn de faktiske kostnadene ved bilhold. Med en sats opp til 9.000km i året på kr 3,00 per km, og på kr 2,40 over 9.000km tilsvarer dette overhodet ikke de faktiske kostnadene ved bilhold, noe som i følge Leaseplan er beregnet til kr 3,68 per km. Hvordan Magnussen kan mene at jeg " ”legitimerer” at statens satser tilsvarer faktiske bilkostnader," og at jeg gjør bilbeskatningen en bjørnetjeneste, forblir en gåte for meg. Ut fra de artiklene jeg har hatt i FIRMABIL gjennom mer enn 10 år, hvor jeg gang på gang har talt firmabilbrukerens sak, og ikke minst har fått hundrevis av positive tilbakemeldinger fra lesere, blir Magnussens uttalelser så meningløse at jeg ærlig talt ikke tar han alvorlig.

Likevel er det faktum at bilgodtgjørelsessatsene nå er skattefri med på å forsterke lønnsomheten av egen bil med kjøregodtgjørelse. Den bilbrukeren som Magnussen nevnte i sitt regnestykke kjørte 17.900 km i året. Hvis han får det samme beløpet som det koster arbeidsgiver å drifte en firmabil, altså kr 106.720 som en fast bilgodtgjørelse, så blir som jeg nevnte lønnsomheten dramatisk mye bedre enn å velge en firmabil, noe som skyldes at han får 47.160 kroner av det fast beløpet skattefritt, og dermed "bare" må skatte av 59.560 kroner. Med firmabil så vi som nevnt at han må skatte av hele 101.760.

Kjøregodtgjørelse istedenfor feriepenger
Magnussen har også hengt seg opp i at jeg ikke nevner at en fast bilgodtgjørelse ikke gir rett til feriepenger. Dessverre beviser Magnussen med dette nok en gang at han ikke har satt seg godt nok inn i hva en bilordning med fast bilgodtgjørelse innebærer. Saken er nemlig den at du får fast bilgodtgjørelse 12 måneder i året, mens feriepenger kommer isteden for den 12. lønningen, gjerne i mai eller juni måned. Altså taper du dermed ikke penger på at den faste bilgodtgjørelsen ikke danner grunnlag for feriepenger.

Fast godtgjørelse
Magnussen hevder at de kun er noen få ressurssterke som kan få en fast bilgodtgjørelse og at disse "kan antagelig innrette seg innenfor ethvert skatteregime." Jeg tør spørre Magnussen på hvilket grunnlag han trekker denne slutningen? I følge ECON's rapport nr. 35/98, med tittelen "Omfang og fordeling av firmabilordninger og andre naturalytelser," var det allerede i 1995 nesten 42.000 mennesker i Norge som stod oppført med beløp i posten fast bil- og båtgodtgjørelse (antall med båtgodtgjørelse var trolig svært lavt) i selvangivelsen. Jeg har ikke sett tilsvarende tall for de siste årene, men mest sannsynlig har dette tallet økt sterkt de siste årene i takt med det synkende firmabilsalget. Nylig var jeg eksempelvis i kontakt med et firma med 40 firmabiler som er i ferd med å gå over til egeneide biler og nettopp fast bilgodtgjørelse. Allerede for 12 år siden ble jeg selv ansatt i et finansieringsselskap som var eid av en av landets største forsikringsselskapene, og hvor fast bilgodtgjørelse inngikk som en del av lønnspakken (vi fikk sågar dekket 90% av drivstoff-forbruket i tillegg til den fast bilgodtgjørelsen, også for privatkjøring.) Endelig er jeg per i dag selv leder for et firma med 3 selgere som kjører 20-30.000km i yrket årlig, og alle disse 3 har nå frivillig valgt egen bil med fast bilgodtgjørelse i stedenfor firmabil.

Magnussen ber meg komme med ut av min olabiltilværelse og begi meg ut i virkeligheten, og foreslår en salgsfremmerjobb i for eksempel dagligvarebransjen. Dette kunne sikkert vært interessant nok, og jeg takker Magnussen for anbefalningen, men må jo da få opplyse Magnussen om at jeg faktisk ikke sitter på en øde øy og skriver artikler i bladet BIL og på mine hjemmesider olabil.com, men at jeg som nevnt til daglig er leder for et finansselskap. Gjennom denne jobben møter jeg ukentlig frustrerte bilbrukere og gir råd om valg av bilordninger, deriblant flere av Magnussen sine medlemmer. Hvor vanskelig det er å få arbeidsgivere til å gi sine arbeidsgivere kan man alltids diskutere, men min oppfatning er at dette ikke er så vanskelig. Spesielt ikke når man kan legge frem analyser som viser at både den ansatte og arbeidsgiver kommer bedre ut med en slik ordning, enn om man velger ren firmabilordning.

Ofte opplever jeg imidlertid at arbeidsgivere ikke har god nok kunnskap om hva slike ordninger innebærer, men når disse har fått forklart hva dette innebærer både med hensyn til økonomiske faktorer, komfortfaktorer og praktiske rutineendringer internt i bedriften, øker interessen for slike alternative ordninger betraktelig, og arbeidsgiverne setter da også stor pris på å få en innføring i hva slike ordninger innebærer.

Bedre informasjon og kurs
Isteden for å bruke energien sin på å kritisere undertegnedes anerkjente konklusjoner og anbefalinger hva valg av bilordning angår, burde Magnussen heller sørge for at medlemmene hans får bedre tilgang til informasjon om valg av bilordninger. Eksempelvis kan anbefales å sende ut et brev til medlemmene (og deres arbeidsgivere) med en sterkt oppfordring om å lese min artikkel "Firmabilnøkkelen 2003" grundig. Slik jeg forstår det mottar medlemmene allerede bladet BIL/FIRMABIL som en del av sin medlemsskapsavgift på kr 2.400,- per år. Et kurs for medlemmene i bilbeskatning vil sikkert også være populært. Mulig at jeg kan stille som foredragsholder (har gode referanser å vise til).

En utfordring til Magnussen til sist; Hvis du er så stolt av dine kommentarer på min artikkel "Firmabilnøkkelen 2003," burde det kanskje være en ide å skrive litt om saken på selgerforbundets hjemmesider slik at medlemmene selv kan få følge saken?

En fortsatt god sommer ønskes til alle FIRMABIL.NOs lesere og naturligvis også til herr Magnussen.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside