Mitsubishi Outlander - Nissan X-Trail

Kjell Magne Aalbergsjø
// Biltest // BilNorge.no // 17-10-2003 // 11:24


Mediainfo	Abonnement

Først publisert i BIL 10 - 2003.

Skapt for små avveier

SUV-light markedet er i vekst, og stadig nye modeller lanseres. Toyota RAV4 har markert seg som bestselgeren i segmentet – og med god margin. Men RAV4 er en vesentlig mindre bil enn Outlander, og for å finne konkurrenter med samme størrelse landet vi på Nissan X-Trail – den nest mest solgte bilen i denne klassen. Halvparten av alle X-Trail registrert hittil i år har dieselmotor, men ettersom Outlander bare leveres med bensinmotor, falt valget på en X-Trail 2.0 Sport som skulle matche vår Outlander 2.0 Sport perfekt.

På papiret kan de to konkurrentene virke nokså like. Men bortsett fra at begge har toliters motor og identisk akselavstand slår ulikhetene mot en i god tid før en får satt seg inn bak rattet. X-Trails kantede og rette linjer virker robust og den høye fronten gir inntrykk av at dette er en større og kraftigere bil enn Outlander. Mitsubishiens rundere linjer gjør at den ser mindre ut, men fra førerplassen føles den som vel så rommelig som X-Trail.

Det er først og fremst i bagasjeavdelingen Outlanders runde linjer går ut over plassen. Bagasjerommet er kortere og lavere enn i X-Trail. Med gardinen over bagasjerommet på plass er høyden bare 32 cm. Opp til toppen av seteryggen er det 41 cm, og takhøyden er 77 cm. Alle disse målene er mindre enn for X-Trail. I tillegg begrenser den skrånende bakluken bagasjerommets lengde opp under taket. Store kolli har det derfor trangere i Outlander, samtidig som den smale lasteåpningen gjør det mer plundrete å få store gjenstander inn og ut. En fiks detalj er rommene i bagasjeromgulvet. Her er det satt av plass til bagasjeromgardinen, slik at den har et oppbevaringssted hvor den ligger støtt også når den ikke er i bruk. Vårt tips er at den blir liggende der, med 32 cm høyde i bagasjerommet blir det trangt og den praktiske bakseteløsningen er lettere å bruke når gardinen er fjernet.

Bakseteryggen er delt, og de to delene har separat justering av ryggvinkelen. Sitteputen er fastmontert og du forlenger bagasjerommet ved å vippe frem seteryggen. Du kan øke bagasjeromlengden ytterligere ved å legge seteryggen på venstre forsete bakover slik at den flukter med bakseteryggen.

X-Trails bagasjerom er vesentlig ryddigere og enklere å utnytte. Den store baklukeåpningen og den lave lastehøyden gjør adkomsten til bagasjerommet mye enklere. Også X-Trail har bakseterygg med regulerbar vinkel, men her vipper du frem sitteputen før du legger ned seteryggen og får et flatt varerom. Også her er det praktiske rom under bagasjeromgulvet. Vi noterer minus for veldig glatt bagasjeromgulv. Du kan legge inn en gulvmatte med sklisikring, men da blir tilgangen til rommene i gulvet mye vanskeligere.

Bakseteplassen er omtrent identisk i de to. Det er en liten fordel for Outlander når det gjelder avstand mellom for- og baksete, men ettersom baksetene er høye er det likevel god plass til bena. Både bredde og takhøyde er tilstrekkelig, og begge bilene oppleves som rommelige fra baksetetpassasjerenes sted, og ved at en sitter høyt har en god oversikt både til sidene og forover, noe som gjerne bidrar til å gjøre bilturen behageligere og enklere.

Outlander har svært nøkternt og enkelt interiør, både hva materialvalg og design angår – på grensen til dystert vil mange hevde. Men det fungerer og er oversiktlig og praktisk i bruk. Du sitter godt, og forholdsvis lavt – i hvert fall i forhold til i X-Trail. Skinnsetene er enkle å holde rene, men allerede før kvikksølvet faller ned på minusskalaen er de kalde å sette seg i. Sittekomforten er førsteklasses. Sidestøtten til både lår og rygg er god, og den regulerbare korsryggstøtten gir akkurat det lille ryggen trenger.

Sitter høyt
X-Trail er så forskjellig fra Outlander som vel mulig. Du sitter vesentlig høyere og har i grunnen bedre oversikt rundt bilen. Men på grunn av det høye panseret er ikke sikten i nærområdet forover bedre enn i Outlander. Men du sitter ikke like godt som i Outlander. Setene er trukket i et glatt stoff, noe som sammen med seter med dårlig sidestøtte gjør at en ikke sitter støtt ved svingkjøring. Vi savner dessuten mulighet til å øke støtten til korsryggen og til å løfte sitteputen i forkant.

X-Trail har et vesentlig mer påkostet interiør med mange detaljer, som for eksempel de små rommene med kjølemulighet midt på dashbordet og det store hanskerommet foran rattet. Designen med bruk av ulike materialer gjør også sitt til å løfte X-Trails interiør. Instrumentenes plassering midt på dashbordet er uvant, men de er lettleste og det hele fungerer godt etter en kort tilvenning. Uten soltak er ikke takhøyden i X-Trail noe problem. Selv om du sitter høyt i forhold til frontruten har du ikke følelsen av “å få taket i hodet” som vi gjorde i X-Trail med soltak.

På landeveien oppleves de to bilene som svært like. De takler både store og små ujevnheter godt, men nokså kontant. Disse bilene gir ikke den gode og behagelige flyten på dårlig vei. X-Trail har det mest samstemte fjærings- og demperoppsettet og den tåler litt røffere behandling og mer pågående kjørestil i svingene og på dårlig vei enn Outlander. Også i unnamanøveren og slalåmtesten gir X-Trail det klart beste inntrykket, og denne bilen gir faktisk et mye bedre inntrykk en den bilen vi testet i Bil nummer 11 i fjor. X-Trail har bedre styrerespons og styre presisjon, og i slalåmen snakker vi faktisk om 10 km/t i hastighetsfordel i forhold til Outlander.

Outlander føles svært så kompetent på landeveiene, og det er først når du går på litt hardere enn normalt at den blir for myk og taper terreng i forhold til X-Trail. Spesielt i unnamanøveren må den melde pass, og har vesentlig mer overstyring enn X-Trail samtidig som den krenger mer. I brå manøvre har den heller ikke samme styrepresisjon som X-Trail. Vi ble faktisk litt overrasket over Outlanders prestasjoner i unnamanøveren og slalåmen. Heller ikke på dårlig vei har den samme stabilitet og tyngde som X-Trail, men på landeveien er den nemlig veldig lik X-Trail både når det gjelder komfort og kjøreopplevelse.

På et punkt slår den likevel X-Trail, den bremser bedre. 2 meter kortere bremselengde enn X-Trail er mye. En titt på dekkutrustningen avslører at noe av forskjellen ligger der. Mens X-Trail har myke dekk med tydelig terrengtilpasning, har Outlander dekk som er nærmere et vanlig personbildekk både når det gjelder mønster og gummiblanding.

Støy er ikke noe problem i disse bilene. Spesielt Outlander har et veldig behagelig lydbilde både på grov og fin asfalt. Den har riktignok litt hardere motorgange på høye turtall enn X-Trail, men totalt sett er dette veldig bra. X-Trail har et litt hardere støybilde enn Outlander uten at det oppleves som slitsomt. Det er ikke antydning til romling eller “booming”. Nissans rekkefirer går penere enn Mitsubishis, noe de to balanseakslene som skal motvirke vibrasjoner bidrar til. På høye turtall oppleves Nissan-motoren som både mer stillegående og mer uanstrengt.

Motormessig er de to nokså likeverdig utrustet. Vår X-Trail hadde bare noen få mil bak seg og den blir nok raskere når den får noen flere kilometer på telleren. Som du ser av tallene er det to nokså jevnbyrdige testkandidater vi har med å gjøre. Den største forskjellen ligger i trekkraften. 16 Nm eller nesten 10 prosent mer dreiemoment kombinert med lavere egenvekt gir X-Trail et lite, men merkbart fortrinn i bakkene.

Ulike 4WD-system
Outlander har et enkelt firehjulsdriftsystem med midtdifferensial og en silikonclutch som fungerer som sperre på denne. Firehjulsdriften er permanent innkoblet og kraftfordelingen er i utgangspunktet 50/50. Men den kan på grunn av differensialsperren variere når det er ulik friksjon til for- og bakhjul. X-Trail har et litt mer påkostet system med innsjaltbar drift til bakhjulene, midtdifferensial og elektronisk styrt differensialbrems. Du kan velge å kjøre med ren forhjulsdrift, da vil driften til bakhjulene kun aktiveres ved store hastighetsforskjeller mellom for- og bakhjul. Med Auto innkoblet senkes terskelen for innkobling av driften til bakhjulene men den tredje innstillingen gir permanent firehjulsdrift.

På sommerføre er det ikke store forskjeller mellom de to systemene, og vår enkle test viste at så lenge det ikke er veldig gode sperrer på hver aksling vil du likevel kunne kjøre deg fast. Men ved normal kjøring skal det ganske mye til før du står der, firehjulsdriften sørger for 100 prosent forbedring av fremkommeligheten i vanskelige situasjoner. X-Trail gir et mer påkostet inntrykk enn Outlander, og bortsett fra det glatte bagasjeromgulvet har den også den beste bagasjeromløsningen. Outlander er nøkternheten selv både i design og utstyr, og den mest komfortable av de to. Når det kommer til kjøreegenskaper henger den derimot ikke helt med, og bare de effektive bremsene redder den. Selv om fjæringskomforten ikke er helt på Outlanders nivå er den god, og det er først og fremst den dårlige sittekomforten som ødelegger for X-Trail. Her er det ikke lett å velge. Hvis en enkelt detalj skal avgjøre bilvalget er det i denne testen: Finner du deg til rette i X-Trails førersete er det lett å velge denne, gjør du ikke det er Outlander en mer passende bil. Uansett – dette er biler som tar deg til hytta eller til jobben selv om veien er ulendt og ubrøytet og som gir den ekstra oversikten i trafikken ved bykjøring.