Først publisert i BIL 10 - 2001.

Pris er et viktig argument for Kias nye stasjonsvogn. Sammenlignet med stasjonsvognene og kombikupeene i kompaktklassen er Rio et rimelig alternativ, mens den får stryk av for eksempel Skoda Fabia stasjonsvogn. Det kan være svært så aktuelt å sammenligne Rio med nettopp Fabia. De to er ikke rivaler bare når det gjelder pris, de er også nokså jevnstore.

Rio er ca 1 cm kortere, 3 cm bredere, 2 cm høyere og har 5 cm kortere akselavstand enn Fabia, og i forhold til Fabia med 75-hesters motor er Rio 100 kg lettere. Fra førerplassen gir Rio et rommelig inntrykk. Kupébredden foran er bra, takhøyden meget god, men er du lang er det verdt å merke seg at benplassen foran er beskjeden og avstanden fra pedaler til seterygg er bare 108 cm. Det er 5 cm mindre enn i Fabia og 3 cm mindre enn i Focus, Civic og 307.

Plassforholdene
I baksetet er det også benplassen som er begrensende. Takhøyden er god, og to voksne har god bredde. Med en 175 cm lang sjåfør ved rattet er det god plass til bena, men må du lengre bak med forsetene blir det trangt til bena. Med førersetet i bakerste posisjon er det ikke mer en 9,5 cm mellom forkant av baksetets sittepute og førersetets seterygg.

Bagasjerommet er ryddig og rommelig og tar 400 liter er mer enn kombikupéene i kompaktklassen, men det mangler likevel 26 liter på å være på Fabia-nivå. Igjen er det lengden som mangler. Rios bagasjerom er 6 cm kortere en Fabias.

Rios bakseterygg er delt 60/40 og legges oppå sitteputen. Du får derfor ikke et helt slett bagasjeromgulv når seteryggen legges ned. Gardin over bagasjerommet er standard. Høyden under gardinen er 41,5 cm, mens høyden opp til kanten av seteryggen er 49 cm. Bakluken skråner ganske kraftig og bagasjerommets lengde i takhøyde er 30 cm kortere enn ved gulvet. Dette er verdt å merke seg hvis en skal ha inn store kolli. Bakluken har et kraftig innvendig håndtak og baklukelåsen låses og åpnes med resten av sentrallåssystemet.

Rio har en ryddig og oversiktlig førerplass. Instrumentene er lettleste og består av turteller, speedometer, tankmåler og kjølevannstemperaturmåler, pluss de vanlige varsellampene. Alle betjeningshendler og brytere er logisk og praktisk plassert. Klimaanlegg er standard og betjenes med tre ratt nede på midtkonsollen på dashbordet. Over er det satt av plass til radioen. Med minimalt ekstrautstyr er det også minimalt antall brytere. Stort ryddigere enn dette kan du ikke forvente å finne det i en 2002-modell. Fire koppholdere er et pluss, men vi savner litt flere store rom til å legge ting og tang i.

Skinnstrukket ratt og gearspakkule er standard i 1,5 LS. Rattet kan justeres i høyden, og førersetets sittepute har justering av vinkelen ved at for- og bakkant av sitteputen har separat høyderegulering. Rio har en god kjørestilling. Avstand til ratt, pedaler og venstrefotens fothviler er godt avstemt. Førersetet gir god sidestøtte, og du kan selv regulere hvor kraftig du vil ha lårstøtten. Korsryggstøtten kan derimot bli bedre.

Også dem som sitter bak sitter behagelig med unntak av den som eventuelt må sitte på midtplassen, men det er et vanlig fenomen. Baksetet har tre hodestøtter, men midtplassen er tilgodesett med bare et topunkts sikkerhetsbelte.

Begrensede kjøreegenskaper
Rio er tung på rattet og har ganske markert selvoppretting. Sammen med et noe trangt og upresist gearskift, oppleves den derfor som tung å kjøre. Den gir ikke noe moderne preg. Kia har valgt enkle hjuloppheng. Opphengene foran virker spinkle og forklarer nok en del av svakhetene når det gjelder kjøreegenskaper.

Styringen er tung og upresis og styreresponsen er svak. I unnamanøveren krever Rio store rattutslag for å henge med. Den starter med understyring, denne går så over til overstyring og sammen med ganske store karosseribevegelsene gjør dette at bilen i kritiske manøvre føles mer dramatisk enn nødvendig. Også ved litt pågående svingkjøring svarer den tidlig med å understyre, men så lenge du da ikke hiver på bremsene, er den konsekvent understyrende og oppleves som ufarlig.

De store ujevnhetene takles behagelig og duvende, men stabiliteten i sving er ikke blant de beste. Små og skarpe ujevnheter har Rio problemer med. Det slår kraftig i hjulopphengene, og i kombinasjon med sving greier den ikke å holde kursen. Bremsene tar godt og bremsefølelsen er god. ABSen fungerer uproblematisk, men 31,5 meter bremselengde er litt i overkant.

Svak komfort
Fjæringskomforten på dårlig vei er begrenset. Det virker som støtdemperne er litt i strammeste laget. På små og skarpe ujevnheter slår og rister det ganske mye. Enkelte store ujevnheter byr også på problemer – fjæringsveien er av og til litt for kort

På god vei fungerer fjæringen godt og Rio gir et tyngre og mer robust inntrykk enn vi normalt venter fra koreanske og japanske biler. Den gir dessuten inntrykk av å være godt sammenskrudd. Selv på grusvei med vaskebrett, noe den overhodet ikke liker og som rister skikkelig ubehagelig, er det ikke tendenser til skrangling og knirking fra karosseri eller interiør.

Lyder er det ellers nok av. Selv om 1,5-literen har fått en plastdeksel med støydempende isolasjon under, er det mye motorstøy. 80 dBA under akselerasjon er, etter det jeg kan huske, rekord. I lave hastigheter er det mest transmisjonsstøy og støy ved gearskift som høres. På kortere turer reagerer en ikke på støynivået, men fra 80 km/t er motorstøyen så hørbar at den oppleves som slitsom på langkjøring. Støynivået fra hjulene er høyt, men støybildet er behagelig på kortere turer. I likhet med motorstøyen blir også hjulstøyen irriterende når du utsettes for den over lengre tid.

Nøysom 1,5-liter
1,5-literen gir Rio brukbare prestasjoner. Med 0 til 100 km/t på 12,5 sekunder oppleves den ikke som noen sinke. Akselerasjonen i fart er heller ikke dårlig, men den imponerer ikke. Trekkraften i femtegearet er ikke bedre enn at du må ned i fjerde i bakkene, spesielt hvis du har lastet tungt. Har du klimaanlegget i drift vil du merke at motoren trekker ujevnt. I enkelte bakker kan du spare nok energi til at du slipper å legge i fjerde bare ved å slå av klimaanlegget.

Motoren er litt rå i gangen, noe en merker spesielt godt ved saktegående køkjøring. Det er vanskelig å dosere ut gassen jevnt, og det er nesten umulig å unngå ubehagelige rykk. Også ved jevn kjøring går motoren ujevnt. Dette skyldes ikke bare motorstyringsprogrammet, men også at klimaanlegget stjeler mye effekt. I motbakker, hvor det er helt på grensen til at motoren drar opp i femtegear, kan du komme opp ved å slå av klimaanlegget.

Med et snittforbruk for hele testperioden på 0,75 l/mil, er vi godt fornøyd med forbruket. På en testtur med god fart, frisk kjøring i stigningene og uten tanke på lavt forbruk, landet forbruket på 0,62 l/mil, noe som er meget bra. Bensinfyllingene krever for øvrig litt ekstra oppmerksomhet. Når tanken er full spruter nemlig bensinen ut. Dette er en lite god løsning som Kia brude rette på, og du bør helst avslutte fyllingen før pistolen kobler ut automatisk.

Godt utstyrt
Rio LS er ikke en avansert bil utstyrsmessig heller. Det er nøkternheten som står i fokus, likevel har den et akseptabelt utstyrsnivå. Vi savner bare sidekollisjonsputer, lyktespylere og stabilitetskontroll for å komme på et moderne nivå.

Nå er det ikke sikkert at 1,5 LS blir bestselgeren i Rio-programmet, kanskje heller ikke 1.3 LS som har 75-hesters motor og bare mangler skinnratt, skinn gearspakkule og takrailer for å matche 1,5-literen utstyrsmessig og som koster 15.000 kroner mindre. Nei, det er svært sannsynlig at 1.3 RS blir bestselgeren. Her får du den samme grunnpakken, men må si farvel til blant annet klimaanlegg, matalikk lakk, oppvarmede forseter (1.850 kroner som tilleggsutstyr), elektriske vindusheiser og elektrisk styrte og oppvarmede speil, høydejustering av ratt og førersete, turteller og 14-tommers hjul for å få prisen presset ned til 149.900 kroner.

Kia-importøren har lagt seg på en nøktern linje, og foruten kombikupéene i kompaktklassen og Skoda Fabia, ser de på bruktbiler mellom 150.000 og 200.000 kroner som Rios mest aktuelle konkurrenter. Det er nok like greit. Når det gjelder kjøreegenskaper og komfort ligger den på et nivå som ligger betydelig under de nyeste bilene i kompaktklassen. Når det gjelder driftssikkerhet har Kia derimot ikke noe å skamme seg over. Dette er en bil for dem som er ute etter et praktisk transportredskap. Den store kjøreopplevelsen finner du ikke i en Rio.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside