Det er vel ikke noe som symboliserer rå muskelbiler som Shelbys Cobra. Carroll Shelby var ikke den første som puttet store amerikanske motorer i forholdsvis ryddige europeiske chassiser, men han var den første som gjorde det så ettertrykkelig at det ga gjenlyd over hele verden. Og skaffet ham en jobb som Fords racingansvarlige, som klarte å knuse italienerne i noe av det de kunne best:: vinne 24-timeren på Le Mans.

Shelbys karriere er nesten enda mer eventyrlig enn Cobraens. 81 år gammel i dag, født i Texas og bodd i Texas nesten hele sitt liv. Da han trente til krigsflyger i 1941, brukte han mesteparten av tiden i luften til å bombe kjæresten med love letters. Etter krigen startet han hønsefarm. Den første ladningen broilere tjente han 5000 dollar på, den neste gruppa døde på vaglene og han gikk konk.

Drømmebil
I begynnelsen av 50-årene begynte han å kjøre bilrace, han hadde noen av decenniets mest spektakulære uhell og kjørte ikke sjelden med armen i gips og hånden tapet til rattet. Årets Navn i Sports Illustrated både i 1956 og 1957. I 1959 vant han Le Mans sammen med Roy Salvadori i en Aston Martin og tre år etter – forteller han – kom navnet Cobra til ham i en drøm.

Den første Cobraen bygget han opp hos det nystartede Shelby American i Venice, California, i 1962. Racingsuksessen gjør at Ford kontakter ham, de får liksom ikke Mustang til å gå som de hadde håpet – ut av det kom først GT 350 som førte til at Shelby overtok hele racingprogrammet. GT 40 vant første gang på Daytona i 1965. 16 måneder senere kunne Henry Ford II se at hans GT40-biler krysset mållinjen på Le Mans som nummer 1, 2 og 3.

Så la Ford racingen på hylla, Cobra begynte å bli utdatert, Shelby begynte å markedsføre sin Chili mix og han og Ford skrek stygt til hverandre da forholdet ble oppløst i 1970. Han jobbet litt med Chrysler, saksøkte Ford et par ganger for at de brukte ”hans” modellbetegnelser, hjalp til med å utvikle Viper, og bygde vel den første prototypen i 1989. Året etter fikk han nytt hjerte – han synes selv det er ganske morsomt at det kom fra en virkelig Las Vegas gambler – bare 38 år gammel, men det fikk ham til å starte en stiftelse som jobbet for hjertetransplantasjoner for barn. I 1992 var han stolt til stede da Chrysler introduserte Viper på Los Angeles utstillingen,

Og så forteller Edsel Ford II at på Pebble Beach i 2001, snakket han med Carroll Shelby og sa at nå måtte de legge alt gammelt grums bak seg – ”det er på tide at vi begynner å se fremover igjen”. Året etter var Shelby en del av Fords Dream Team, og jobbet intenst på Fords nye GT – trodde vi.

Prosjekt Daisy
Nå får vi vite at hovedoppgaven hans var å bestyre prosjekt Daisy, som altså avslørte seg på Detroit-utstillingen som en praktfull 2-seters roadster, helt i den 42 år gamle Cobraens ånd, men ikke antydninger til pinlig retro-sentimentalitet her nei.

Det er foreløpig ikke gitt signaler om produksjon, men slik bilen er bygget opp skal man ikke se bort fra at det blir en ganske eksklusiv serie av denne også. Den er nemlig bygget på det samme grunnlaget som GT er bygget opp på. Men her har man fått motoren flyttet fra rett bak føreren til rett foran (hvem kan se for seg en sentralmotorisert Cobra?).

Og det er ikke en hvilken som helst motor. En V10 klump, fra dens 6,4 liter kommer det 605 ganske håndterbare hestekrefter. Det får ikke hjelpe at Chryslers ME4-12 hevdes å ha litt raskere akstid, null til hundre på 4 sekunder for Cobraen høres bra nok ut det. Toppfarten ligger på ca 350 km/t – og glem sideruter og slike ting som kan hjelpe på strømlinjene. Her er det rå kraft som leverer. (”Og med en kompressor er det ikke noe problem å få den over 700 hester” trøster Chris Theodore som er sjef for Fords spesialbiler.)

På utstillingen gjentok selvfølgelig Fords folk at det ikke var produksjonsplaner for den, men de hørtes ikke veldig overbevisende ut. Designsjefen J. Mays gikk så langt som å si at ”Dersom den får samme oppmerksomhet som GT fikk da vi viste den som konsept for noen år siden, er jo alt mulig”. Forholdsvis selvfølgelig, skulle vi mene.

Rå som originalen
Bilen selv er det ikke mye å si om. Den er rå som originalen, Shelby selv forkastet den første fronten fordi det var for lite Cobra over den – men nå virker han fornøyd, han nektet designerne å legge inn tøv som radio eller sideruter, eller en topp – resultatet er en vekt på under 1500 kg. Og han insisterte på maks motor innenfor den akselavstanden de hadde til rådighet.

”Bra jobba” sier han om ingeniørene i dag. Og han føyde til ”at jeg innbiller meg ikke at jeg vil ha stor betydning for de bilene Ford bygger i dag, men allikevel – det føles nesten som å komme hjem igjen, og det kjennes bra” samtidig som han klaget litt over de 30 forskjellige medisinene han måtte holde orden på hver dag for å holde blodtrykket under kontroll og hjelpe immunsystemet.

Men selv om han kaller seg selv en gammel mann, kjører han fremdeles alt for fort, bruker litt for store hatter og var fremdeles et stort sentrum i desember-julebordet for Orange County Cobra Club. Han var ikke noe mindre fluepapir da Ford kjørte sitt overraskende Cobra-party i Detroit. Da var det helt klart at legende ikke bare var tilbake, legenden boblet.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside