Først publisert i BIL 12 - 1997.

Når vi skal kjøre sammenligningstester, forsøker vi i utgangspunktet å finne biler som er sammenlignbare enten i pris, motorstørrelse eller plass. Naturlig nok har ikke bilimportørene alle varianter av en modell i bilparken og det hender at vi får modeller som ligger litt på kanten av det vi i utgangspunktet var ute etter. Noen ganger skaper ikke det dramatikk i testlaget, men da vi ba om å få en Audi A6, BMW 520iA og en Mercedes E 200, var målet å komme så nær 400.000 kroner som mulig.

For å si det som det er, vi havnet nokså langt fra 400.000 kroner. BMW 520i koster riktignok bare 396.000 i rimeligste utgave, men med utstyrspakken som vår testbil var utstyrt med, kom prislappen på stolte 532.380 kroner! Du kan også få Mercedes EKlasse til under 400.000 kroner, men den modellen er ingen bestselger, det er E 200+ som blant annet har automatgear og klimaanlegg som selger og den koster 459.910 kroner, og da får du ekstrautstyret billig i forhold til om du skulle bestille en E 200 med manuell gearkasse og samme utstyr. Også Audi leverer en A6-modell til like under 400.000 kroner, nemlig 1,8 T med rekkefirer og 150 hk. Men den modellen var ikke tilgjengelig hos importøren og vi ble henvist en A6 2.4 med en prislapp pålydende
427.000 kroner. Her er vår mening om tre så like, men likevel forskjellige konkurrenter.

Sportsbil-egenskaper
Det er ikke lett å sammenligne hummer og kanari. Vi gjør det derfor ikke, men nøyer oss med å beskrive hva de tre bilene gjør og ikke gjør. Når en 520i blir utstyrt med senkesett og 235/45ZR17-dekk foran og 255/40ZR17-dekk bak, har den fjernet seg nokså langt fra en bil med standarddekkene i dimensjon 205/65VR15 når det gjelder både kjøreegenskaper og komfort. Likevel er femmern overraskende komfortabel, det er først på skikkelig dårlig vei at den lave dekkprofilen straffer seg. Ujevnheter som vi finner dem på norske hovedveier, takler den meget kompetent. Det skal ganske mye til for å ødelegge et av klassens mest komfortable chassiser – og ikke en gang 17-tommers 40-profil dekk greier det. På grov asfalt slipper den gjennom litt mer hjulstøy, men uten at det blir påtrengende. 520i har nemlig et meget behagelig støynivå i utgangspunktet.

Slapp sekser
Kjøreegenskapene tjener naturlig nok på de kraftige dekkdimensjonene. Styreresponsen er fantastisk, og liker du å kjøre svinger, er det ingen tvil om at dette er et egnet redskap. Motoren er på ingen måte kapabel til å sette dekkene på prøve, her er det feste så det holder og antispinnreguleringen, som er standard, må du være svært provoserende med for å kunne teste på bar og tørr asfalt.

Men om kjøreegenskapene er aldri så potente, skal det litt motor til for å kunne ha glede av dem. BMWs to-liters rekkesekser er ikke riktig maskin i den sammenheng. 0 til 100 km/t på 11,8 sekunder er ikke ille. Men se på tallene for akselerasjon i fart – ikke en gang en moderne og kjapt sjaltende femtrinns automatkasse kan redde denne motoren. Draget i kjelleren er for dårlig, men heller ikke når motoren får turtall henger den med E 200+ fra 70 til 100 km/t.

Sekseren har en nydelig gange, og sjalter du manuelt og lar den spinne i øvre del av turtallsregisteret, flytter det så definitivt på seg. Gearskiftene kommer kjapt og mykt, men skulle vi valgt en motor til denne bilen, hadde vi valgt 2,5-literen. Den gir bare 20 hk mer, men hele 55 Nm mer enn to-literen, en forskjell som virkelig merkes. 2,5-literen har et vesentlig bredere arbeidsområde, og selv om den også liker seg best når den får litt turtall, er dette noe helt annet enn to-literen. Men prisen er drøy, en 523iA koster 67.000 kroner mer enn 520iA.

Heftig utstyrspakke
Det viste seg at det var gode mottakerforhold for TV2 på Rudskogen, noe som gjorde BMWen populær blant ungdommen i testlaget. Foruten heftige hjul, med en prislapp på 22.100 kroner, hadde nemlig vår testbil også BMWs kommunikasjonspakke, radio, CD-skifter, mobiltelefon og TV. Hele herligheten koster 41.730. Når dette kombineres med edeltre, skinninteriør og sportsseter, gir det bilen et luksuriøst preg samtidig som prisen vokser med ytterligere 25.400. Ønsker du nedfellbar bakseterygg, øker prisen med ytterligere 5.100 kroner.

Vår testbil hadde en heftig utstyrspakke, men også standardutstyret bidrar til at 520i gir et påkostet inntrykk. Klimaanlegg, sentrallås, tyverialarm, elektriske vindusheiser, sidekollisjonsputer, ABS-bremser og antispinnregulering, er utstyr du også finner i de to andre testbilene.

520iA gir et imponerende inntrykk på alle områder. Komfort, kjøreegenskaper og atmosfære er en luksusbil verdig – men toliteren innfrir ikke i denne sammenhengen. Vil du ha en billig og stor BMW er den ok, men åpner du først kontoen, bør du strekke deg etter 2,5-literen.

Med vekt på komfort
Mens BMWen er for den som vil KJØRE bil, er Mercedes E 200+ for den som er ute etter transport. Kjører du en 520i og en E 200 mot hverandre, er dette et budskap som ligger åpent i dagen. Mercedesen byr ikke bare på vesentlig mer plass en BMWs 5-serie, den føles også som en mye større og tyngre bil. Det siste er bare en følelse, Mercedesen er nemlig 45 kg lettere enn BMWen. Det er utrolig hva en kan gjøre med litt komfortabel fjæring.

Ser vi på de faktiske mål, har E-Klasse bare 0,3 cm lengre akselavstand og 2 cm større utvendig lengde enn BMW 5-serie. Men Mercedesen har mer plass der det er mest nødvendig. Den har 3,5 cm større bredde i baksetet, bedre benplass og større bagasjerom og den har dessuten et interiør som gir bedre romfølelse.

Når Mercedes legger til en + på E 200, signaliserer det en oppgradert utstyrspakke. Klimaanlegg og femtrinns automatgearkasse inngår som standardutstyr og forklarer alene prisforskjellen på mellom en E 200 og en E 200+. Som bonus får du dessuten skinntrukket ratt, midtarmlene mellom forsetene og metallic lakk, utstyr som normalt ville koste deg 14.040 kroner som tillegg på en E 200.

Kvikk firer
Mercedes rekkefirer er vesentlig grøvre enn BMWs sekser og gearkassen sjalter heller ikke like mykt og behagelig under kraftig akselerasjon. Ved normal kjøring går den derimot silkemykt og gearskiftene skjer også meget behagelig. Motoren svarer kvikt, og ved akselerasjon i fart er den raskere enn 520i. Men dette er ingen racer og med fem personer i bilen tar det tid før den kommer i gang. Når du først har kommet i gang, sørger automatkassen for å utnytte motoren meget effektivt, og under akselerasjon fra 40 og 70 til 100 km/t holder to-literen så absolutt mål.

Heller ikke kjøreegenskapene er lagt på noe sportslig nivå. Her er det det trygge og sikre som er vektlagt. Styreresponsen kan med fordel bli bedre når vi sammenligner med BMW og Audi. E 200+ er en konsekvent understyrer så lenge vi snakker om kjøreegenskaper på bar asfalt. Her skal du gjøre mye galt før bilen går fra understyring til overstyring. Forholdet endrer seg naturlig nok på vinterføre, men med antispinnregulering som standard er fremkommelighet og stabilitet vesentlig bedre enn en normalt skulle kunne forvente av en bil med bakhjulsdrift.

Mens fjæringskomforten er overbevisende, er ikke støynivået like imponerende. Støyen under akselerasjon er litt hard, men det er først og fremst hjulstøyen som hever støynivået. Kjører du Mercedesen uten noen referanser, vil du neppe reagerer på støynivået. Bortsett fra under akselerasjon er det nemlig ingen skarpe lyder som stikker seg frem. Kommer du fra BMWen, er du derimot ikke tvil om at E 200+ har et høyere lydnivå.

Mercedes har også en rikholdig utstyrsliste og du kan skreddersy deg en luksuriøs E 200. Når vi snakker om luksus, stiller ikke rekkefireren som vårt førstevalg. Selv om den ikke har sjenerende hard gange ved normal kjøring, gir den ikke samme komfort som en sekser. I en bil som E-Klasse, vil den nye Vsekseren på 2,4-liter være et vesentlig løft hvis komfort står høyt på prioriteringslisten. E 240+, som har samme utstyrsnivå som E 200+, koster 559.440 kroner.

Behagelig sekser
Når du er på jakt etter luksus, skal helst alt harmonere. Det hjelper liksom ikke med stor bil og mye utstyr hvis motorytelsene ikke holder mål. Og hverken 520i eller E 200+ har spesielt imponerende motorytelser. A6 2.4 er den av de tre testbilene som har den gunstigste motorstørrelsen. V-sekseren går vesentlig roligere enn rekkefireren og med 2,4-liter sylindervolum, har den akkurat det ekstra som skal til i forhold til BMWs to-liter når det gjelder effekt og dreiemoment.

Motoren er ikke blant de mest akselerasjonsvillige, men en gunstig dreiemomentkurve gjør at den har saft i frasparket over et meget bredt turtallsregister. Fra 40 til 100 km/t henger den overraskende godt med 520iA med dens automatgear. Men skal den holde unna for E 200+, må du nok investere 24.000 kroner til og få en femtrinns automatkasse.

V-sekseren gjør utrolig mye for komforten både fordi den gir det lille ekstra skyvet som du forventer i en stor bil, men også i form av roligere gange og lavere støynivå. Med 230 Nm dreiemoment har Audi-motoren vesentlig mer trekk-kraft over hele turtallsregisteret enn de to konkurrentene. Selv om akselerasjonen på lave turtall ikke er blant de kvikkeste, er det masse trekk-kraft. Ved normal kjøring kan derfor gearspaken hvile i lange perioder. Skal du ha ut litt ekstra fraspark, er likevel tredjegearet godt å ty til.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside