Vi så antydninger til den nye på Detroit-utstillingen for et år siden. Da dukket det opp en serie konseptbiler som så ut som genmodifiserte utgaver av den opprinnelige – USAs originale pony-bil. Nå er produksjonsmodellen her, og siden vi skriver januar 2004 er det logisk nok som 2005-modell den presenteres.

Med seks-sylindret motor og stiv bakaksel, akkurat som originalen, ”fordi det er slik markedet ønsker det” sier Frods produktplanleggere. Saken er vel heller den at med den base spek-pakken kan prisen holdes under 20.000 dollars, og mange nok ikke-entusiaster vil kjøpe den til at Ford får betalt regningen og kan boltre seg med noen aldeles ville modeller i det øverste sjiktet.

Nå er det ikke i seg selv noe galt i stiv bakaksel og andre trad-spesifikasjoner. Den amerikanske trimme-scenen er enorm og det den først og fremst går for er enkle, pålitelige konstruksjoner. Ikke noen spaghetti-finurligheter a la Lamborghini her takk. Det er heller ikke noe galt med den 4 liter store V6 motoren. De 202 hestene avleveres sømløst og udramatisk, og enten du velger automat eller manuell – begge er fem trinns, får du en harmonisk drivlinje med et dreiemoment solid over den gamle 90 graders 3,8 literen.

V8 motoren er en utvikling av den gamle GT-maskinen, fremdeles på 4,6 liter, men nå har den krysset den magiske 300 hesters grensen. Elektronisk gasskontroll og variable ventiltider tilhører nyheten i den avdelingen. Samme utvalg transmisjoner.

På toppen av dette venter vi en rekke spesialmodeller, med en vill Cobra-utgave (nå som Carroll Shelby er på plass igjen, på toppen).

Stiv bakaksel kan høres i forgårs ut, men chassiset er helt up to date, Panhard-stag og tre lenkarmer holder bakakselen på plass, foran er det en presis McPherson. ”Kjøreegenskaper i verdensklasse” sier Ford (men prøvekjøring skjer ikke før til sommeren). Skiver rund baut med solide mål på de ventilerte, foran. Traksjonskontroll som kan deaktiveres er også med sammen med en bråta interne sikkerhets-installasjoner. Fords vekt-følsomme Dual Front Personal Safety System for eksempel – det høres corny ut, men er et av de første resultatene av Volvos sikkerhetskompetanse som filtrer ned til de andre i gruppen.

Men det viktigste er selvfølgelig skallet. Silhuetten er ren Mustang slik den var da den ble født. Lang front, kort hekk, tett kupe, muskler hele veien. Tre delte baklys, runde frontlykter, C-formet scoop på sidene og en grill som heller solid forover med en ”flyvende” pony i midten, det er nok slik Mustang-elskere vil ha det. Hvis det finnes flere av dem, for det er vel ikke mange tilbake som husker den gamle. De fleste er vel ødelagt av Mustang II fra slutten av sytti-årene, eller den siste 1994-2004-generasjonen. Men det er ikke viktig om folk fatter retro-touchen. Bilen står bra for seg selv den, den er vel kanskje den mest vellykkede nye som er kommet fra J. Mays siden han overtok som Fords designsjef.

Interiøret er nesten enda bedre. Twin-cockpit følelse foran, men et solid baksete der en øket akselavstand faktisk gjør det mulig å sitte behagelig, og – som Fords folk antyder – ”siden dette er en bil vi regner med vil appellere til ungdommen, kan det jo være at våre nye kunder finner ut at baksetet kan brukes til det deres foreldre i sin tid brukte baksetet til”. Det får være grenser for nostalgi, men et 1000 W Shaker-system kan eventuelt hjelpe deg med å holde takten.

Bilen kommer til kundene etter sommerferien, den skal bygges i Flat Rock-fabrikken i Michigan, side om side med Mazda6 forresten, og i første omgang er det bare coupé-utgaven som skal selges. Heller ikke blir Cabrioleten vist i Detroit i år, det ser ut som om planen er at den skal presenteres rett før lanseringen for publikum. Og siden den åpne ventes å komme seks til åtte måneder etter coupéen, må vi kanskje vente til neste års Detroit før vi møter den..

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside