Først publisert i BIL 1 - 1999.

Ford-organisasjonen trenger sårt en modell de kan hjelpe den blå ovalen oppover på salgsstatistikken. I dagens modellprogram er Focus modellen som kan gjøre det. Ikke bare fordi den er den nyeste og mest moderne Ford-modellen, men fordi den sammenlignet med konkurrentene også slår svært godt fra seg.

Vi har kjørt den modellen Ford forventer skal blir bestselgeren i Focusprogrammet, en femdørs 1.6 Trend, mot fem utfordrere med Golf og Astra i spissen. Alle testbilene med ett unntak har 1,6-liters motorer med mellom 88 og 103 hk. Unntaket er Astra som har en 1,4-liter med 90 hk under panseret. Andre felles trekk er at testbilene har fem dører og at de med unntak av Mégane og Golf koster mellom 195.000 og 200.000 kroner. Mégane får snart en facelift og selges nå som kampanjemodell til 181.090 kroner, mens Golf Comfortline er testens dyreste bil med en prislapp pålydende 213.000 kroner.

Plass
7,7 cm skiller største og minste bil i testen, Brava og Astra, men vi har etter hvert lært at utvendig lengde ikke alltid er avgjørende for hvor rommelig en bil er. Astra er til tross for beskjeden lengde ikke den trangeste av testbilene. Totalt sett er det Brava, og det først og fremst på grunn av elendig takhøyde for baksetepassasjerene. Benplassen er akseptabel, men ikke blant de aller beste.

Astra har et av de rommeligste baksetene takket være god benplass og takhøyde. Den har derimot den smaleste kupéen, noe som blir merkbart hvis vi forsøker å trykke tre voksne inn i baksetet.

Xsara er testens nest lengste bil og har en rommelig kupé, spesielt rommelig sitter dem som skal innta baksetet. Takhøyde og benplass holder så absolutt mål, mens kupébredden er gjennomsnittlig.

Mégane har en rommelig kupé, takket være blant annet god bredde. Avstanden mellom for- og bakseter er god, men benplassen bak lider lav at det er dårlig høyde under forsetene. Takhøyden i baksetet er akseptabel, men testlagets lengste klaget over at bakruten kom litt for nærme.

Golf har samme takhøyde som Mégane, men har bedre plass bak hodet. Den har derimot mindre benplass og gjennomsnittlig kupébredde.

Focus hevder seg godt i dette beitet, blant annet ved at den har god benplass og en bred kupé. Uten soltak har den også god takhøyde, men med soltak stanger de lengste alt for lett i taket på grunn av en kant akkurat foran hodet.

Forskjellene mellom testbilene når det gjelder benplass og kupébredde i baksetet er små, men er det store barn eller voksne som skal sitte bak bør du vurdere takhøyden nøye.

I bagasjeavdelingen er Xsara vinneren med et svært ryddig og bredt bagasjerom. Focus er ikke størst når det gjelder volum, men dens bagasjerom har god bredde kombinert med meget god høyde. Det samme gjelder Astra. Mégane hevder seg også godt, mens Golf har det minste bagasjerommet, men også det er ryddig. Brava har en karosseriform som skulle tilsi et rommelig bagasjerom, men litt dårlig høyde gjør at den ikke når opp blant de største selv om VDA-målene antyder noe annet.

Focus hevder seg godt når det gjelder plass. Den er i praktisk bruk ikke størst, men Ford har utnyttet plassen godt og bilen oppleves som praktisk og rommelig. Egentlig er det bare Brava som overrasker negativt. Den lider på grunn av dårlig takhøyde i baksetet og et lavt bagasjerom.
Testvurdering plass
Astra: 5. Focus: 5. Xsara: 5. Golf: 4. Mégane: 4.Brava: 3.

