Først publisert i BIL 5 - 2002.

Mercedes har fått orden på designen nå. De elegante linjene løfter nye E-Klasse flere hakk i forhold til den trauste forgjengeren. Med mer innsving både foran og bak virker nykommeren også mindre og nettere enn den avtroppende modellen. Men det går ikke ut over plassen og i likhet med forgjengeren er det ikke bare drosjeeierne som liker E-Klassen, drosjekundene er like begeistret. I alle fall hvis det er bare to personer som skal i baksetet. Her er det benplass i massevis, selv med forsetene i bakerste posisjon, noe som gir enorm benplass foran, er det litt benplass igjen til baksetepassasjerene. Takhøyden er også god. Utformingen av baksetet begrenser derimot plassen en del. Baksetet er nemlig utformet som en toseter, og den midterste plassen er ikke god å sitte på.

Vi forventer god romfølelse og store avstander forover i en såpass stor bil som dette. Men E-Klasse er overraskende intim. Med mine 175 over bakken sitter jeg nærme dashbordet, og langt fremme i bilen. Jeg får nesten følelsen av at det er litt trangt. Mercedes har tydeligvis tatt hensyn til at EKlasse skal passe lange personer.Skyver jeg setet 5 cm lengre bak får jeg et mer normalt forhold til omgivelsene, og benplassen for eventuelle baksetepassasjerer er fortsatt rikelig. Når førersetet er der jeg må ha det for å ha kontroll over pedalene, er avstanden mellom for- og bakseterygg hele 76 cm. Skyver du førersetet helt tilbake er avstanden fra venstrefotens fothviler til forseteryggen hele 122,5 cm, nesten 10 cm større enn i de fleste mellomklassebiler.

Bagasjeplassen er det heller ikke noe å utsette på. Bagasjerommet er ryddig og lett å utnytte og velger du et dekkreparasjonssett i stedet for reservehjul har du også god plass under bagasjeromgulvet. Mercedes bruker innvendige hengsler til bakluken, men de er trukket godt ut til sidene og skjult av sidepanelene. Luke i bakseteryggen og skipose koster 1970 kroner, og ønsker du nedfellbar bakseterygg er pristillegget 4710 kroner.

Praktisk og elegant
Det er ikke bare E-Klasses eksteriørdesign som minner mye om S-Klasse, også interiøret er svært så tett opp til S-Klasse-interiøret med det bølgende dashbordet. Det er vesentlig mer elegant og tiltalende enn den tunge og trauste interiørdesignen i forgjengeren. Med tanke på alle de fargevalgene en har, var ingen i testlaget direkte imponert over valget av farger i vår testbil, interiøret var grått og kjedelig.Til tross for at Mercedes-ingeniørene har pakket mange funksjoner inn i førerplassen og det er lett å bli litt overveldet ved første møte, er førerplassen relativt enkel å finne ut av. Den store hendelen på venstre side av rattstammen er der fortsatt og har alt fra lys- til vindusviskerbryter, og er fortsatt like upraktisk. Ved at vindusviskerne nå har regnføler som standard og derfor vil starte automatisk, er hendelen litt mindre upraktisk enn tidligere. Ulempen med Mercedes’ intervallvisker med regnføler er at den kjører vindusviskerne opp på maksimal hastighet når du slår på vindusviskerne på intervall. Det er irriterende den tiden det pågår, men den henter seg etter en stund inn igjen og viskerne går over på et mer normalt intervall.

Klimaanlegget er automatisk, men kan også betjenes manuelt med et oversiktlig betjeningspanel høyt oppe på midten av dashbordet. Ønsker du fullautomatisk klimaanlegg med firesoners temperaturregulering og kullfilter, koster det 7550 kroner. Den innebygde radio/kassett/CD-spilleren har fått en sentral plass på midten av dashbordet og CD-spilleren er skjult under et deksel foran gearspaken. I dekselet er bryterne for ESP, setevarmere, nedfelling av hodestøttene bak og sentrallåsen plassert og dekselet åpnes og lukkes med et lett trykk på den midterste knappen under bryteren for nødblinklys. Det hele er elegant og enkelt å finne ut av og førerplassen gir ikke bare et påkostet preg, den virker også gjennomtenkt.

God kjørestilling
Men det er småting å sette fingeren på. Flere av våre testere klaget på at hendelen for regulering av setet i lengderetningen lå mot høyre legg, og Mercedes kunne med fordel kuttet lengden på hendelen noen cm. Setene har fast stopp, og sånn sett kunne sittekomforten vært bedre. Men med høyderegulering av førersetet, mulighet til å justere sitteputens vinkel og fireveis regulering av rattet vil de fleste kunne finne en god kjørestilling og sittestilling. Hodestøttene foran kan trekkes forover slik at de gir god støtte til hodet. I høyre forsete er det en føler som kjenner om det er passasjer der eller ikke og høyre kollisjonspute kobles ut hvis setet er tomt.

E-Klasse har en tydelig instrumentering, med blant annet kjørekomputer, utetemperaturmåler, radioinformasjon og tekstvinduet som er midt i speedometeret videreformidler også feilmeldinger fra motorstyringen. Skulle en sette fingeren på noe må det være at du får litt for mye informasjon på en gang når du har kjørekomputeren oppe og at det tar litt for lang tid å finne den informasjonen du er på jakt etter. Det er såpass lett å bla i menyen at det føles sikrere å bla fram en informasjon om gangen enn å lese seg fram blant all informasjonen som nå presenteres samtidig.

Femtrinns automatkasse er standard i E-Klasse,og E240 kan dessuten leveres med sekstrinns manuell gearkasse med sekvensielt gearskift og automatsjalting, en løsning som koster 9603 kroner. Automatkassen fungerer utmerket så lenge du kjører mykt. Under akselerasjon sjalter den mykt og nesten umerkelig opp gjennom gearene. Ved kraftig akselerasjon henger den også godt med, men gearskiftene er ikke like behagelig lenger, og spesielt hvis du slipper gassen brått i lav hastighet oppleves sjaltingen som rykkete.

Kjører du i Drive vil gearkassen normalt starte fra stillestående i andregear, forutsatt at du ikke bruker kickdown. Det kan bli litt vel voldsomt å bruke kickdown ved start fra stillestående. Det er en bedre løsning å sjalte manuelt og starte i førstegear.Manuelt gearvalg gir mer kontroll helt fra starten, og skulle du dra turtellernåla til rødmerket vil gearkassen selv sjalte opp til neste gear.

Sterk V-sekser
Den heter E240, men motoren er, som den var i forgjengeren, på 2,6 liter. V-sekseren er modernisert på en rekke punkter, noe som har gitt en effektøkning 170 til 177, mens maks dreiemoment er 240 Nm som før, men dreiemomentkurven er flatet ut litt. Du hører ikke mye til V-sekseren i E240,den går stille på alle turtall. Selv under akselerasjon ved turtall opp mot 6000 o/min er lydnivået fra motoren moderate 70 dBA.

Trekkraften er god over hele turtallsregisteret og med litt snill omgang med gasspedalen jobber motoren uanstrengt i femtegearet uten trang til å ty til fjerdegearet i bakkene. Et lite raskt trykk på gasspedalen, og fjerdegearet legges inn raskt og smidig. Skal du ha skikkelig skyv i akselerasjonen må du la turtellernåla danse over 4000- merket, og for å ha full kontroll er det da best å ligge i manuell sjalting. En sportslig kjørestil er ikke denne gearkassens styrke, noe som er litt synd, V-sekseren har nemlig fraspark så det holder.

Mercedes har valgt å utstyre alle sine modeller med stabilitetskontroll og antispinnregulering. Noe E240 neppe hadde greid seg uten. Allerede på litt våt asfalt blir den skikkelig sladdevillig hvis du skulle finne på å slå av stabilitetskontrollen. Hvordan den ville takle vinterføre uten antispinnregulering tør vi ikke tenke på. Men nå er stabilitetskontroll standard, og du skal gjøre mye galt for å få en E240 til å spore av. For stor fart inn i svingen kan den ikke gjøre noe med, men alle antydninger til under- eller overstyring takler den overbevisende effektivt. Stabilitetskontrollen griper inn mye mykere i E240 enn i tidligere Mercedeser og du får ikke de samme brå reaksjonene i bilen.

God komfort
Dette er ingen sportsbil, og fjæring og demping er balansert for god komfort. Styringen er presis, men heller ikke den med noen sportslig karakter. Rask svingkjøring takler E240 likevel overbevisende rolig og stabilt. Den krenger moderat og veigrep er ikke noe problem. Komforten på dårlig vei er god, men du kjenner at enkelte skarpe kanter slår litt hardt og det finnes nok biler som smyger seg behageligere over de skarpe ujevnhetene. Men tar vi kjøreegenskapene og komforten under ett er det få som matcher E240.

Støykomforten er også god, selv om vi hører en del støy fra hjulene. Motoren hører du nesten ikke og vindstøy er heller ikke noe du legger merke til. Det er bare på grov asfalt at hjulstøyen er merkbar i slik grad at du legger merke til den. På slett asfalt kjører denne bilen veldig stille.

Mercedes har vært flinke til å ta i bruk ny teknologi, og noen ganger fungerer det utmerket. Nye E-Klasse har Sensotronic bremsesystem. Bremsepedalen er en elektronisk bryter som aktiviserer det hydrauliske bremsesystemet. Ved at bremsesystemet står under trykk hele tiden skal en raskere oppnå full bremsevirkning.Normalt merker du ikke noe til det elektroniske bremsesystemet. Pedalfølelsen er god og det er lett å dosere ut bremsekraften til du ligger på grensen til blokkering. Bremseeffekten er det ikke noe å utsette på, og bremselengder på drøyt 24 meter fra 80 km/t er meget bra. Men bremsene i vår testbil fungerte ikke helt optimalt. Under bremseprøvene ble vi overrasket over sen bremsevirkning ved første bremsing. Bremsepedalen hadde lang vandring og bremsene tok sent. Ved andre gangs bremsing tok bremsene umiddelbart og imponerende raskt. Kjørte vi så en stund uten å bruke bremsene før vi igjen foretok en panikkbremsing, fikk vi igjen forsinket bremsevirkning. Vi kommer tilbake til dette i neste Bil, når vi får en tilbakemelding fra importøren.

Mye utstyr
E240 er akkurat passe motor til E-Klasse og det er ikke lett å finne en mer komplett bil enn dette. Så er det da heller ikke noe å utsette på prisen. Vår testbil koster drøyt 610.000 kroner, noe som blant annet inkluderer tillegget for Elegance utstyrspakke til 16.950 kroner. Det kan bli vesentlig dyrere enn dette. Mercedes har en lang liste over fabrikkmontert tilleggsutstyr og selvfølgeligheter som skinnseter koster 17.440 kroner, navigasjonssystem koster fra 16.410 kroner, mens distansekontroll til forankjørende koster 22.090 kroner og panoramasoltak koster 17.500 kroner. Vips er prisen 684.090 kroner, men du må jo også ha mobiltelefon og den koster 9410 kroner. En E-Klasse kan bli dyr, akkurat så dyr du vil. Vil du ha billig bil kan du se andre steder. Det er ikke sikkert at en Camry 2.4 er noen dårligere bil, den er blant annet omtrent like stor og nesten like rask som en E240, og den er mer enn 200.000 kroner billigere.

Men skal du ha den nyeste teknologien og er villig til å betale for det, er det Mercedes E-Klasse som gjelder. Før BMW kommer med en ny femmer er det vanskelig å se hvem som kan utfordre E-Klasse. Dette føles robust og luksuriøst.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside