Først publisert i BIL 5 - 2003.

Med en startpris på 370.000 kroner er ikke C-Klasses rimeligste stasjonsvogn noe for dem som kjøper bil på billigsalg og som vil konkurrere om å ha den rommeligste bilen i gata - C-Klasse T er en rommelig mellomklassebil, men fokus ligger ikke på plassutnyttelse. Komforten har derimot blitt viet stor oppmerksomhet og søker du en bil for komfortabel transport er dette et godt alternativ.

Støynivået er behagelig, og vesentlig forbedret i forhold til hvordan det var i C-Klasse med de gamle rekkefirerne. Den nye motoren med to balanseaksler støyer mindre over hele turtallsregisteret. Tidligere kunne en kvi seg for å dra turtellernåla opp på rødmerket, nå vipper den stadig opp på øvre del av turtallskalaen uten at verken sjåfør eller passasjerer reagerer på høyt støynivå. I så måte har Mercedes endelig fått de motorene denne bilen må ha for å kunne konkurrere med de firesylindrede BMW 3-serie modellene. Bare en svak surring fra kompressoren avslører at Mercedes-fireren har overlading, men dette er så beskjedent at det ikke har noe å si for komforten.

Hjulstøy er ikke noe problem, i hvert fall ikke for vår testbil som stod på Nokian Hakkapeliitta Q. De er myke og sørger for at veistøyen på grov asfalt er minimal. Støynivået vil nok gå opp når sommerdekkene kommer på, og med utstyrspakke + er lettmetallfelger og 205/55VR16 standard, men uten at det blir direkte sjenerende. C-Klasse har nemlig et lunt støybilde og oppleves som komfortabel også når det gjelder hjulstøy.

God komfort
Fjæringskomforten er lagt på den myke siden, og vår testbil krenger litt mer enn vi hadde ventet i brå manøvre. Men med de myke vinterdekkene er bilen helt uegnet til noen form for brå manøvre enten de kommer som følge av litt sportslig kjøreinnsats eller behovet for en kvikk unnamanøver. I slike tilfeller er det godt å ha elektronisk støtte i form av den elektroniske stabilitetskontrollen. Den korrigerer ikke bare inn tendenser til over- og understyring, den drar også hastigheten ned på et sikkert nivå. Du blir fort vant til de myke dekkenes dårlige grep på bar vei, men for den som kjører mye på bare hovedveier og gjerne vil ha litt mer av C-Klasses kjøreegenskaper, bør en ikke velge de mykeste vinterdekkene.

Kjøreegenskapene er konsekvente, og med 143-hesteren har ikke C-Klasse mer krefter enn at den tøyler dem uproblematisk. På isglatte vinterveier er antispinn og stabilitetskontrollen god å ha i bakhånd, og Mercedes har jobbet med den elektroniske styringen slik at elektronikkens inngripen ikke lenger kommer som et sjokk, noe som gjør at den føles sikker også på skikkelig vinterføre. Bare styringen gir litt grunn til usikkerhet – vi savner litt bedre styrefølelse og kontakt med forhjulene.

C 180 T er vesentlig mer dynamisk enn vi har vært vant til fra Mercedes, en utvikling som har kommet gradvis de siste årene og som har vært nødvendig for å trekke yngre kjøpere. Likevel er den litt trauste Mercedes-følelsen der, noe de som har vært trofaste Mercedes-kunder sikkert setter pris på.

Moderne interiør-design
Førermiljøet og interiøret er moderne og tiltalende både når det gjelder design og materialvalg. Mercedes har greid å modernisere seg også på dette området, men likevel beholdt identiteten. De fleste som har litt fartstid i Mercedes vil ikke ha problemer med å kjenne seg igjen. Blant annet har de beholdt den store hendelen for blinklys/vindusvisker som gjør at du må ta hånden av rattet for å slå på vindusviskerne permanent. Sammen med en automatisk vindusviskeraktivering som ikke helt ville bestemme seg for hvor ofte/sjelden den skulle slå er det en dårlig løsning.

Når du har greid å orientere deg er førerplassen oversiktlig. Men den krever litt tid, det er mange brytere å holde orden på. Instrumenteringen har et meget oversiktlig speedometer plassert mellom turteller og tankmåler, mens kjørekomputeren er plassert i bunnen av speedometeret. Kjørekomputeren presenterer litt for mange data samtidig og er litt for tidkrevende å lese, men underholdningsverdien er stor når du har så mye informasjon å velge mellom.

Mye benplass foran
Setene er av den faste typen, akkurat som vi er vant til fra Mercedes. De gir god sidestøtte til både lår og rygg. Sitteputen har justering av vinkelen og sammen med fireveis regulering av rattet ligger det til rette for at de fleste bør kunne finne en god og riktig kjørestilling. Med automatgear er det alltid lett å finne en god kjørestilling. Som regel er det avstanden til clutchpedalen som dikterer benplassen. Her er det rikelig plass både til å strekke ut bena og til skotøyet. Med førersetet i bakerste posisjon er det hele 123 cm fra fothvileren til seteryggen, det målet er det ikke mange i denne klassen som matcher. Men er du så kravstor til plass må du ikke regne med at noen kan sitte bak deg. Med førersetet helt bak er det nemlig ikke mulig å få tredd bena mellom baksetets sittepute og forseteryggen.

C-Klasse er ikke blant de rommeligste i klassen, men oppleves heller ikke som liten. Men med en 175 cm lang sjåfør ved rattet er avstanden mellom for- og bakseterygg 67,0 cm, i Mondeo og Passat er det samme målet 80 og 79 cm. Heller ikke kupébredden imponerer når vi sammenligner med de to konkurrentene. Takhøyden er derimot god, og i bagasjeavdelingen har Mercedes gjort en god jobb. Bagasjerommet er praktisk innredet og bakseteløsningen er også praktisk og gir mye ekstra plass når bakseteryggen legges ned. Hvis du er på jakt etter mye plass er det ikke sikkert dette er riktig bil, men den fleksibiliteten som ligger i stasjonsvognløsningen gjør C-Klasse stasjonsvogn til en anvendelig og praktisk bil.

Sterk og arbeidsvillig motor
Med 143 hk til rådighet oppleves ikke C 180 som overmotorisert, men den er kjapp nok og våre akselerasjonsmålinger fra 0 til 100 km/t viste at den har fraspark nok til lett å holde følge i travel trafikk. Med automatgear er det lett å utnytte motorens krefter uansett hastighetsnivå. Normalt sjalter automatkassen mykt, men under belastning og litt brå gassbruk kan gearskiftene av og til bli litt hakkete, men uten at dette vil oppleves som noe problem. Gearkassen har et sjalteprogram som utnytter motorens trekkraft på lave turtall godt,og bidrar sånn sett til et moderat bensinforbruk. Ved normal kjøring uten lange turer lå forbruket på mellom 0,75 og 0,85 l/mil, men med litt hard bruk av gasspedalen er fabrikkens byforbruk innen rekkevidde og 1,24 l/mil er ikke imponerende.

På langkjøring kan C 180 Kompressor kjøres billig, kvikt og behagelig. Den flate dreiemomentkurven med maks dreiemoment mellom 2500 og 4200 o/min gjør at motoren egentlig kan kose seg på moderate turtall, men likevel levere krefter nok i bakkene. Gearskiftene kan du lett provosere frem med gasspedalen, og følsomheten her er meget god og gjør at du kvikt kan hente frem et lavere gear uten å måtte ty til kickdown. Dermed blir kjøringen smidig og behagelig både for sjåfør og passasjerer.

Med en prislapp på 370.000 kroner er ikke dette noen billig bil, men den har mye utstyr – ikke minst når det gjelder sikkerhet, og da både passiv og aktiv sikkerhet. Den har dessuten kommet godt ut av kollisjonstester og er blant det sikreste du kan velge i klassen. Sånn sett er prisen akseptabel.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside