Først publisert i BIL 5 - 1999.

Når jeg først skulle velge en mellomklassebil til min tur på trønderske vårveier som i april veksler mellom magesugende telehiv og gjørmete grusveier, kunne jeg ikke gjort noe bedre valg enn dette. Da jeg tidligere i år kjørte HR-V en uke, ble jeg imponert over hvilken kvalitetsfølelse Honda hadde bygd inn i den bilen. Men med tre dører, trang adkomst til baksetet og minimalt bagasjerom, var ikke det den første Hondaen jeg ville valgt til min trøndelagstur. Utsikten til å kjøre en Accord 1.8i ES var langt mer forlokkende.

Jeg nærmet meg likevel Accorden med en viss skepsis. En prislapp på drøyt 290.000 for rimeligste modell signaliserer at Honda har satt seg høye mål. Ærlig talt var jeg ikke helt siker på at nykommeren ville leve opp til forventningene som ligger i en pris som gjør Accord 1.8i ES til en direkte konkurrent til BMW 318i og Audi A4 1.8. Bare en titt på utstyrslisten rettferdiggjør prisen. Her er det meste standard; klimaanlegg, ABS-bremser, RDS-radio/kassettspiller med 5 høyttalere, sentrallås, elektriske vindusheiser, lettmetallfelger, alarm og fartsholder (cruisekontroll). I testbilen var det bare CD-skifteren i bagasjerommet og den midterste hodestøtten som var ekstrautstyr.

Bedre plass
Accord har ikke vært kjent for god plassutnyttelse. Blant annet har den lave sittestillingen både for sjåfør og baksetepassasjerer vært et ankepunkt. I forhold til forgjengeren har den nye Accorden vokst i høyden, nærmere bestemt med 5 cm. Også bredden er økt og nykommeren er 3,5 cm bredere enn forgjengeren, mens den nye Accorden er 8 cm kortere enn forgjengeren og akselavstanden har krympet 5 cm. Resultatet er en mer kompakt bil som slett ikke oppleves som trangere enn forgjengeren.

Fra førerplassen oppleves Accorden som rommelig selv om kupébredden ikke er imponerende, den ligger på nivå med for eksempel Ford Mondeo og Audi A4. Benplassen er heller ikke overdrevent god, men 113,5 cm frem til fotstøtten er akseptabelt. Bakseteplassen er blitt merkbart bedre enn i forrige generasjon Accord. Benplassen er god, faktisk på nivå med Passat og Avensis. Bredden er fullt ut tilstrekkelig for to voksne, mens tre nok sitter litt trangt. Den største forskjellen fra forgjengeren ligger i at baksetet er høyere og du sitter derfor behageligere, samtidig som takhøyden også er økt.

Kompakt hjuloppheng
Hondas bakhjulsoppheng har vært plasskrevende på grunn av den øvre triangelarmen. I den nye Accorden har de tatt i bruk et nytt hjuloppheng som gir de samme fordelene som det gamle, men som er betydelig mindre plasskrevende. Det har blant annet bidratt til bedre plass i kupéen til tross for kortere akselavstand, og det gir også bedre bagasjeplass og et ryddig utformet bagasjerom. Delt bakseterygg er standard, og den kan deles bare fra bagasjerommet. Må du ikke ha forsetene i bakerste posisjon, kan du vippe frem bakseteryggen uten å ta av hodestøttene. Festekroker i gulvet er standard, men jeg savner et innvendig håndtak i bakluken.

Førerplassen byr ikke på de store overraskelsene, men preges av funksjonelle og elegante løsninger. Instrumentene er oversiktlige og bidrar sammen med finishen på alle andre interiørdetaljer til å gi Accorden et påkostet inntrykk. Trepanelene er diskrete mot det mørke interiøret. Midten av dashbordet preges av justeringen for klimaanlegget som kan kjøres helautomatisk hvis du ønsker det, men det kan også styres manuelt slik at bare temperaturen styres av automatikken.

Funksjonell førerplass
Førerplassen har tilstrekkelig justeringsmuligheter for de fleste. Både ratt og førersete har høyderegulering, og det er lett å finne en kjørestilling som gir et godt forhold i avstand til ratt og pedaler. Fotstøtten til venstrebenet kunne imidlertid vært trukket litt lengre bak slik at det var like langt til fotstøtte som til gasspedal. Setene har kraftige sidevanger og gir god sidestøtte til lår og rygg. Lårstøtten er også god, og løfter du setet heves det mer i bakkant enn i forkant. Lårstøtten er derfor best når setet står i laveste posisjon. Oppvarming av forsetene er standard, men bryterne er plassert mellom setene og for langt bak til at det er praktisk.

En annen upraktisk detalj Honda holder på, er bryteren for vindusviskerne. Mens du i de fleste biler nå styrer vindusviskerne ved å skyve hendelen på høyre side av rattet opp eller ned og dermed slipper å ta hånden av rattet for å slå av eller på vindusviskeren, må du i Accord vri på tuppen av hendelen.

Smårom kan være mangelvare i moderne biler, men Honda har utstyrt Accord med tilstrekkelig med rom, men et litt større hanskerom hadde vært ønskelig. Med instruksjonsboken (som for øvrig er et imponerende omfangsrikt dokument) er det ikke mye plass igjen i hanskerommet. Plass til en kopp eller flaske finner du i midtkonsollen mellom forsetene. Fjernstyrt sentrallås og alarm er standard og som fabrikkmontert gir den lavere egenandel hos enkelte forsikringsselskapene.

Lyktespylere er ikke standard. Selv om de ikke gjør samme nytte som lyktepussere, hjelper de litt på de verste søledagene. Accorden har nemlig et imponerende kraftig lys. Spesielt nærlyset er kraftig og har god spredning. Fjernlyset lider litt på grunn av det kraftige nærlyset. Nærlyset står nemlig på også når fjernlyset tennes, og på grunn av kraftige lyset like foran bilen, oppleves fjernlyset som svakt. Det er det ikke og har også god spredning.

Sterk 1,8-liter
Motorutvalget er foreløpig begrenset til 1,8-literen med 136 hk, men allerede mai kommer Accord 2.2 R med 212 hk, mens toliteren med 150 hk og automatgear kommer utpå sommeren. 136 hk er høyst akseptabelt fra en 1,8-liter. Normalt ville en slik litereffekt gjøre motoren nervøs og krevende. Ved å bruke VTEC som styrer de to innsugingsventilene i hvert forbrenningsrom separat, har de greid å gjøre denne 1,8-literen overbevisende fleksibel. På lave turtall, under ca 4.000 o/min, går motoren med redusert åpning på den ene innsugingsventilen for maksimalt dreiemoment, mens den på turtall over 4.000 bruker begge innsugingsventilene fullt ut for maksimal effekt.

Du kan så vidt merke overgangen mellom de to innstillingene når motoren belastes under akselerasjon. Under normal belastning går motoren så jevnt i overgangsfasen at du ikke merker den. Honda oppgir at akselerasjon fra 0 til 100 km/t skal kunne gjøres på 10,4 sekunder. Vi hadde problemer med å komme så langt ned. Den beste 0 til 100-tiden vi oppnådde var 11,8 sekunder. Med litt flere kilometer på telleren kan nok denne tiden bli bedre, men Accord 1.8i er ingen sprinter. Heller ikke ved forbikjøring er den blant de kvikkeste.

Trekkraften i femtegear er god og motoren oppleves som svært sterk i bakkene enten du har tom eller full bil. Skal du ha litt akselerasjon i forbindelse med en forbikjøring eller for å akselerere ut av en 60- eller 70-sone, har du derimot litt lite å rutte med. Det hjelper selvsagt å legge inn fjerdegear, men det er først når man kommer ned i tredje at motoren sparker skikkelig fra. Når turtellernåla først får fart på seg, flyver den raskt mot rødmerket. Ettersom motoren går svært stille både ved jevn hastighet og under akselerasjon, ble turtallsperren hyppig aktivert og det er lett å glemme gearspaken i tredje eller fjerde selv i hastigheter rundt 90 km/t. Med en egenvekt på 1.340 kg er ikke Accorden noen lettvekter. Det har nok også litt innvirkning på ytelsene.

Sikre kjøreegenskaper
Med en så turtallsvillig motor som dette er det lett å bli revet med, og det er fristende å la den få spille på hele turtallsregisteret. Sammen med nydelig balanserte kjøreegenskaper gjør det Accorden til en bil som gjerne kjøres aktivt når svingene kommer tett. Styringen er kontant og gir akkurat den tilbakemeldingen du trenger, også på glatt føre. Krengingen er moderat og stabiliteten på humpete vei upåklagelig.

Importøren hadde utstyrt vår testbil med en halv tomme bredere felger enn standard, et valg jeg ikke applauderer og som får ta skylden for at Accorden var litt følsom for langsgående spor.

Sportslig karakter lar seg sjelden kombinere med god fjæringskomfort, men i Accorden har Honda lykkes svært godt. Den flyter ikke like behagelig over de store ujevnhetene som for eksempel A4 og Passat, men den er mer stabil over humper i svinger enn de to tyskerne. Sjelden har jeg kjørt en bil med så godt balansert fjæring og demping. Ikke én gang var det antydning til at det var slutt på fjæringsveien – og trøndersk telehiv kan være forrædersk brutal når den er på sitt verste. På de skarpe mellomstore ujevnhetene er dempingen litt stram og litt høye tverrgående asfaltkanter merker du.

På dårlig vei oppleves Accorden som svært komfortabel, blant annet fordi du er så godt skjermet fra lyder fra hjulopphengene. Den er dessuten kjemisk fri for knirke- og skranglelyder. Det er lenge siden jeg har kjørt en bil som har gitt et så solid inntrykk når det gjelder kvalitet og er vår testbil representativ for alle Accorder, er 292.000 kroner et godt kjøp hvis du er ikke går og teller kroner og er villig til å betale for den kvalitetsfølelsen Honda har bygd inn i denne bilen.

Utstyrsnivået tatt i betraktning er Accord 1.8i ES et kjøp de fleste vil kunne forsvare. Det er mulig den på enkelte områder vil tape mot BMW 3-serie og Mercedes C-Klasse, men på andre områder har den ingen problemer med å stå i mot konkurransen. Gratulerer Honda!

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside