Først publisert i BIL  3 - 1996.

Som en etterfølger til den populære Ascona ble Vectra introdusert i 1988. Navnebyttet skulle understreke at Opel Vectra var noe helt nytt og annerledes enn Ascona — en sannhet med modifikasjoner. Da bilen ble lansert fenget i alle fall kjøreegenskapene Bils medarbeider. Kjøresikkerhet og glede var stikkord som kanskje også ble inspirert av fartsressursene. Vectra har alltid vært, og vil nok fortsette å være, en familiebil med sting. Og i 1988 var det i alle fall ikke vanlig at familiebiler av denne typen skulle greie 0 - 100 km/t på 10 blank.

I tillegg til en 1,8-liters motor og to ulike tolitersmotorer, kunne Opel også by på en 4x4-modell og en 1,7-liters dieselmotor ved introduksjonen. Dieselalternativet ble likevel ikke aktuelt i Norge før 1991, da Opel monterte turbo på dieselmotoren. I 1993 kom også en V6-motor på 2,5 liter. Den foreløpige enden på visa kom i fjor, med en ny Vectra prøvekjørt i Bil 1/96.

Ingen stasjonsvogn
«Opel Vectra har mesteparten av hva som kreves for å bli en bestselger», var konklusjonen etter Bils første prøvekjøring i Norge. I første rekke ble en funksjonell førerplass og en fleksibel bagasjeromløsning trukket frem, men også høy komfort og presis styring var momenter som gledet våre testkjørere. Momenter til irritasjon var derimot gearkasse og bremser. Gearkassen ble betegnet som noe upresis, men det var i første rekke den lange utvekslingen — som ikke er spesielt godt egnet for norske forhold — som ble kritisert. På samme vis ble bremsene dratt frem. På modeller uten ABS-bremser er det litt for lett å låse bremsene under oppbremsingen og bremsefølelsen er ikke bra.

Selv om bilen har alle forutsetninger for å bli en bestselger, har Vectra solgt jevnt og trutt uten å «ta av». Mye kan nok forklares med at Vectra — og forgjengeren Ascona — bare selges som 4-dørs sedan og 5-dørs kombikupé. Opel har heller aldri utstyrt disse bilene med et bredt spekter av motor- og utstyrsalternativer. Valgene begrenser seg til kombi/sedan og 1,8/2,0-liters motor. Det har også ført til at Vectra ikke har hatt like bred appell som for eksempel VW Golf og Ford Sierra/Mondeo.

Få mangler
Vår testbil, en Vectra 2.0i GL, så unektelig pen ut fra utsiden. Den hadde 110.000 kilometer på telleverket, hvilket er godt over gjennomsnittet for en 4 år gammel bil. Det er også en pekepinn om at bilen bør sjekkes grundig. En liten prøvekjøring på et par mil avslørte ikke vesentlige feil eller mangler. Styringen var nok ikke helt perfekt lenger, men det var også det eneste som havnet i notatblokken på vei til NAF-stasjonen.

Vel plassert på bukken måtte også bruktbiltester Atle Blenæs sjekke grundig for å finne feil. Første punkt var svak parkeringsbrems. Ikke verre enn en liten justeringssak, ble det fastslått. I det ryddige motorrommet hadde det oppstått oljesøl rundt motorens toppdeksel, uvisst av hvilken årsak. En motorvask var så avgjort på sin plass. Dette er en filleting som tross alt kan trekke prisen ned uforholdsmessig mye. For den som skal selge en bruktbil, koster det lite å gjøre bilen ren og pen både inn- og utvendig, noe som generelt betaler seg i form av en høyere salgssum.

Det mest bekymringsfulle med vår testbil var lakk og understellsbehandling. På begge hjulbuene bak og på tverrbjelken foran var det lakkrust. Overflaterust av denne typen er knapt synlig til å begynne med, men kan varsle om at noe er i gjære. På bilens underside var rustbeskyttelsen avslitt enkelte steder — men var ellers i original stand. Det trenger ikke å bety så mye. Opels antirustbehandling består av en syltynn beskyttelseshinne. Det var heller ingen tvil om at bilen hadde kjørt på grusveier, hvilket bare gir enda bedre grunn til en skikkelig antirustbehandling.

Latent rustfelle
Det er ofte først når bilen settes på en bukk at det er enkelt å vurdere dens tilstand. Vectraen viste seg tross alt fra en god side, ikke minst på grunn av eierens vedlikehold av bilen. Likevel avslørte turen på bukken løsninger som neppe kan sies å være gjennomtenkte. De innvendig hjulbuene bak var ikke heltrukne, men ble avsluttet i et avlukke der skitt, søle og salt har rikelig anledning til å ligge i ro. Beskyttelsen av bensinrør, bremseslanger og lignende var heller ikke god.

Det er fristende å sammenligne Vectra og Ascona som bruktbiler. Vectra er en nyere modell der enkelte barnesykdommer fra Ascona-perioden skal være luket vekk. Likevel er det flere konstruksjonsmessige likheter mellom disse bilene som gjør at vanlige feil på en 10 år gammel Ascona sannsynligvis kan dukke opp på en Vectra når den når samme alder. Kamaksel-, toppaknings- og oljesølproblemer burde være en saga blott, men karosseriet er relativt likt på Ascona og Vectra. Og gamle Asconaer ruster i bakskjermer, panser, under dører og på platen under fremre støtfanger. På alle disse stedene var det små antydninger til lakkslitasje og rust på vår Vectra. Sjekk skikkelig, blir mottoet.

Gunstige delepriser
Enten du ønsker å lage en «hårete» bil eller synes det er moro å skru på bil, er Vectra et godt alternativ. Utvalget av både originale og uoriginale deler til Vectra er godt og prisene generelt lave. På en del detaljer er det viktig at du får de riktige delene. Blant annet ble det brukt forskjellige typer bremsesystemer gjennom tidene. Vectra egner seg godt som gjør-det-selvobjekt. Selv om motorrommet nok ikke er så oversiktlig som på Ascona, er det rimelig ryddig.

I forhold til konkurrerende modeller ligger Vectra midt på treet når det gjelder bruktpriser. Verditapet de to første årene kan være drygt, men gjør den mer interessant som bruktobjekt. Prisene ligger på omlag samme nivå som Mondeo og litt høyere enn Sierra, men lavere enn enkelte japanere. Vectra gir på ingen måte eksepsjonelt mye bil for pengene, men er mer å betrakte som et fornuftig og lite risikofylt valg. Den som er på jakt etter en svært sportslig Vectra, blir nok skuffet. Riktignok finnes den i GT-versjon og med en 2,5-liters V6. Det er imidlertid sjelden kost og tyder på at Vectra ikke har den helt store appellen blant de fartshungrige. Det er en stor fordel for alle andre. Det fornuftige gjennomsnittsvalget ga kanskje ikke enormt mye bil for pengene i kjøpsøyeblikket, men de rimelige forsikringene samt lave dele- og driftsutgifter gir — i alle fall på sikt — et svært billig bilhold. Sammenlignet med konkurrenter som Sierra, Mondeo, Primera, Carina og lignende ligger bruktprisene og deleprisene jevnt under gjennomsnittet. Plassmessig havner den også på gjennomsnittet, kanskje noe over, avhengig av hvem man sammenligner med. Det er ikke mye stygt man kan si om en Vectra. Det verste man kan si er rett og slett at den mangler de store høydepunktene.

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside