Først publisert i BIL 6 - 2000.

I Europa har Fiat Punto ligget i salgstoppen for småbiler i mange år. Siden den ble lansert høsten 1993 har den også mottatt mye ros og er bilen som virkelig har snudd Fiats image som rustne skranglekasser, med ett lite unntak i Norge, hvor Punto har levd et liv i skyggen av biler som VW Polo, Opel Corsa og Ford Fiesta. Men det er ikke bilens skyld. Vel 2.500 biler har funnet veien til Norge frem til en helt ny Punto dukket opp i fjor. Den som er på jakt etter en rommelig, brukt småbil bør derfor ta Punto i nærmere øyesyn.

To valg
Da Punto var ny kunne kjøperne velge mellom to motorer. Enten en 1,1-liter som fulgte med fra Fiat Uno og som yter 55 hk, eller en, i 1994 ny 1,2-liter i Fiats FIRE-serie. FIRE betyr at motoren er helt produsert av roboter og derfor består av svært få deler, noe som gir høyere driftssikkerhet. Som en liten nr 2-bil er 55-hesteren ok, men den større 75-hesteren er mer avslappende å kjøre. Likevel har 55-hesteren solgt bedre. Det skyldes nok prisforskjellen på nær 20.000 kroner da bilene var nye. Begge motorene har litt italiensk temperament til felles og føles derfor kvikke i trafikken.

Punto kommer som enten tre- eller femdørs kombikupé. Tre av fire kunder valgte tredørsvarianten. Man kunne også velge mellom S eller SX utstyrsnivå. Det vil si, SX var bare tilgjengelig som femdørs og med 75-hesteren. Forskjellen er støtfanger i bilens farge, høyderegulerbart førersetet, sentrallås, elektriske vindusheiser samt delt bakseterygg for SX sin del. En kollisjonspute er standard på alle modeller, mens noen har to. Servostyring er ikke standard, men Puntoen er såpass lett på rattet at de færreste vil savne det.

Gode skussmål
Som nevnt er det lite feil ved Punto og TÜV i Tyskland gir den et svært godt skussmål. I deres tester av tre år gamle biler ble 80 prosent av Puntoene sluppet gjennom helt uten anmerkning. Det er bra. De fleste bilene som fikk anmerkning, hadde feil ved eksosanlegget. Det er solgt for få biler her hjemme til at NAF har pålitelig statistikk.

Rustbeskyttelsen på nyere Fiater er også god. Rust bør derfor ikke være noe problem. For å ta disse bildene lånte vi en Punto som har rullet 189.500 km uten nevneverdige problemer siden den var ny i 1995. Det er uvanlig langt for en småbil. En nærmere kikk på denne bilen avslører lakkskader og små rustflekker i forkant av panseret. De tilskriver vi pendlingen på motorveien. Rustflekkene på bakluken blir derimot reparert på garantien. Etter så mange kilometer ruller det også på noen utgifter, så støtdemperne er klare for utskiftning sammen men en rekke andre valige slitasjedeler.

Deleprisene til Punto er forholdsvis rimelige. Punto skal på service og få motoroljen skiftet hver 15.000 kilometer. I tillegg er det en registerrem som skal byttes hver 105.000 kilometer. Som alltid er dette et punkt man må kontrollere at er utført hvis man kjøper en bil som har kjørt mer enn de foreskrevne antall kilometer. Hvis registerremmen ryker mens motoren går, vil noen av ventilene bli stående i åpen stilling og dermed bli truffet av stempelet på vei opp. Det blir alltid dyrt.

Nå er «vår» bil pent behandlet, men likevel røper setene overraskende lite om kjørelengden. Stofftrekket er helt og setestoppen fast, men da Bil testet Punto som ny, var det flere som klaget over dårlig sidestøtte og manglende støtte til korsryggen.

Best på plass
Da Punto dukket opp i Norge i 1994, testet vi den mot blant annet Opel Corsa, Seat Ibiza og Daihatsu Charade i en test, og mot VW Polo i en annen. I begge rundene fikk Punto ros for klart beste plassutnyttelse. Skal du ha en «stor» småbil er Punto et klart alternativ. Motorene lever også opp til sitt rykte og oppfattes som friskere enn hos konkurrentene. Punto får derimot lite ros for kjøreegenskapene på dårlig vei. Og når bilen var ny, syntes vi prisen og utstyrsnivået i Sutgaven harmonerte dårlig.

Ser vi på prisene i dagens bruktmarked, er Fiat Punto et normalt godt kjøp. Den er rimeligere enn VW Polo, men verditapet er ikke mye større. Det er tydelig at noen verdsetter Fiatens kvaliteter. Er du heldig kan du finne velholdte biler ned mot 50.000-60.000 kroner på privatmarkdet, mens du hos forhandler må regne med nærmere 70.000 kroner for en tredørs 55S.

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside