Først publisert i BIL 10 - 2001.

V-sekseren maler tilfreds og er nesten ikke hørbar ved moderate 2000 o/min, og Jaguaren får gjøre det den er best til – nemlig å kjøre langt. Ujevnhetene svelges effektivt og kontant, og gjør at kontakten med veien mer direkte enn jeg hadde ventet. Den behagelige flyten er bare til stede over de største ujevnhetene. De skarpe ujevnhetene takler Jaguaren kanskje mer kontant enn jeg foretrekker. Det er ikke noe hjelp å få fra de fastene setene heller, og på dårlig vei er du ikke et øyeblikk i tvil om veiens beskaffenhet.

Treliteren under panseret har krefter i massevis og jeg forstår godt at Jaguar valgte å gå for firehjulsdrift fremfor forhjulsdrift. 231 hk og 279 Nm gjør noe med styringen, og selv om X-Types styring heller ikke er helt upåvirket er den snillere enn de fleste forhjulsdrevne biler med drøyt 200 hk. Hjulene søker ut av hjulsporene, men uten at det blir slitsomt. Jeg er glad for at Jaguar Norge har valgt 16-tommers originaldimensjon i stedet for de 225/45ZR17 denne bilen opprinnelig sto på.

Balansert mot bakhjulsdrift
Det er mulig at veigrepet lider litt, men selv om understyringen kommer litt tidligere enn jeg hadde ventet, er det grep i massevis. Det er mer sjåførens feil enn bilens når svingene blir for skarpe og styringen blir lett. Går du over grensen er stabilitetskontrollen effektivt og kjapt inne og “henter” deg inn igjen. Den beste og sikreste oppskriften er fortsatt å gå rolig inn og så gå på gassen ut av svingen. Den metoden takler Jaguaren utmerket. Med 60 prosent større moment på bakhjulene enn på forhjulene, får du samme styrehjelp som du normalt vil forvente i en bakhjulsdreven bil. Det burde gjøre X-Type enkel å håndtere på vinterføre. Styreresponsen og styrefølelsen er førsteklasses, men i svingene merker en at dette ikke er noen lettvekter. Selv om V-sekseren er en moderne og lett konstruksjon er den tung og dette er ikke en bil du kaster lett og hendig inn og ut av svingene. De lange og åpne svingene takler den derimot overbevisende stabilt og lett, selv når veien ikke er helt slett.

Jeg når igjen et vogntog og ved første sikre anledning gir jeg gasspedalen et lett og rask dytt. Femtrinnskassen er nede i tredje og sekseren blir hissigere i lyden. Akselerasjonen er nydelig, og forbikjøringen går kjapt og udramatisk. Gassresponsen er det ikke noe i veien med. Våre målinger viser at 70 til 100 km/t går på 4,9-sekunder med kickdown. Da er tiden er målt fra en trår på gasspedalen og gearskiftet fra femte- ned til andregear er med!

Nydelig motor og gearkasse
Jeg fant raskt ut at jeg ikke trenger andregear for å kjøre forbi, det blir bare masete. Det går nesten like raskt hvis en unngår kickdown, og det gjør du ved å gi gasspedalen er raskt dytt. Gearkassen går da i tredje- i stedet for en rask tur innom andregear. Dette er mye behageligere.

Automatkassen sjalter nydelig så lenge den står i Drive, men jeg er ikke like imponert over gearskiftene når den sjaltes manuelt, da blir det lett litt rykkete. Likevel benytter jeg fjerdegearet relativt ofte. Jatco-kassen gir nemlig dårlig motorbrems og i utforkjøringene er det godt å kunne ty til fjerdegearet i stedet for å file på bremsene. Kjører du med cruisekontrollen slipper du dette, den er nemlig nydelig kalibrert og holder konstant farten nesten uansett hvor bratt det er oppover eller nedover.

V-sekseren går vibrasjonsfritt over hele turtellsregisteret, og er en nytelse å dra helt til turtallssperren slår inn ved ca 7000 o/min. Dreiemomentkurven er gunstig og ved enkelte anledninger føler jeg at gearkassen er litt for sjaltevillig og gjerne kunne utnytte motorens trekkraft på lave turtall bedre. Men noe stort problem er det ikke. Eneste gang denne motoren vibrerer er på tomgang når den står i gear, noe som ved bykjøring drar ned inntrykket av silkemyk gange.

Sittekomforten er god. Skinnsetene gir god støtte under lårene og sideveis og regulerbar korsryggstøtte støtter godt i korsryggen. Rattet har fireveis regulering, og det er lett å finne en god kjørestilling med tanke på avstanden til venstrefotens forhviler og bremsepedalen. Men når alt annet stemmer sitter jeg for nær gasspedalen og høyrebenet får slite mer enn godt er på langkjøring. Da er det godt å kunne ty til cruisekontrollen.

Funksjonelt førermiljø
Førerplassen er oversiktlig med alle hovedfunksjoner logisk plassert. Midtkonsollen er okkupert av en dataskjerm som også har betjening av radio, navigasjonssystem og klimaanlegget. Ta på skjermen og du får en meny, eller du kan bruke en av knappene rundt skjermen for å hente en meny for det ønskede området. Radioen betjener du ved å trykke på skjermen, det samme gjelder for klimaanlegget. Det hele er oversiktlig og enkelt i bruk. Med litt videreutvikling burde det være mulig å skjære ned enda mer på antallet betjeningsknapper rundt skjermen.

Førermiljøet bærer Jaguars karakter, på godt og ondt. Noen mener dette er for gammelmodig og konservativt, andre synes de litt dystre trepanelene og sortdashbord matcher bilens karakter perfekt. Personlig ville jeg valgt et lysere interiør, og i mine øyne finnes det vakrere interiørmaterialer enn lønnetre.

Materialene i dashbordet gir dessuten et billig preg sammenlignet med konkurrentene fra Audi, BMW og Mercedes. Bortsett fra skinnsetene og skinnpanelene på dørene er det lite i X-Type som bidrar til den luksusog kvalitetsfølelsen en forventer i en bil som har en utgangspris på 635.000 kroner. Slarkete hendler, gearspak og midtkonsoll drar ned inntrykket. Når du skal fylle bensin får du enda et minus. Langt billigere biler enn X-Type har mer forseggjort åpning av tanklokkdekslet, og dekslet i seg selv gir et utrolig billig inntrykk.

Høyt lydnivå
Komforten kan også bli bedre. Selv om motoren er stille, er det ikke akkurat lesesalstille i bilen. Stereoanlegget sørger for god lyd, men lydnivået er høyere enn jeg normalt bruker å ha det. Ikke fordi jeg er revet med av musikken og stemningen. Nei, høyt volum er en dyd av nødvendighet for å få med seg musikken. X-Type er nemlig ikke blant de stillegående bilene. Når støymåleren på grov asfalt viser det samme som i Kia Rio, skulle vel det meste være sagt. Her er det rom for forbedringer, og det kan være smart å begynne med å bytte P6000-dekkene fra Pirelli til noe som gir mindre romlestøy.

Plassforholdene er det ikke noe å utsette på, men uten at X-Type er med og slåss blant mellomklassebilene med mest plass. Bare takhøyden i baksetet er litt knapp, ellers er det god plass til både passasjerer og sjåfør. Bakdørenes er derimot liten. Det er derfor trangere enn nødvenidg å komme inn i baksetet. Bagasjerommet er litt lavt, men god lengde og bredde og en enkel bakseteløsning hvor seteryggen legges ned oppå sitteputen, bidrar til en fleksibel bagasjeromløsning.

Vår testbil var utstyrt med nesten alt Jaguars utstyrslister begjærer, bare kupéføleren og nivåfølerne til alarmen manglet. Ellers var alt der, utstyr for ca 115.000 kroner. Tyngst innhogg gjør navigasjonssystemet til 28.000 kroner, deretter følger automatkassen med 24.000 kroner, stereoanlegget med CD-skifter til 11.500 kroner, soltaket til 9.000 kroner og telefonen til 8.500 kroner.

Mye utstyr og topp moderne teknikk og høyt sikkerhetsnivå til tross greier ikke X-Type Executive å imponere. Motoren og kjøreopplevelsen er der, og liker du den tradisjonelle Jaguar-looken er den så absolutt der. Men det er for mange ting som ikke stemmer for å gi den rette luksuriøse kvalitetsfølelsen vi forventer i en bil til 750.000 kroner. Ubalanserte hjul og paneler som ikke matcher er lite kledelig i denne prisklassen og konkurrentene er for mange. Neste måned skal vi kjøre X-Type 2.5 Sport mot Mondeo 2.5 og Rover 75 2.5. Det kan bli mer spennende enn vi hadde forutsett og Jaguar setter pris på.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside