Først publisert i BIL 12 - 1999.

Kombikupé eller stasjonsvogn? Mazda stilte selv spørsmålet da de lanserte denne generasjonen 323F. Fra å være den sportslige kupémodellene i 323-programmet har 323F brått blitt den snusfornuftige bilen som skal tilfredsstille ungdommelig krav om et snertent karosseri og småbarnsfamiliens krav om plass og fleksibilitet.

Med 1,5-liters motor er ikke 323F noen kruttønne, men 0 til 100 km/t på under 12 sekunder er ikke dårlig, og bedre enn en kunne forvente fra en 90-hesters 1,5-liter. Den jobber godt opp til ca 6.000 o/min og har god trekkraft også i femtegearet. Turtelleren indikerer 6.500 o/min som maks turtall, men det føles naturlig å geare ved 6.000 både med tanke på støynivået, og på grunn av at motoren mister pusten ved ca 6.000.

0,74 l/mil i snitt
Dette er en motor som trenger litt turtall og under 2.500 o/min er det lite futt i den. Ved ca 4.500 kommer derimot skyvet behagelig og kraften i frasparket øker merkbart. Gearspaken blir flittig brukt. Selv om dette ikke er det beste gearskiftet vi har prøvd, faller likevel gearene lett og naturlig i med unntak av et litt trangt tredjegear. Det virker som de ekstra milene vår testbil har tilbakelagt det siste året har gjort den kvikkere, men uten at sjaltingen er blitt smidigere.

Ettersom motoren ikke er utpreget trekkvillig på lave turtall, blir det lett til at en bruker øverste del av turtallsregisteret ganske flittig. Dette har selvsagt ikke bare positiv innflytelse på bensinforbruket, men 0, 74 l/mil som snitt på blandet kjøring er slett ikke dårlig.

Heller ikke støynivået har tjent på de ekstra milene siden sist vi testet denne bilen, og den harde motorgangen gjør at en unngår for høyt turtall. Støynivået fra hjulene er heller ikke blitt behageligere, og spesielt på grov asfalt er 323F mer bråkete enn vi setter pris på. Fjæringen og dempingen er forholdsvis fast og mangler den behagelige flyten over de store ujevnhetene som vi forventer i en bil i denne størrelsen. Med 261 cm akselavstand burde 323F ligge roligere på veien. I vår test i fjor reagerte vi på at 323F har dårlig balanse mellom fjæring og demping foran og bak. Enkelte ganger føles det som å kjøre passbåt med en front som «stusser og går» mens bakenden ligger rolig. Fenomenet henger fortsatt med vår testbil, men vi oppdaget at det var mer påfallende når bilen var kald enn når den var varm, noe som kan tyde at støtdemperne foran og bak ikke er helt i harmoni med hverandre.

Fast, men ikke sportslig
Til tross for fast fjæring og demping og av den grunn litt sportslige assosiasjoner, er ikke 323Fs kjøreegenskaper spesielt sportslige. Understyringen kommer forholdsvis tidlig, faktisk uventet tidlig, og det er bare den kontante og gode styrefølelsen og det stramme understellet som redder den og sørger for at den likevel er blant de beste i klassen når det gjelder kritiske manøvre. Bremsene er ikke helt hva de føles som. De er lette å dosere og føles som effektive, men bremser ca 3 meter for langt til å være helt på topp i klassen.

323Fs interiør er ikke blant de mest spennende, men med ulike materialer har Mazdas designere greid å løfte det litt i forhold til hva vi har vært vant til. Bortsett fra at vi gjerne ville hatt flere smårom til krimskrams, er førerplassen både oversiktlig og praktisk. Men, best av alt; vi sitter godt her. Sidestøtten til øverste del av ryggen er ikke i sportsbilklassen, men både rygg og lår har god støtte sideveis. Ved at setet har høyderegulering av forkant av sitteputen, er det også god støtte under lårene. Dette kombinert med gunstig avstand til rattet og god plass til venstrebenet, gjør at 323Fs førerplass oppleves som behagelig. Og sitter du godt er det lett å overse at fjæringskomforten ligger litt mye på den faste siden.

Fleksibelt baksete
Det skal innrømmes at vi ikke brukte Mazdaens fleksible bakseteløsning spesielt mye. Men det hendte at vi dro baksetet et lite hakk frem for å få litt bedre bagasjeplass. Denne løsningen fungerer godt og øker bagasjevolumet uten at baksetepassasjerene føler at det blir for trangt. For ekstra lange gjenstander er den nedfellbare forseteryggen på høyre side en praktisk detalj. Som fireseter byr 323F på god plass. Ved at bakseteryggenes helling kan justeres, er det mulig å sitte svært så tilpass forutsatt at bagasjerommet ikke er så fullt at bakseteryggen ikke kan lenes bakover. En eventuell femte passasjer sitter derimot ikke spesielt behagelig. Baksetet, både rygg og sittepute, er nemlig delt på midten.

Mazda 323F gir mye bil for pengene selv om du velger å plusse på klimaanlegg til 5.000 kroner. Antispinnregulering, ABSbremser, sidekollisjonsputer, lyktespylere, sentrallås og elektriske vindusheiser er på plass til en pris på under 180.000 kroner. Vår testbil, som i løpet av det året som er gått siden sist vi kjørte den har tilbakelagt ca 20.000 km, bærer alderen godt. Hadde det ikke vært for at kilometertelleren avslørte den ville vi tatt den for å være en ny bil, et godt skussmål til en bil som vi mistenker har fått vesentlig hardere behandling enn hos en hvilken som helst Mazdaeier. Kvalitet kan føles, men noen ganger må den også oppleves.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside