Første gang jeg kjørte en brenselcellebil fra Mercedes steg jeg inn i en stor varebil. Hele varerommet var fylt av apparatet, det veide 800 kg og var totalt ubrukelig. ”Dette tror vi på” sa optimistene.

Dette var vel ca 10 år siden. Allerede i 1997 hadde de klart å pakke produksjonsanlegget inn i en A-Klasse. Nytt var blant annet at bilen produserte sitt eget hydrogen underveis, fra methanol.

Mange generasjoner senere er vi nå ved B-Celle. Som navnet antyder: en B-Klasse, med samme sandwichgulv som A-Klasse (og Multipla) skreddersydd for gassflasker eller andre alternative drivstoffer. Den nye modellen er det egentlig ikke særlig mye å si om: den har prestasjoner akkurat som man venter av en slik bil, enten den går på bensin eller diesel (eller hydrogen da) – 100 kW er 100 kW uansett hvor de kommer fra og et dreiemoment er et dreiemoment, inne i bilen merker man ikke at det blir tatt opp ekstra plass til lagring for noe som helst, og den har en rekkevidde på nesten 400 km – hvilket er litt mindre enn normalen.

Med andre ord, bortsett fra at bilen krever en annen infrastruktur for påfyll enn det vi har i dag er den fullstendig brukbar og møter de fleste av dagens mangfoldige kundekrav. Og, for å understreke at ting skjer, to uker før Geneve åpnet presenterte Linde, med Wolfgang Reitzle (ex Fords luksusbilavdeling PGA) i spissen oss for fremtidens hydrogenstasjoner.

Jeg sier ikke at hydrogen er svaret på alle miljøproblemer og at løsningen er rett rundt hjørnet, jeg sier bare at hybrid er en utrolig blindvei. Gi meg en bil der motoren har et kompresjonsforhold på 12:1 (som Audi hadde for 25 år siden) og som har start-stopp og som har en boost-funksjon fra regenerativ bremsing og jeg skal hoppe begeistret rundt og ønske velkommen. For da er jeg kvitt 300 kg kostbare, miljøkompliserte batterier og komplisert elektronisk styringsutstyr slik man finner på hybridene, men har fått dens mekaniske fordeler. Når disse elementene finnes på hybriddrift hvorfor kan det ikke leveres på en vanlig bil?

Nå påstår jeg ikke at Mercedes holder seg for god til å lefle med hybridgråtekonene. I den klassen har de faktisk et samarbeide med – av alle – hydrogenforkjemperen GM. Mens når det gjelder brenselceller samarbeider de med Ford, som begynner å bli ganske hybrid-sleipe de også. Moroa er at Daimlerchrysler nå konkurrerer med GM om å bli verdens hydrogen-mester. Akkurat nå leder de med 180 patenter og –søknader, og med flere enn 100 hydrogendrevne kjøretøy i drift over hele verden. Hybrid-folket konkurrerer ikke om annet enn sentimentale, tøvete overskrifter.

Og når to kjemper som GM og Daimlerchrysler slåss så intenst på et så spennende område kan det bare bety at utviklingen akselereres. Da vil hybriden i bilhistorien bli behandlet som dampbilen. Doble var faktisk en glimrende luksuslimousine i sin tid den også, akkurat som Lexus RX 400h er i dag.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside