Innledning

Mazda 3 er en lekker sak, riktignok ikke pur originalvare, for mange av designelementene – både utvendige og innvendige – bærer preg av å være lånt fra Alfa Romeo.

Vi iler til med å fjerne eventuelle misforståelser når det gjelder betegnelsen Touring, som hos enkelte bilprodusenter betyr stasjonsvogn. Her er det rett og slett betegnelsen på utstyrsnivået, og i skrivende stund er dette eneste utstyrsvariant som er tilgjengelig i Norge. Ellers leveres den i Base og Sport. Akkurat utstyret er blant de ting som skiller Mazda 3 fra de to andre, blant annet må du betale ekstra for elektronisk stabilitetssystem, og den integrerte radioen inneholder i utgangspunktet ikke CD-spiller. Lyktespyler kan monteres, men står ikke på prislisten.

Venstrefoten finner seg til rette på en bred, god fothviler, samtidig har høyrebenet utmerket støtte mot midtkonsollen. Fireveis regulering av rattet gjør det lett å finne en optimal sittestilling. Likevel setter vi et par minustegn i margen: Setene er harde, de virker mindre påkostet enn i de to konkurrentene. Og bilens høye skulderlinje gir oss følelsen av å sitte lavt og inneklemt nede i bilen.

Selv om interiøret går i mørke farger, har instrumentene og midtkonsollen friskt utseende, spesielt når lyset tennes. Det er god benplass bak, og også akseptabel takhøyde. Bakseteryggen er delt 60/40, og når ryggen legges fremover, blir bagasjegulvet helt flatt. Bagasjevolumet er bare ubetydelig større enn Corollas, men plassen er lett å utnytte effektivt på grunn av rette vegger.

En forholdsvis stram fjæring bidrar til stabile og forutsigbare kjøreegenskaper. Det er noe mer slag enn i Golfen i understellet når vi passerer skarpe tverrskjøter. Styringen er ikke spesielt kontant, men har akseptabel styrerespons.

Motoren jobber forholdsvis uanstrengt, og bærer ikke preg av å være minstemann i selskapet. Akselerasjonstallene ligger midt mellom Corolla og Golf i alle disipliner, men forskjellene er ikke store. Forbruket er omvendt proporsjonalt med ytelsen, for å si det sånn – minst motor, høyest forbruk. Ved landeveiskjøring drar Golfen fordel av sitt sjettegear, men både i Mazda 3 og i Corolla ligger turtallet i femtegear ved 100 km/t på ca 3000 o/min, så forklaringen på høyere forbruk ligger ikke her.

På ett punkt viser Mazda 3 seg frem i ugunstig lys i forhold til de to konkurrentene – for ikke å si ugunstig lyd. Ikke bare viser desibelmåleren høyere nivå i både 50 og 80 km/t, testlaget er også samstemmige i at lydbildet er skarpere og mer ubehagelig.

FØRERPLASS = 8
Oversiktlig og funksjonell, noe harde seter. Tøff midtkonsoll.
PLASS = 8
Lang utvendig, men paradoksalt nok størst bare i bredden innvendig. Bra areal i bagasjerommet, men beskjeden høyde.
KOMFORT = 8
Noe komfort er ofret på kjøreegenskapenes alter. Høyt støynivå.
KJØREEGENSKAPER = 8
Stabil i unnamanøver, forutsigbar. Litt dvask styring.
YTELSER OG FORBRUK = 7
Akselerasjon midt på treet i dette selskapet. Høyest forbruk, til tross for svakest motor.
SIKKERHET = 8
Seks kollisjonsputer som seg hør og bør i dag. Ikke NCAPtestet, men både Mazda 6 og Mazda 2 fikk 4 stjerner, Mazda 3 bør holde samme nivå.
PRIS OG UTSTYR = 7
Verken ESP eller CD-spiller er standardutstyr, og den eneste av de tre uten lyktespylere.

LES VIDERE:
- Toyota Corolla
- Volkswagen Golf
- Konklusjon
- Priser og tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside