Først publisert i BIL 5 - 1997.

Galant erstattet Sigma i 1980 og fikk forhjulsdrift i 1985. Samtidig vokste Galant et hakk og Mitsubishi prioriterte lavt støynivå og god komfort. Høsten 1987 introduserte Mitsubishi en ny Galant-serie med en
delvis ny motorserie, blant annet en moderne 16-ventiler toliter med hele 144 hk. En 1,8-liter med 86 hk ble også introdusert. Samme år var det mulig å få Galant med firehjulstrekk. Her benyttet Mitsubishi seg av en enkel midtdifferensial med viskoseclutch og 50/50 fordeling av kraften. Nytt for den nye Galant-serien, var at den i 1989 også ble tilgjengelig som kombikupé samtidig som tolitersmotoren ble oppgradert og fikk 109 hk.

Den Galanten vi kjenner fra dagens marked og som nå takker for seg, så dagens lys i 1993. Motorytelsene ble oppgradert, 1,8-literen yter 126 hk, toliteren yter 137 hk mens toliters V6-motoren gir 150 hk. I tillegg har Mitsubishi også en turbodiesel med 90 hk. Fra og med 1990 var kollisjonspute standardutstyr på Galant i Norge.

Men nå er det modellen fra 1988 til 1993 det skal handle om. En bil vi flere ganger har testet og en bil som har vært en av de mest praktiske i sin klasse. Våre erfaringer er blant annet at den er svært oversiktlig og lettkjørt. Mitsubishi har dessuten god tradisjon med å lage forseter som gir god sittekomfort, spesielt med tanke på lår- og sidestøtte. Komforten er også bra, men Galant har en tendens til å bli stumpete på dårlig vei. Selv om 1,8-literen ikke gjør Galanten til den raskeste familiebilen på veien, er det fullt ut tilstrekkelig og med en toliters motor er det mer enn nok for å takle norske kjøreforhold. Det største ankepunktet er plassutnyttelsen, som slett ikke er spesielt imponerende. Benplassen i baksetet er kortere enn hos konkurrentene og bagasjerommet er heller ikke imponerende stort.

Få sjekkpunkter
Etter modellåret 1988 finner man svært sjelden feil på en Galant. Rust er heller ikke noe problem etter dette modellåret, siden Galant etter den tid har blitt levert med galvanisert karosseri. Ett problem som imidlertid kan få større konsekvenser er defekt toppakning, riktignok inntreffer dette sjelden, men vi har sett det forekomme. Den enkleste måten å selv sjekke om toppakningen er defekt på, er å kontrollere om det kommer luftbobler i radiatoren, eventuelt om det kommer uvanlig mye vanndamp ut av eksosrøret. Sikrest er imidlertid å få et verksted til å kontrollere dette. Det er også viktig å kontrollere om tannremmen er skiftet i henhold til serviceintervallene.

Defekt clutch forekommer også, sjekk om clutchen bare slurer om du forsøker å starte bilen med håndbrekket på. Det største problemet med Galant er imidlertid de tynne karosseriplatene som finnes flere steder på bilen – spesielt på taket og under bakre støtfanger. Finner du en Galant uten bulker under støtfangeren, har du vært svært heldig. Det skal lite til for å få skader der bak og på taket.

Høyt tap tidlig
Med svært få vanlige feil og en driftssikkerhet langt over gjennomsnittet, skulle man tro at bruktbilprisene også holdt seg over gjennomsnittet. Det er ikke tilfelle om man sammenligner med aktuelle
konkurrenter som Ford Scorpio, Honda Accord, Mazda 626, Opel Omega og Toyota Camry. Ja, faktisk er Galant såpass lavt verdsatt at den i mange tilfeller blir en direkte konkurrent til lillesøster Lancer. Det skyldes i første rekke at Galant har et relativt høyt verditap i sitt aller første leveår, gjerne opp mot 50.000 kroner. Deretter taper bilen mellom 10 og 15.000 kroner i året . Det er til å leve med.

Sedan billigst
Dermed blir Galant en god del billigere enn sine konkurrenter om man tar utgangspunkt i to til tre år gamle biler, mens prisbildet er adskillig jevnere når syv til åtte år gamle biler er sammenligningsgrunnlaget. Forskjellen i verditap er stor om man sammenligner Galant kombi og sedan. I kjøpsåret er det bare minimale prisforskjeller, men etter to år kan prisforskjellen være så stor som 20.000 kroner og det er kombikupéen som er dyrest. Aller størst er pristapet på Galant GLS og GLT diesel med 90 hk – en motor som utelukkende ble levert til Galant sedan. Her kan prisfallet være så høyt som 90.000 kroner for en 1995-modell.

Mitsubishi har fått flere klager på høye delepriser de siste årene, også av oss, og har gradvis redusert prisene på reservedeler. De vanligste slitedelene er derfor ikke dyrere enn gjennomsnittet. De ligger snarere litt under. Men enkelte deler er fortsatt rådyre. Eieren av vår testbil skulle bytte bensinfilter og Mitsubishi forlangte 650 kroner. Det kan neppe karakteriseres som billig. For å få glede av Mitsubishis garantiordninger, må man benytte seg av merkeverksted i hele garantiperioden. Det er heller ikke billig. Rimeligste service koster 2.000 kroner mens dyreste ligger på 6.700. Dersom bilen skades, er våre erfaringer at Mitsubishi-verkstedene er dyre, men at de utfører godt opprettingsarbeid.

Gode garantier og høy driftssikkerhet gir derimot lave forsikringsutgifter og Mitsubishi-motorene bruker normalt med bensin. De totale driftsutgiftene for Galant er derfor akseptable og et verditap på knappe 10.000 i året for de mest populære modellene, gir god økonomi for bruktbilkjøpere. Selv om Galant ikke er den største bilen i klassen, er den tydeligvis undervurdert på bruktmarkedet. Det er verdt å tenke på dersom du er på jakt etter en mellomstor storbil og ønsker rimelig bilhold.

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside