Mazda MX-5

Mazda MX-5

BRUKTBIL: Sportsbil uten sorger er den glade dom over Mazda MX-5, bilen som startet den nye bølgen av åpne tosetere.

Geir Hovensjø
// Bruktbil // BilNorge.no // 19-06-2002 // 11:33


Mediainfo	Abonnement

Først publisert i BIL 6 - 2002.

MX-5, eller Miata som den også kalles, kom som et sjokk da resten av bransjen satt og døset. En lav, lekker roadster etter gammel britisk oppskrift, lett og bakhjulsdrevet med supre kjøreegenskaper. Det frekkeste av alt var at en japansk produsent av familiebiler sto bak, ingen italiensk eller engelsk fabrikk med racerblod i årene. MX-5 er for lengst bilhistoriens mest produserte sportsbil.

Startskuddet gikk i 1989, og året etter kunne den kjøpes i Norge for 249.000 kroner, samme pris som, tja...en diger Scorpio. MX-5 ble enda dyrere og priset seg ut av markedet. Det nye avgiftssystemet i 1996, der vekt og motor avgjorde, brakte prisen ned og salget opp. I 1998 kom annen generasjon uten klapplykter, med glassrute i kalesjen og nytt karosseri, men under skallet var det meste som før.

Salget i Norge lå aldri høyt. Derimot trykte amerikanerne, ofte av hunnkjønn, Miata til sine bryst. Den ble kultbil og samlerobjekt. Ikke mange ti år unge biler figurer allerede i store reportasjer i veteranblader. En stor del av norsk bestand er bruktimport fra USA.

Liten forskjell
Bortsett fra noen detaljer, er norsk MX-5 og amerikansk Miata stort sett like. De enkleste amerikanerne mangler servostyring. Til gjengjeld er det ofte klimaanlegg og el-drevne ruter.

Motoren på 1,6 liter med 115 hk drar herlig på høyt turtall, samtidig som den på japansk vis tåler rusletempo i 1700 omdreininger. Fra 1993 kom den enda kvikkere 1,8-literen med 133 hk. I 1996 ble 1,6-literen daffet ned til avgiftsgunstige 90 hk, og mye av moroa forsvant. 1,6-literen tåler å turbo-trimmes til det dobbelte. I det hele tatt er de mekaniske hovedkomponentene bunnsolide.

Fram til tidlig i 1991-modellen kan det oppstå trøbbel med veivakslingen ved uforsiktig bytte av remhjulet til registerremmen. Dette er bortimot den eneste alvorlige feilen som kan oppstå. Bakbremsene krever jevnlig service for at kaliperne ikke skal låse seg. Kalesjen må gjerne byttes etter et tiår. Men ellers? Omtrent ingenting.

Du blir heller ikke flådd av å eie en MX-5. Forsikringspremiene ligger gunstig, og det samme gjelder stort sett deleprisene. Dessuten er det mye entusiasme rundt bilen gjennom Norsk MX-5/Miata-Klubb. Det betyr at det fins folk som vet hvor de skal handle billig.

“Norsk” privatsalg
De fleste brukte MX-5 er fra tidlig 90-tall, og svært mange selges privat, slik som vår testbil. Da gjelder det å få en grundig brukttest. Vi tar med en 90-modell til NAF, pris 100.000 kroner pluss beskjedne 1315 kroner i reg.avgift. Den har rullet alle sine 144.000 kilometer på norske veier,og virker pen og velholdt. Et innbrudd for to år siden resulterte i ny kalesje, ny radio og ny alarm.

Testmann Øyvind Opheim tar en prøverunde i det dumme regnværet, og merker ingen feil. Sjekken i testhallen gir samme resultat. Alt det tekniske er som det skal være. Karosseriet har noen småmerker, men det fins ingen rust, bortsett fra normal overflaterust på hjulopphengene. MX-5 er kjent for å ruste lite. Nedre halvdel av karosseriet er galvanisert.

Prisen ligger litt høyt i forhold til listene, men bilen har gått lite og er i bra stand. Opheim anbefaler derfor kjøpet. Prisen på MX-5 og andre sportsbiler som tenderer mot samlerobjekter følger ikke årgangen slavisk. Det avgjørende er bilens tilstand. Fargen betyr også noe. Hvit MX-5 er ikke spesielt populær. De fleste er røde, men svart eller british racing green er også ettertraktet. Utstyret betyr en del for prisen, men mange entusiaster vil ha sin MX-5 enklest mulig.

Prisene i vår liste forutsetter årlig kjørelengde på 15.000 kilometer. Mange MX-5 er nummer-to-bil som kjøres mest om sommeren og har mye lavere kjørelengde.

Artig, artig...
Mange har en drøm om å gli gjennom det solfylte landskapet i åpen sportsbil. Gli...? Glem det! MX-5 er en knallhard sportsbil med presis og direkte styring som lystrer minste vink. Den tettstegete gearkassen betjenes med en kort og tydelig spak. Setene er enkle. Plassen holder for folk under 1,9 meters lengde.

Interiøret er billig og enkelt, og knirker og knaker før bilen blir varm.Den manuelle betjeningen av kalesjen går fort og greit. Bare husk å legge ned bakruta først, festet med glidelås. Når så er gjort, fins det knapt artigere bil å kjøre på svingete asfalt. Den er ingen rå muskelbunt, men motoren passer så godt med resten av bilen.