Førerplass
To biler utmerker seg når det gjelder førerplass, nemlig Focus og Golf. Av disse to er det Focus som trekker det lengste strået. God plass er kombinert med et førersete som gir god lårstøtte og god sidestøtte til både lår og rygg og som dessuten er utstyrt med høyderegulering. Eneste ankepunkt når det gjelder førersetet, er litt svak korsryggstøtte. At rattet har 4-veis regulering bidrar også til at det er lett å finne en behagelig og effektiv kjørestilling. Alle betjeninger er godt merket og enkle å finne og betjene også i mørket.

Mens du i Focus sitter høyt, blir vi i Golf sittende svært lavt hvis førersetet skal gi tilsvarende god støtte under lårene. Golf har et rommeligere førersete enn Focus, noe som blant annet gir dårligere sidestøtte, spesielt til ryggen. De fleste klagene gjaldt imidlertid den knallharde stoppen i seteryggen. Førersetet har høyderegulering som løfter sitteputen mer i bakkant enn i forkant. Rattet har 4-veis regulering. Ønsker du god lårstøtte og aksepterer at du må sitte lavt, sitter du behagelig i Golf. Ikke alle i testlaget er like begeistret for Volkswagens valg av blå instrumentbelysning og rød belysning på alle betjeninger.

Astra har utvilsomt de beste setene. God støtte i alle retninger til både lår og rygg i tillegg til høyderegulering gjør at du lett finner en god sittestilling. Kjørestillingen er derimot ikke like god som i Focus og Golf, hovedsakelig på grunn av for lavt ratt. Spesielt de lengste i testlaget hadde problemer med det lave rattet. Astra er den eneste av testbilene som ikke har høyderegulering av rattet og alle i testlaget kommenterte dessuten rattets utforming og at det ikke var godt å holde i. Ellers er førerplassen eksemplarisk, alt er godt merket og det midtmonterte tekstvinduet for radioen fungerer godt.

Xsara har behagelig førersete, men sitteputen er kort og den kunne med fordel vært litt høyere i forkant for å gi bedre lårstøtte. Derimot er sidestøtten til både lår og rygg god, og korsryggen får også god støtte. Avstanden ratt/pedaler stemmer derimot ikke like godt som i Focus og Golf. De fleste ønsket å kunne trekke rattet enda litt nærmere. Instrumenter og betjeninger er godt merket og godt belyst. Bare bryterne for setevarme mangler belysning.

Alle klaget over at de ble kulrygget etter noen mil i Fiaten. Både sittepute og seterygg er for myke og etter en stund i setet sank man dypt i sitteputen slik at sidevangene begynte å klemme på sidene. Sidestøtten er god. Både sete og ratt har høyderegulering og gjør at de aller fleste fant en god kjørestilling, faktisk meget god. Litt bedre sittekomfort hadde gjort susen. Instrumentene virker å ha gått ut på datoen i forhold til det du finner i konkurrentene, men er lettleste og godt belyst. Kanskje nye instrumenter ligger innbakt i faceliften som kommer om kort tid? Også alle betjeninger, med unntak av bryter for setevarmer, er godt merket og lett å finne. Bryteren for setevarmer er plassert under i forkant av setet.

Mégane har tidligere fått kritikk for sin flate rattvinkel som gjør det vanskelig å nå toppen av rattet uten å lene seg ut av seteryggen. Likeledes har svak sidestøtte i seteryggen vært en gjenganger og sånn sett er alt ved det gamle. Du sitter likevel behagelig, men det er kjørestillingen som ikke blir helt god. Utformingen av dashbordet har vi også vært litt kritisk til. Det står også ved lag, og det er spesielt vinklingen av varme/friskluftanleggets betjening bort fra sjåføren vi mener kan bli bedre. Ellers fungerer Méganes førerplass godt.

Sikt og utsyn inngår også i vår vurdering av førerplassen og to av testbilene får her en alvorlig ripe i lakken. Både Golf og Astra har meget kraftige lys med separate nær- og fjernlys, men begge har elendig spredning på fjernlys. Astra har en meget kraftig lyskjegle som står som en trekant og lyser ekstremt høyt og smalt. Dette gjør at lyset blir dårlig, spesielt i venstresvinger. Golf har ikke like dårlig spredning, men i forhold til konkurrentene og spesielt Focus er dette for dårlig og gjør at man føler seg vesentlig mer usikker når man kjører på svingete vei i mørke med disse to. Focus har klart best lys, men har Brava, Mégane og Xsara hakk i hæl.

Ingen av de seks testbilene har spesielt god sikt rett bakover, men når det gjelder sikt rundt bilen er det Golf som utmerker seg mest i negativ retning. Den kraftige C-stolpen kombinert med et minispeil på høyre side gjør at dødvinkelen bakover på høyre side er vesentlig større enn hos konkurrentene. Kanskje ikke spesielt plagsomt ved normal landeveiskjøring, men ved motorveikjøring er dette svært merkbart.

Ingen av bilene har problemer med varmekapasiteten når motoren første er blitt varm. Vi kjørte derimot en test som avslørte at det er ganske stor forskjell når det gjelder defrostervirkning. Etter 10 minutter på tomgang ved ca -8° Celsius hadde Brava helt ren frontrute, Mégane har nesten ren frontrute med unntak av et lite felt helt på toppen, det samme gjelder Xsara. Focus har ca 2/3 ren frontrute og nederst er ruten isfri i hele bredden. Astra har igjen litt is på toppen av frontruten, men har igjen mer is på sidene enn Focus, mens Golf har mest is igjen. Bare en oval midt på frontruten – ca 1/3 av ruten – er helt isfri.
Testvurdering førerplass
Focus: 5.Golf: 4. Xsara: 4.Astra: 3. Brava: 3. Mégane: 3.

Komfort
Focus er både den mest og den minst komfortable. Ford har valgt en relativt sportslig fjæring og demping. På småhumpete vei er Focus likevel komfortabel og den takler også de store ujevnhetene behagelig, men uten den fine flyten som et par av konkurrentene. Focus følger ujevnhetene i veien og føles derfor som livlig uten at komforten blir dårlig. Den demper for eksempel små ujevnheter som normalt gir vibrasjoner best av alle bilene i testen. Bare når for- eller bakhjul treffer en tverrgående kant eller skarp hump samtidig, merkes den stramme dempingen godt og Focus oppleves da som hard. På grov asfalt og kjettingslitt snødekke hører du underlaget, men Focus har et behageligere støybilde enn konkurrentene.

Xsara er testens klart beste når det gjelder fjæringskomfort. Den takler alle typer ujevnheter overbevisende og flyter behagelig over de store ujevnhetene. Men du merker vibrasjoner fra veiene, som for eksempel ved kjøring på kjettingslitt snødekke, bedre enn i Focus. På slikt underlag er støynivået også skarpere enn i Focus, og Citroën-motoren er heller ikke blant de mest stillegående.

Mégane hamler ikke opp med Xsara, og virker litt mer stumpete på alle typer ujevnheter, men er likevel blant de komfortable i klassen. Den flyter meget behagelig over de store ujevnhetene, men samler opp litt vibrasjoner på grovt veidekke og er overraskende fast på de mindre ujevnhetene. Støynivået på grovt veidekke er omtrent som i Xsara, men ikke fullt så skarpt og oppleves derfor som mindre sjenerende. Derimot har Mégane mye motorstøy og vibrasjoner på høye turtall, noe som kan føles som sjenerende fordi motoren ofte må på høyt turtall for å henge med konkurrentene.

Astra overbeviser med meget god fjæringskomfort på store ujevnheter. Den svake returdempingen gjør at den duver litt, men uten at det kommer ut av kontroll og går utover stabiliteten i humpete svinger. Den takler de små ujevnhetene forholdsvis kontant og ligger etter både Focus, Xsara og Golf når det gjelder å dempe vibrasjoner fra veibanen. 1,4-literen er stillegående. Selv om den må tynes litt på høyt turtall fra tid til annen, oppleves ikke lydnivået som sjenerende, men vibrasjoner og støy på grov asfalt gjør at Astra ikke henger med Golf og Focus på i vår komfortvurdering.

Brava er den som kommer dårligst ut når det gjelder komfort. Fjæring og demping gir på små ujevnheter inntrykk av litt sportslig karakter, mens den over store ujevnheter alt for ofte avslørte at den er for myk og bruker opp all fjæringsvei. Den faste karakteren på små og skarpe ujevnheter er dessuten opphav til et utall knirkelyder både fra dører, tak og dashbord. Lyder som glimrer med sitt fravær på normal hovedveistandard med godt asfaltdekke, men som alt for lett lokkes frem når man kommer på veier med grovt snø og isdekke. Støynivået er klart høyest, mye på grunn av motorstøy, men på dårlig vei er det også mye støy fra hjulopphengene.

Golf har noe mer vibrasjoner på grovt veidekke enn Focus, men takler til gjengjeld tverrgående kanter bedre og er heller ikke like fast på små skarpe ujevnheter generelt. Støynivået er noe høyere enn i Focus når det gjelder både hjul- og motorstøy. Volkswagens 1,6-liter jobber på litt høyere turtall enn Fords, noe som forklarer det høyere støynivået fra
motoren.

Når det gjelder varme og ventilasjon er det lite som skiller de seks. Mégane Jubilee har klimaanlegg som standard. Den største forskjellen når det gjelder varme opplever du når du begynner å regulere temperaturen. Spesielt Astra og Mégane har svært følsom temperaturregulering og det kan være vanskelig å finne en innstilling som gir behagelig temperatur, mens Golf og Focus har rikelige reguleringsmuligheter og enkel temperaturregulering.
Testvurdering komfort
Xsara: 5.Focus: 4. Golf: 4. Mégane: 4.Astra: 3.Brava: 2.

Kjøreegenskaper
Ettersom vår test denne gang foregikk på vinterføre og på til dels glatt sådant, har vi ikke kjørt vår standard unnamanøver eller sammenlignet de seks testbilene på bar og tørr asfalt. Derimot har vi fått mange mil på is- og snødekte vinterveier. På slikt føre er god kontakt med veien viktig, og blir faktisk avgjørende for vår vurdering av bilene.

Ford har jobbet iherdig med Focus’ styring og understell. Den litt kontante fjæringen og dempingen sørger for at du har god kontakt med veien og den presise og direkte styringen gjør at en fanger opp og kan korrigere for tendenser til slipp, enten det er på grunn av under- eller overstyring, tidlig og før det blir kritisk. Focus vil normalt understyre, men den er godt balansert og kan lett provoseres til overstyring for den som behersker den type kjøring. Bremsene er også følsomme og kan lett doseres på grensen til at ABSen slår inn. Antispinnregulering koster 1.000 kroner og er nå på et nivå som gjør at det er verdt å ta med seg.

Golf henger godt med Focus. Den kontante styringen og gode veikontakten gjør at den er blant de enkleste å håndtere på glatt føre. Bremsene tar kraftig og krever litt tilvenning for å unngå overbremsing, men når du har vent deg til dem er de ypperlige enten det handler om full stoppeffekt eller finbremsing på glatt is. I løs snø hadde Golf litt mer problemer med stabiliteten enn konkurrentene, noe vi tilskriver de brede 195/65-15-dekkene. Det spørs om ikke 185/65R15 er et bedre valg for dem som kjører mye på snødekte veier. Volkswagen vil ha 2.600 kroner for antispinnregulering.

Astra føles som et nummer mindre enn Golf og Focus og kjennes som en nettere og hendigere bil. Styrefølelsen er god og bremsene enkle å dosere. I likhet med Golf er det understyringen som dominerer, men Astra er enkel å provosere til overstyring uten at den er for nervøs for normalbilisten.

Brava er den mest nøytrale av de seks testbilene. Også den understyrer, men den har lettere for å gå til overstyring enn konkurrentene. Dette satte begge våre testere med racingbakgrunn pris på, men det kan lett by på litt problemer for normalbilisten. Vi foretrekker biler som ikke overstyrer før du bevisst ber dem om det. Bremsefølelsen er god også i Fiaten, og styringen gir god kontakt med veien samtidig som den er presis.

Xsara har ingen problemer med å henge med de forannevnte, men er litt mer krevende. Dette skyldes en tanke dårligere styrefølelse. Spesielt på glatt føre er det viktig å kunne kjenne hva forhjulene foretar seg, og i forhold til de tre tyskerne og Brava, ligger Xsara litt etter på dette området. Den har derimot god stabilitet og må provoseres for å slippe bak. Bremsene krever også litt mer pedalvandring og hardere pedaltrykk enn både Golf og Focus for å gi samme bremseeffekt og man har ikke samme kontroll over bremsene som i disse to.

Mégane har ingen problemer med å henge med de fem konkurrentene når den er i kjørevante hender. Men dårligere styrefølelse gjør at en lett føler seg usikker på glatt føre. Det er vanskelig å kjenne når understyringen kommer og styreresponsen kunne med fordel vært bedre. Også når det gjelder bremsefølelse inntar den jumboplass. Stabiliteten er det derimot ikke noe i veien med, og Mégane er konsekvent understyrende og må provoseres kraftigere enn Focus, Golf og Astra for å slippe bak.
Testvurdering kjøreegenskaper
Focus: 5. Golf: 5. Astra: 5. Brava: 4. Mégane: 4. Xsara: 4.

Ytelser og forbruk
Kjappest i vår sekstett er Brava. Dens 103-hesters 1,6-liter har god trekkraft på lave turtall og er overbevisende turtallsvillig. Ved normal kjøring er det lite bruk for gearspaken, noe som kan være like greit. Vi har vært borti vesentlig bedre gearskift enn dette. Spesielt før gearkassen er varm går gearspaken tregt. Ikke overraskende hadde Brava også et høyt bensinforbruk, noe som harmonerer med målingene etter EU-normen. Motorens karakter bidrar også til å heve forbruket ved at den innbyr til litt kjappere kjørestil enn strengt tatt nødvendig.

Golf har en imponerende sterk motor som er kombinert med en effektiv utveksling. Har du først lagt inn femtegearet, er det sjelden du må ned et hakk på grunn av bakker. Ved forbikjøring er den også klart kjappere enn de andre. Bare ved akselerasjon fra 70 til 100 km/t i femtegearet blir den utfordret av Brava. I fjerdegear er det Xsara som slår den i denne øvelsen, men Golf bruker mer bensin både ifølge EU-målingene og våre uformelle testmålinger. Vår test-Golf hadde i perioder litt følsom bensinkutt og det kunne føles om gasspedalen levde sitt eget liv når elektronikken overtok styringen.

Focus har samme effekt som Golf, men henger ikke helt med Golf og Brava verken når det gjelder akselerasjon fra stillestående eller i fart. Dette skyldes nok i stor grad at Ford har valgt en svært så lang sluttutveksling – Focusmotoren ligger på 500 o/min lavere turtall ved 90 km/t enn Golf. Ved vanlig kjøring på hovedveier jobber den likevel sterkt og smidig i femtegearet, men på kuperte småveier med mye svinger ble fjerdegearet hyppig brukt. Dette fører til at Focus til tross for at fabrikken opererer med svært så gunstige forbrukstall, faktisk var blant de tre som brukte mest bensin av våre testbiler. Vi har også tidligere erfart at for lang utveksling straffer seg på bakkete og svingete norske veier.

I likhet med Golf-motoren er Focusmotoren svært akselerasjonsvillig, men den krever altså litt mer bruk av gearspaken. Og med et gearskift som dette vil nok noen oppleve det som positivt. Gearspaken gir nemlig en robust og solid følelse som vi normalt forbinder med biler i langt høyere prisklasser.

Mégane er den rake motsetningen til de tre som allerede er nevnt. 90-hesteren henger ikke mye etter de beste i våre akselerasjonsmålinger, men ute på veien oppleves den som treg. Vil du ha litt mer fraspark, om det så bare er for å kompensere for en bakke, må du være vesentlig tyngre på gassfoten enn i de andre bilene og du får følelsen av at motoren jobber mye tregere. At den støyer og vibrerer mer enn konkurrentene på høye turtall, gjør ikke det hele noe bedre. Bensinforbruket i vårt test ble lavere enn for Brava, Focus og Golf, men høyere enn forventet.

Xsaras 88-hester er blant de positive overraskelsene denne gang. Den hevder seg godt under akselerasjon på høye turtall, og i fjerdegear er den faktisk raskest fra 70 til 100 km/t, mens den henger litt bak de beste i femte-gearet. Denne motoren krever også litt hardere behandling av gasspedalen enn for eksempel Focus og Golf. Vi hadde ventet litt lavere forbruk enn vi oppnådde – Xsara brukte faktisk nesten like mye bensin som Golf.

Astra med «bare» en 1,4-liter under panseret burde vel egentlig ikke hevde seg spesielt godt i dette selskapet, men 90-hesteren slår godt i fra seg. Selv om den har noe mindre dreiemoment, er dette effektivt oppveid av en litt kortere sluttutveksling. Opel-motoren har nesten 200 o/min høyere turtall ved 90 km/t enn for eksempel Golfs 1,6-liter.

Ved normal kjøring henger Astra meget godt med i femtegear, men du merker at du oppsøker fjerde- og tredjegearet litt tidligere enn i konkurrentene. Gjør du det, har du til gjengjeld et fraspark som gjør at Astraen ikke har noe problem med å henge med konkurrentene. Til tross for litt hissigere utnyttelse av motoren, vartet Astra opp med det gunstigste bensinforbruket.
Testvurdering ytelser og forbruk
Astra: 4. Brava: 4. Golf: 4.Focus 3. Mégane: 3. Xsara: 3.

Pris og utstyr
Mégane er det klart gunstigste kjøpet pr i dag. Kampanjemodellen Jubilee har utstyrsnivå RT pluss klimaanlegg, lettmetallfelger, varmereflekterende frontrute, skinnratt, metallic lakk og RDS-radio med CD-spiller inkludert i prisen.

I tillegg har den selvsagt elektriske vindusheiser og de vanlige utstyrsdetaljene inkludert ABS-bremser og lyktespylere. Den er sammen med Brava den eneste av testbilene som ikke har sidekollisjonsputer, men ellers er også sikkerhetsutstyret på plass.

Går vi 10.000 kroner opp i pris er Xsara på 1.6 SX-nivå. Også Xsara er velutstyrt med blant annet alt sikkerhetsutstyret på plass. Plusser vi på ytterligere 3.800 kroner er Astra 1.4 Club innen rekkevidde. Også her er utstyrsnivået høyt med tanke på både komfort- og sikkerhetsutstyr. Brava ligger tett oppunder 200.000 kroner, men mangler nok litt på å kunne utfordre de ferskere konkurrentene, blant annet på sikkerhetsutstyr.

Golf er dyrest av de seks, og uten at utstyrsnivået er nevneverdig høyere.

Det er en del mindre utstyrsdetaljer som skiller de seks testbilene og av og til kan disse være verdt å ta med seg. Astra, Golf og Mégane har alle kupélys i baksetet, mens de tre øvrige har kupélys bare foran, men dette tennes også når bakdørene åpnes. Skal du feste barn i barnestol i baksetet, finner du raskt ut at lys over baksetet har noe for seg.
Vurdering pris og utstyr:
Mégane: 5.Astra: 4. Focus: 4. Xsara: 4. Brava: 3. Golf: 3.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside