Først publisert i BIL 3 - 1997.

Etter ti år med BX så Xantia dagens lys i 1993. Det ble på mange måter et vendepunkt for norske forbrukeres syn på franske biler generelt og Citroën spesielt. Ikke bare har bilen et utseende som ikke skremmer vannet av noen som helst – snarere tvert imot. Bertone har tegnet en bil som er både elegant og praktisk. I tillegg skulle Xantia bli så solid bygget at den gjorde ryktet om dårlig kvalitet på franske biler til skamme.

Ved introduksjonen i 1993 var tre ulike motoralternativer tilgjengelige – en 1,8-liter med 103 hk, og to 2-litre – en med 123 hk og en 16-ventilers motor med 155 hk. Det var ikke bare motorene som skilte bilene. Bilen med den svakeste motoren arvet det hydrauliske fjæringssystemet fra sin forgjenger. De to andre benyttet Citroëns hydraktive fjæringssystem i en videreutviklet utgave hentet fra storesøster XM. Det er et system som under normale forhold sørger for at det er kontakt mellom hjulparene foran og bak. Ved ujevnt underlag eller på svingete vei sjalter elektronikken inn og sørger for uavhengig fjæring på hvert hjul – en fjæring som kombinerer gass- og oljedemping.

Avansert fjæring
I rask rekkefølge introduserte Citroën nye motorer for Xantia – skjønt nye og nye – de fleste motorene var velkjente produkter fra PSA, hvilket betydde at motorene tidligere var brukt i Citroën BX og XM eller i Peugeot 405 og 605. I løpet av 1994 kom en 1,9-liters turbodiesel, samtidig som 1,8-literen ble byttet ut med en mer moderne 16-ventilers motor med 112 hk. Året etter ble modellutvalget enda bredere. Først kom en 2,1-liters turbodiesel med 110 hk og et heftig dreiemoment på maksimalt 250 Nm. Deretter presenterte Citroën sitt aktive fjæringssystem, Activa.

Activa-systemet er en naturlig videreføring av Citroëns hydraktive fjæringssystem. I korthet reagerer systemet på at et av forhjulene får større belastning enn det andre. For å unngå krenging, skapes det et større trykk i fjæringssystemet på den siden belastningen er hardest og bilen opprettholder en tilnærmet vannrett posisjon i forhold til underlaget.

Samtidig med introduksjonen av Activa lanserte Citroën enda et nytt motoralternativ. Denne gang en 2-liters bensinmotor med turbo. Denne
motoren utviklet 150 hk/235 Nm og ble dermed det mest sportslige alternativ for Xantia-kjøpere. Senere samme år ble Xantia også tilgjengelig som stasjonsvogn.

Laget for langtur
I våre tester har vi pekt på at Xantia definitivt er en komfortabel bil. Mest komfortabel er nok biler med det «gamle» fjæringssystemet – altså biler med 1,8-liters motor. Det hydraktive fjæringssystemet har en lei tendens til å stramme seg opp litt for fort, og dermed kan fjæringen fort bli for stiv til å kunne kalles for komfortabel. Dette skjer i første rekke på svingete vei, eller på vei med ujevnt underlag og små, skarpe dumper.

Med det minste motoralternativet er ikke Xantia noen sportslig bil, men den holder greit følge med resten av trafikken. Motorenes brukbare dreiemoment på lave turtall kombinert med fornuftige utvekslinger, gjør at de passer godt inn i et typisk norsk kjøremønster. Derfor blir Xantia et godt alternativ på lengre turer. God fjæringskomfort og sjelden bruk av gearspaken sørger for en avslappet kjørestil. Dessverre er ikke førersetene like gode for langkjøreren. Sitteputen er litt for kort og gir derfor svak lårstøtte. Korsryggstøtten imponerer heller ikke.

Xantia er et godt alternativ for dem som ønsker en komfortabel bil og som godtar å eie en bil som fortsatt har noen sære løsninger. Spørsmålet mange stiller seg er om en Xantia kan forventes å leve særlig lenge – nettopp på grunn av disse løsningene. Det er vanskelig å gi et entydig svar på dette. Ser man på tidligere modeller fra Citroën er det liten tvil om at enkelte modeller sliter med svært dårlig driftssikkerhet og mange feil. Ingen av våre lesere rapporterer om spesielle feil eller mangler, og NAF, KNA og andre institusjoner har heller ikke statistikk som er nedslående for Xantia – tvert imot. Men grunnlaget er foreløpig svært spinkelt, og det er derfor vanskelig å få noen som helst til å gå god for bilen. Ser man derimot på Peugeot 405 – som er tilsvarende bil fra PSA – er det liten tvil. Den er mer driftssikker enn gjennomsnittlig for klassen. Vi har ikke belegg for å påstå noe annet om Xantia.

Tåler tortur
Til våre bruktbiltester forsøker vi å få fatt i biler som har gått omlag 100.000 kilometer. Det viste seg å være vanskelig å finne en slik Xantia. De fleste har tross alt ikke vært på veien mer enn 3 år. Imidlertid fant vi til slutt en Xantia som hadde gått som drosje i Oslo – rene torturen med andre ord. Til overmål hadde den gått 99.900 kilometer.

Det var riktignok ikke en typisk Xantia. Vår testbil hadde 2-liters motor og automatkasse. Mest vanlig er 1,8 og manuell. Toliteren har dreiemoment så det holder. Kombinert med en velfungerende – om enn ikke særlig moderne – automatkasse, ble det en rett så komfortabel kjøretur til NAF-stasjonen.

Også NAF-tester Atle Blænes tok en ekstra runde under testturen. Med et smil om munnen kunne han konstatere at dette var en komfortabel bil. Smilet ble bredere etterhvert siden han ikke kunne påvise alvorlige feil eller mangler på bilen. Riktignok hadde den vært gjennom en kollisjon i fronten, men i margen ble det notert at reparasjonen var pent fagmessig utført. Citroën-verkstedene har tidligere fått god karakter i våre verkstedtester, og det bekreftes av jobben de hadde gjort på vår testbil. De hadde imidlertid ennå ikke rettet opp en lakkskade på bilens venstre bakskjerm.

Størst tap først
Vår testbil hadde en prislapp fra merkeforhandler på rett under 150.000 kroner, inklusive omregistrering. Da har bilen måttet tåle et tap på 50.000 kroner i året og det er svært høyt. At bilen er drosjekjørt og derfor har høy kilometerstand, er forklaringen på det høye prisfallet. Imidlertid virket bilen i så god stand at vi ikke hadde hatt problemer med å anbefale et slikt kjøp. Normalt er imidlertid ikke prisfallet så høyt som i dette tilfellet, i alle fall ikke det andre året. Men mange av modellene taper gjerne 50.000 det første året. Deretter er prisfallet normalt 15 – 20.000 pr. år.

Å kjøpe en ny Xantia kan derfor ikke karakteriseres som en investering, men en to til tre år gammel bil er definitivt et fornuftig kjøp. Vårt inntrykk av brukte Xantia er godt. Det er dessverre synd at modellen fortsatt er så ny at det ikke finnes god nok statistikk til å bevise at kvaliteten er så god som vi har grunn til å tro.

Med hensyn til delepriser, serviceutgifter og forsikring kommer Xantia brukbart ut. Serviceutgiftene er på ingen måte avskrekkende, og Citroën-verkstedene understreker også at de på enkelte slitedeler har fleksible intervaller. Bytte av registerrem er et slikt eksempel. Biler som går mye i bytrafikk – for eksempel drosjer – bytter registerrem senest ved 60.000 kilometer, mens biler som går i mer normal trafikk sjelden får byttet denne før ved 80.000 kilometer.

Karosserideler er rimelige sammenlignet med de fleste konkurrenter, mens elektriske komponenter ligger rett over gjennomsnittet. Det er nesten håpløst å få tak i uoriginale deler til Citroën, og de delene som finnes er sjelden noe billigere enn originale deler. Det spiller ikke så stor rolle, siden Xantia er en bil bare de mest erfarne gir seg i kast med. For de fleste av oss vanlige dødelige rekker det med å åpne panseret for å bytte olje og tennplugger. Resten overlater vi til merkeverkstedet. Forsikringsmessig er Xantia fortsatt en nokså dyr bil, men den er adskillig rimeligere å forsikre enn sin forgjenger. I forhold til en Passat, må du regne med å betale 10 – 30 prosent høyere premie for en Xantia. Selv om mange av modellene har startsperre, er det flere innbrudd i Xantia enn for gjennomsnittet av alle biler. Xantia er også overrepresentert på bergingsskader og glasskader i forhold til de fleste andre biler, men igjen; et klart fremskritt i forhold til Citroën BX.

Et komfortabelt valg
En Xantia med to til tre år på nakken er et godt alternativ for dem som ønsker en rimelig og rommelig bil i mellomklassen. Av de bilene som finnes på bruktmarkedet er utvalget av Xantia 1.8 Business størst og prisene lavest. Man kan faktisk få fatt i en tre år gammel bil til halv pris, rett i overkant av 100.000 kroner. Erfaringer tyder på at denne motoren har lavere driftssikkerhet enn andre motorer i Xantia-serien. Vårt valg hadde nok heller blitt en tre år gammel 2.0 SX – eventuelt en to år gammel 1.9 TD. Disse modellene stuper i pris det første året, for deretter å flate ut til et ubetydelig prisfall på 5 – 10.000 kroner i året. Det gir komfort – også for lommeboken!

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside