Først publisert i BIL 3 - 2000.

Suzukis firehjulstrekkere har fått mye oppmerksomhet, og er blitt populære blant de som har terrengkjøring som hobby og gjerne vil dyrke den uten at kontoen blir helt tømt. SJ413 var til tross for beskjedne mål svært anvendelig i terrenget, og den litt større Vitara ga også et overbevisende inntrykk, vel og merke hvis det var terrengegenskapene du var på jakt etter.

Grand Vitara er også utviklet med tanke på kjøring utenfor vei. Den har en solid stigeramme og en kraftig drivlinje, alt beregnet og dimensjonert for litt tøffere tak enn vi normalt utsetter en normal landeveisbil for. For landeveisbruk er Grand Vitara overdimensjonert og en vil raskt merke at på enkelte områder er de kraftige dimensjonene en ulempe.

Med drøyt 1.400 kg egenvekt er ikke dette noen lettvekter, men med Suzukis 2,5-liters Vsekser er den kjapp nok til å holde unna for travel bytrafikk. Og trekkraften er det ikke noe i veien med. Dette er en bil som tåler en voksen tilhenger uten at den må overanstrenge seg. Firetrinns automatgear er standard, og gearskiftet er nydelig. Samspillet mellom motor og gearkasse er meget godt, og gearkassen kan lett styres med gassfoten. Vil du ha litt mer aktivt gearskift kan du velge «power», og for kjapp nedgearing har du «OverDrive»- knapp på gearspaken slik at du lett kan skifte mellom tredje- og fjerdegear. Andre- og førstegear kan du legge inn manuelt, en fordel hvis du skulle få behov for motorbrems.

Bak- eller firehjulsdrift
Grand Vitara har innsjaltbar firehjulsdrift. Det betyr at den normalt har bakhjulsdrift. Ettersom det ikke er noen differensial mellom for og bakhjul er det ikke gunstig å bruke firehjulsdriften ved kjøring på bar vei, eller på føre med god friksjon. På glatt vei blir den litt lett i hekken hvis du kjører med bakhjulsdrift, og når det er glatt vil nok de fleste velge å legge inn firehjulsdriften også ved normal landeveiskjøring. Firehjulsdriften kan du koble inn i fart. Sørg bare for at du kjører rett fram når du legger inn 4WD. Frihjulsnavene foran kobler seg automatisk inn. Eller riktigere sagt, de skal koble seg inn automatisk. Vi hadde en kuldeperiode mens vi hadde vår testbil, og i denne perioden ville ikke navene koble inn driften på forhjulene. Med firehjulsdriften innkoblet er Grand Vitara godt balansert og lett å håndtere på isete veier. Så lenge en er varsom med gasspedalen er understyringen dominerende. Men med en 2,5-liters sekser med 144 hk under panseret er det lett å få den til å overstyre ved å være litt tung på gasspedalen. Med fast forbindelse mellom forog bakhjul er dette helt naturlig. Noen differensialbrems eller sperre på bakakselen kan ikke Suzuki levere. En konkurrent som Kia Sportage har for eksempel differensialbrems på bakakselen som standard. For normal kjøring og fremkommelighet på vei er ikke dette noe en må ha, men Grand Vitara kan bli stående og spinne på to hjul.

Liker ikke dårlig vei
Selv om Grand Vitara er utviklet med tanke på lett terrengkjøring er komforten god. Fjæringskomforten over store ujevnheter er på nivå med biler i kompaktklassen, men når vi kommer på dårlig vei med små og skarpe ujevnheter, kommer de grovt dimensjonerte hjulopphengene ulemper godt frem. Den kraftige stigerammen sørger for god isolasjon både når det gjelder mindre vibrasjoner og støy fra veien. Men de små skarpe ujevnhetene merkes likevel godt, mye takket være den stive og forholdsvis tunge bakakselen. En vanlig personbil i kompaktklassen har merkbart bedre fjæringskomfort enn Grand Vitara. Eneste sjenerende vibrasjons- og støykilden er drivlinjen. Ved hastigheter over 80 km/t er det en svak during i hele bilen, en during som er der uavhengig om du kjører med firehjulsdriften innkoblet eller ikke.

V-sekseren og automatgear sørger for at Grand Vitara oppleves som eksklusiv og komfortabel. Selv om interiøret inneholder mye hard plast gir det en lun atmosfære. Det kan skyldes at kupéen ikke er spesielt rommelig. Her er det faktisk snakk om plass på småbilnivå både når det gjelder kupélengde og kupébredde. Ved at setene er litt høyere enn vanlig, utnyttes benplassen likevel godt. Mer enn to i baksetet oppleves derimot som trangt, og 133,5 cm kupébredde er på nivå med Polo og Fiesta.

Suzuki har ikke oppgitt noe bagasjeromvolum for Grand Vitara. Men 69 cm lengde og 109 cm bredde er vesentlig mindre enn vi forventer av en stasjonsvogn i kompaktklassen. Baksetet er delt på midten og du kan med enkle håndgrep vippe frem sitteputen og legge ned seteryggen slik at du øker bagasjerommets lengde til 123 cm. Bakseteryggens vinkel kan reguleres slik at du kan øke bagasjevolumet litt også med baksetet i bruk. Det plasskrevende reservehjulet er på vanlig offroad- manér plassert utvendig på bakdøren. Bakdøren er sidehengslet, en nødvendighet med denne reservehjulsplasseringen. Parkerer du bilen slik at den står litt skjevt mot venstre, kan det være vanskelig å få døren til å stå åpen.

Praktisk førerplass
Førerplassen er ikke direkte påkostet, men den er gjennomtenkt og er faktisk en av de bedre også når vi sammenligner med vanlige landeveisbiler. Forholdet mellom ratt, pedaler og sete er gunstig. Sittekomforten kan bli enda bedre med litt kraftigere korsryggstøtte, men sittekomforten er absolutt godkjent.

Grand Vitara er lettkjørt og smidig i trafikken. Motoren og automatkassen bidrar i stor grad til det. Noen racer er det ikke og ved litt kvikk svingkjøring krenger det mer enn de fleste setter pris på. Men er du på jakt etter en bil som takler den grove stølsveien bedre enn en vanlig landeveisbil, er dette et godt alternativ. Komforten ligger et hakk høyere enn hos konkurrentene i denne klassen.

Største minus ved Grand Vitara er prisen. Med en prislapp på 354.900,- kroner har den urovekkende mange konkurrenter. Konkurrenter som både har mer utstyr, bedre komfort og kjøreegenskaper og mer plass. De er bare ikke like godt egnet når veien nesten går i ett med terrenget.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside