Først publisert i BIL 12 - 2002.

Da vi i sommer testet Mazda6 2.0 mot de argeste konkurrentene var det en skikkelig opptur sett fra Mazdaens ståsted. Fra å være litt traust og kjedelig er Mazdas mellomklassebil blitt en bil med snert i linjene,et moderne interiør, og ikke minst med kjøreegenskaper og komfort på et høyere nivå enn vi har vært vant til fra den kanten.

Den firesylindrede toliteren overbeviste også i form av både gode ytelser og moderat bensinforbruk. Men hos forhandlerne er det 1,8-literen de setter sin lit til. Den har en riktigere pris, og i dette segmentet er det viktig. Vår testbil koster 257.900 kroner,men du kan få en Mazda6 1.8 stasjonsvogn til under 250.000 kroner.

Motoren er i utgangspunktet identisk med toliteren,men ved å redusere boringen fra 87,5 til 83 mm er sylindervolumet redusert til 1798 ccm. Effekten er redusert til 120 hk og dreiemomentet til 165 Nm. Dette er samme motor som Ford bruker i Mondeo 1.8,og da med 110 og 125 hk.

1,8-literen henger ikke med toliteren når det gjelder trekkraft og akselerasjon. Du merker at du må bruke fjerdegearet litt hyppigere, men uten at bilen oppleves som undermotorisert. Selv med fire voksne og litt bagasje henger 1,8-literen godt med, men den krever da naturlig nok litt mer hardhendt bruk. Akselerasjonen er fullt ut tilfredsstillende. 0 til 100 km/t går unna på 10,9 sekunder, bare et sekund tregere enn for toliteren vi testet i sommer. Og akselerasjonen i de tre lengste gearene er også fullt ut tilfredsstillende, men det er lett å ty til tredjegearet ved forbikjøringer. Motoren går stille ved normal landeveiskjøring, men har litt hard gange under akselerasjon, og på tomgang vibrerer den litt.

Gearkassen har god spredning på gearene, med lett og presis sjalting, og sammen med en clutch som er lett å dosere bidrar dette til at Mazda6 oppleves som lettkjørt. På langkjøring går 1,8-literen svært rimelig, og et snittforbruk på rundt 0,67 med litt aktiv kjøring på langtur er akseptabelt.

Dette er en utmerket langtursbil. Fra førerplassen oppleves den som komfortabel og rommelig. Kjørestillingen er god, du sitter dessuten godt i seter som gir god støtte under lårene og god sidestøtte. Førersetet har høyderegulering og seteryggen reguleres trinnløst med et ratt. Regulerbar korsryggstøtte er standard og rattet har fire-veis regulering.

Førerplassen er elegant og funksjonell. Alle funksjoner du bruker under kjøringen er lett tilgjengelig og godt merket. Betjeningen av radioen kunne vært enklere, den har litt for mange og for like knapper. Radioen er forberedt for å kunne kompletteres med original CD- eller/og kassettspiller.

Det automatiske klimaanlegget er også enkelt å bruke og holder jevn temperatur i kupéen. På toppen av dashbordet, over de tre friskluftdysene, finner du tekstvinduet til radioen og klimaanlegget. Her er det også mulighet for å vise utetemperatur,og kjørekomputeren som viser snitthastighet og snittforbruk finnes også her. Mazda6 har et nøkternt men elegant interiør, og de lyse fargene i vår testbil er innbydende, men upraktiske ved at flekker synes godt.

Ellers er interiøret praktisk, med tilstrekkelig mange smårom til at du får plassert det meste av det du har rundt deg for å trives i bilen. Mellom setene er det en rommelig koppholder, et myntrom er plassert til venstre for rattet, og på toppen av dashbordet er det også et forholdsvis stort rom.

Mazda6 er rommeligere enn designen antyder. Både for- og baksetepassasjerer har god plass, men uten å være størst i klassen. Både Passat og Mondeo kan rutte med mer kupéplass. Bagasjeplassen er god. Bagasjerommet er dypt også når baksetet er i bruk, og det er god bredde mellom hjulhusene. Bakluken skråner litt,men det er først merkbart når du laster helt til taket. Bakluken er trukket godt ned i støtfangeren og Mazda6 har derfor meget gunstig høyde på lasteterskelen.

Bakseteløsningen er enkel i bruk - den enkleste i denne klassen så langt. En hendel på hver side i bagasjerommet brukes for å løsne bakseteryggen. Når den er løsnet vipper den forover, samtidig som sitteputen skyves forover. Seteryggen legger seg så oppå sitteputen, og vips så har du flatt gulv helt frem til forseteryggene. Har du forsetene helt bak, kan det hende at du må ta av hodestøttene før du vipper frem bakseteryggen, men normalt vil du kunne legge sammen baksetet uten å gjøre annet enn å dra i ett eller begge håndtakene i bagasjerommet.

I bunnen av bagasjeromgulvet ligger et nødreservehjul, oppå dette er det plassert et deksel med flere smårom som du kommer til ved å vippe bort selve bagasjeromgulvet. Også i hver side bak er det små rom for oppbevaring av småting.

Motoren går relativt hardt, men støynivået er likevel moderat. Det samme gjelder også for hjulstøyen. Den oppleves som hard, spesielt på grov asfalt, men uten at det gir seg store utslag på våre støymålinger. Etter lengre tids kjøring er ikke støynivået noe problem selv om støyen hele tiden er hørbar.

Fjæringskomforten er god, og Mazda6 takler alle typer ujevnheter meget godt og flyter behagelig over de store ujevnhetene. Men en typisk glider er den ikke, den følger veien mer enn for eksempel Passat som har en tendens til å bli litt flytende over de store ujevnhetene. Denne bilen har en mer sportslig karakter, og er nærmere Mondeo enn Passat på dette området.

Styringen er presis og lett, og balansert for god styrefølelse. Det er lett å trives i denne bilen på svingete vei, og du skal kjøre ganske så offensivt før du når grensen for hva den vil være med på. Den får du i første omgang i form av en følbar understyring. Ved normal landeveiskjøring vil du neppe oppleve under- eller overstyring som noe problem, men i unnamanøveren ble overstyringen svært så merkbar. Mens Mazda6 føles fast og sportslig ved små svingutslag, blir den myk når den skal loses gjennom vår unnamanøver, og svarer med en merkbar overstyring. For en kvikk sjåfør er det uproblematisk, Mazda6 er nemlig svært letthåndterlig,men en urutinert sjåfør vil få det travelt. Mens Mazda6 med to liters motor har stabilitetskontroll som standard er ikke dette tilgjengelig i kombinasjon med 1,8-literen – det burde det være.

I vår test av toliteren imponerte bremseegenskapene. Stasjonsvognen bremser like effektivt, og har meget gode bremseegenskaper også fra hastigheter langt over de vi normalt ferdes i her hjemme.

Vår testbil er en 1.8 Exclusive, mens Comfort er laveste utstyrsnivå for Mazda6. I forhold til rimeligste modell har Exclusive blant annet cruisekontroll, radiobetjening på rattet, kjørekomputer, automatisk klimaanlegg, oppvarmede forseter, og skinntrukket ratt for å nevne det viktigste. Prisforskjellen mellom 1.8 Comfort og 1.8 Exclusive er liten,og det virker umiddelbart som de 9000 kronene Exclusive koster mer er vel anvendte penger. For å få stabilitetskontroll, antispinnregulering og bremseassistent må du velge 2.0 motor, det øker prisen med 36.000 kroner.

Mazda6 1.8 Exclusive er en bil det er lett å leve med. Den er morsom å kjøre, har en elegant og moderne design, og ikke minst er stasjonsvognutgaven svært praktisk ved at den har et rommelig bagasjerom og en ultraenkel bakseteløsning. Dette er en sterk utfordrer til de etablerte stasjonsvognene i mellomklassen.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside