Først publisert i BIL 10 - 2002.

Corolla er neppe bilbladlesernes førstevalg. Vanligvis strømmer det på med brev med erfaringer til våre brukttester, men denne gang var postkassa nesten tom. Hvorfor? Corollas image er nokså sedat. Det er ikke bilen i seg selv som har trukket kunder, snarere håpet om et problemfritt bilhold.

Dette har nok også noe med den testede årgangen å gjøre. Åttende generasjon Corolla fra 1997 til 2001 hadde et utseende mange rynket på nesa av. Særlig den pussige fronten ble diskutert. Den ble normalisert ved ansiktsløftningen i 2000, men da var det liksom for sent. Corolla traff publikum bedre på 80-tallet, og den nye Europa-orienterte 2002-utgaven har føket til topps igjen.

Plassproblemer
Plassforholdene er et annet problem med Corolla 1997-2001. Det er vrient å finne den rette familiebilen. Femdørs kombikupé er mest utbredt. Den har stort bagasjerom på 372 liter (Golf III: 320 liter), men benplassen og takhøyden i baksetet egner seg bare for unger. (Fra senhøsten 1998 kom femdørs fra England, uten at kvalitetsproblemer oppsto.)

Stasjonsvognen har faktisk bare 308 liters bagasjerom opp til vinduene,og benplassen er like snau, mens takhøyden er god. Hekken vinner neppe noen designpris. Sedanen har størst bagasjerom, 390 liter, og takhøyden er brukbar. Egentlig en grei familiebil, men ganske kjedelig å se på. Tredørs kombikupé er en ærlig liten bil. Takhøyden i baksetet er god takket være langt tak, men bagasjerommet tar bare 281 liter.

Forrige Corolla (1992-1997) egner seg mye bedre til familiebruk. Baksetet er større, og her finner du en skikkelig stasjonsvogn.

Den uklare modellsituasjonen gjenspeiler seg i bruktprisene. Vanligvis ligger stasjonsvognen 10.000 kroner høyere enn kombikupeen, men Corolla stasjonsvogn er bare 2000 kroner dyrere enn femdørs kombikupé. Tredørs ligger rundt 7000 kroner lavere enn femdørs, sedanen ligger 6000 kroner lavere fordi den er upopulær.

Corolla er ikke proppfull av utstyr. Den sjeldne spareutgaven Vega manglet ABS og mye annet. Den svært utbredte Terra-utgaven har ikke sentrallås, el-drevne ruter eller turteller, mens de mer påkostede Luna og Sol byr på dette. Klimaanlegg sto ikke på programmet, men kan ettermonteres for 8000 gunstige kroner.

Praktmotorer
Corolla-motorene er problemfrie. Siden midt på 80-tallet lå Toyota langt framme. Corolla 1997 fantes med 1,3-liter med 86 hk og 1,6-liter med 110 hk. Førstnevnte dominerte med god grunn. Mens europeiske bestselgere som Golf og Escort med lite motorvolum strevde av gårde, er Corolla 1,3 riktig munter. Den summer stille og fornøyd og bruker lite drivstoff. Egentlig hamler den opp med 1,6-litere fra andre merker. Corolla 1,3 i G6-utgave stiller med 6-trinns gearkasse.

Corolla 1,6 sprinter enda kjappere, og koster 5-10 tusenlapper mer som bruktbil. 1,8-literen med 110 hk fantes bare i firehjulsdrevet stasjonsvogn. På dieselfronten hang ikke Toyota med. 2-literen med 72 hk holder sikkert utallige runder rundt ekvator, men virker svært gammelmodig.

Ved ansiktsløftningen i 2000 kom de enda mer moderne VVTi-motorene (variable ventiltider): 1,4-liter med 97 hk og 1,6-liter som før med 110 hk. De sprintet enda raskere, og forbruket på Corolla 1,6 sank. Dessverre ble den nye, moderne dieselmotoren med direkte innsprøytning ikke tatt til Norge.

Lite tull
Vi tar med en femdørs Corolla 1,3 98-modell med 75.386 kilometer på telleren på NAF-test. Testmann Øyvind Opheim finner følgende å pirke på:
• Pulserende forbrems høyre side.
• Liten oljelekkasje i bakkant av motor.
• Rattet står litt skjevt.Kontroll av hjulstilling anbefales.
• Lite svi-hull i førersetet.
• Liten skade på frontfanger, ørliten bulk venstre framdør.

Opheim skryter av rustbeskyttelsen.Bilen ser nesten fabrikkny ut på undersiden. Prisen på 129.000 kroner inklusive registreringsavgift er akseptabel. “Fin bil”, konkluderer Opheim.

Mange har trukket samme konklusjon. Statistikker for pålitelighet, feil og mangler forteller alle den samme kjedelige historien enten den kommer fra Norge, Norden eller Europa: Corolla går og går uten plunder. De store, viktige komponentene holder, og de små detaljene holder. Corolla er et mareritt for en slaktelysten bruktbiltester.

Hvis noe skulle ryke, ligger deleprisene gunstig. Skifte av tannrem skjer bare hver 150.000 kilometer/5 år.

Trivelig førerplass
Og hvordan funker en Corolla 1998 på veien? Egentlig passer den godt i norsk trafikkrytme. Som sagt henger motoren godt med. Fjæringen er mild og støynivået snilt. Bilen oppfører seg godmodig stabilt på veien. Ingenting skrangler. Forsetene gir god støtte. Kjørestillingen er avslappet og symmetrisk. Rattet har bare toveis justering, men sitter heldigvis nært nok (i motsetning til ny Corolla 2002). Gearskiftet går som smurt. De få instrumentene er store og tydelige. Betjeningen krever ikke grubling.

Kort sagt: Dette er en bruktbil som er lett å leve med, både kjøremessig og økonomisk. Det er verre å klemme voksne folk inn i baksetet ...

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside