Først publisert i BIL 1 - 1996.

Det er svinekaldt, temperaturmålere viser –230 når jeg denne desembermorgenen åler meg inn bak rattet i Vectraen. Startermotoren drar litt tungt, men motoren fyrer straks og i tillegg til lyden av en kald motor, høres også viften som gir ekstra luft til eksosanlegget slik at katalysatoren raskere skal oppnå arbeidstemperatur.

På med setevarmen, viften på trinn to og full varme. Det er så tørt i lufta at jeg ikke trenger å skrape is. Jeg har ikke kommet mange metrene før det begynner å lunke litt og varmeapparatet imponerer; det blir raskt varmt og når motoren har nådd normal arbeidstemperatur er -23 ikke noe problem i denne bilen.

Førersetet senkes
Når jeg brukte ordet åle for å beskrive hvordan jeg kom meg på plass i bilen, er ikke det tilfeldig. Riktignok er ikke vår testbil like trang som 2.5 V6-modellen jeg prøvde for noen dager siden. Der var rattet så lavt at jeg ikke fikk fingrene mellom ratt og lår når jeg hadde justert meg inn til normal kjørestilling. I testbilen er rattet justert høyere, så høyt at kilometertelleren så vidt er synlig over rattkonsollen.

Opel har allerede sette nærmere på problemet og funnet feilen. Den skyldes foruten litt for høye seter også litt for hard skumgummi, nærmere bestemt 17% for hard skumgummi i sitteputen. Løsningen er å få riktig skumgummi samtidig som setene senkes 3 cm. Senere på året kommer også høyderegulering av rattet.

Tiltalende førerplass
Sittekomforten er god og førerplassen har en tiltalende utforming med alle hovedbetjeninger innen rekkevidde og godt merket. Det store tekstvinduet ved siden av instrumentene deles mellom radio, klokke og tripkomputer. Radioen med fjernbetjening i rattet er for øvrig standard i Vectra CD.

Plassen imponerer ikke i nye Vectra. Det er mindre plass i bredden og på grunn av det høye førersetet er takhøyden i begrenset, men uten soltak og med 3 cm lavere førersete bør det bli takhøyde nok.

Bagasjeplassen er det derimot ikke noe å utsette på. Bagasjerommet er ryddig og rommelig, og med mulighet til å legge ned bakseteryggen er det også rimelig fleksibelt med tanke på utvidelse av volumet.

Nye hjuloppheng
I nye Vectra har Opel tatt i bruk et nytt bakhjulsoppheng samtidig som de også har endret ganske dramatisk på fjærings- og demperkarakteristikken i forhold til i forgjengeren. Spesielt returdempingen er strammere og duvingen over store ujevnheter er borte. Vectra følger nå veien bedre og gir bedre veikontakt samtidig som krengingen også er redusert betraktelig.

Den føles litt mer sportslig enn forgjengeren, men samtidig har Opel greid å beholde så mye av komforten at Vectra er i tettsjiktet på dette området i mellomklassen. –230 er ikke akkurat egnet til test av komfort. Støtdemperne er normalt svært så stive ved så lave temperaturer. Men sammenlignet med mange andre biler vi kjørte i samme periode, fungerte Vectra meget bra også på dette området.

Uproblematisk
Kjøreegenskapene er det ikke noe å utsette på. På glatt føre er styrefølelsen ikke helt slik vi gjerne vil ha den, men den er god nok, og på normalt stødig vinterføre føles Vectraen trygg. Skulle det være for glatt er den tilgivende og lett å kontrollere. I likhet med de fleste andre har Opel også jobbet med bremsefølelsen. I Vectra har du meget god bremsekontakt og det er lett å dosere bremsekraften, og skulle du trå over hjelper ABSen. Antispinnregulering er standard i CD og den er et effektivt hjelpemiddel når du skal kvikt i gang på glatta eller trenger litt ekstra følsom kjøring for å komme opp den siste kneika.

Første gang jeg kjørte Vectra 2.0 16V CD var det i en bil skodd med piggdekk, og jeg ble overrasket over hvor stillegående den var. Det var nesten ikke mulig å høre at en kjørte på pigger. Men det er litt forskjell i støydempingen avhengig av utstyrsnivå, og de rimeligere modellene er ikke like godt støydempet og slipper inn litt støy fra hjulene. Vår testbil var skodd med piggfrie vinterdekk og hadde et meget behagelig støynivå.

Arbeidsvillig to-liter
Opels to-liter med 16 ventiler er har en forholdsvis lang utveksling, men dreiemomentkurven er gunstig. Selv om det ikke er allverdens overskudd i femtegear, takler den de fleste bakker på direkten. Med tungt lastet bil er det imidlertid relativt ofte bruk for fjerdegearet. Motoren går behagelig og stille, og akselerasjonsviljen er det ikke noe å utsette på bare man lar den få litt turtall.

Vectra 2.0 16V CD gir et meget positivt inntrykk. Den virker godt sammenskrudd, alt du tar på i bilen virker robust. Sammen med lavt støynivå og god fjæringskomfort gir dette Vectra et kvalitetsmessig meget godt inntrykk.

Mens den «gamle» Vectraen var mest populær med to-liters motor, er det ikke sikkert det blir tilfelle for nykommeren. Med en prislapp på 267.500 kroner er vår testbil ikke blant prislederne selv om den har en rikholdig utstyrspakke.

Det er neppe interessant å gå ned til GL-utstyrsnivå. Det sparer du bare 5.000 kroner på. Går du derimot ned til 1,8-litersmotor koster en GL 228.900 kroner, og går du ytterligere ned til 1.6 16V GL blir prisen 207.700 kroner.

Jeg vil tro at en 1.8 16V GL med en litt kortere utveksling enn vi har vært vant til fra Opel, vil være en riktig bil for det norske markedet. Uansett hvilket prisnivå du vurderer mellomklassebil i, er det vanskelig å komme utenom Vectra.

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside