Sekunder senere er vi omringet av 6 - 7 ivrig fotograferende entusiaster. Familien lener seg tilbake i campingstolene i ly av vår for anledning lånte 1960 Renault 4 CV, og prøver å se så uanfektede ut som mulig i det vi bryter baguetten i passende biter, skjærer camemberten i passende stykker og fyller vichyvann i plastkoppene. Men vi kjenner det likevel. Og ser det på hverandre. At vi har Marseillasen skrevet over hele trynet. Kameraene klikker og klikker.
Fransk Bildag er i gang.
Vi kom dit sent, men åpenbart godt. Andy Warhol sa engang noe sånt som at enhver kan være stjerne i et kvarter. For oss varer oppmerksomheten kortere, faktisk akkurat så lenge som plata. Men vi gir oss ikke så lett. En ny plate, Maurice Chevalier denne gang, får noen til å komme tilbake om så bare for å høre mer. Heldigvis følger også noen nye fotoglade etter, de har først nå oppdaget scenen. Ah!
Men hvor lenge var Abraham i Paris? Så lenge det var oppholdsvær? Truende skyer begynner så smått å gjøre oss fysisk oppmerksom på hva de inneholder. Vi slår opp vår paraply med det alt annet enn tilfeldige motivet "Regnværsdag i Paris" av Gustave Caillebotte, som vi var så forutseende å kjøpe inn ved vårt siste besøk i Galleri Würth. Folk ler og tar flere bilder mens vi begynner å sjaue piknikkurv og sveivegrammofon inn i baksetet for å ha vårt på det tørre.
Først da dråpene gir seg kommer vi på at vi ikke er her for å more oss - man har jo en jobb å gjøre! Nå er det vår tur til å traske rundt med kameraet for å finne godbiter. De er der en mass, selv om mange hadde latt finbilen stå hjemme på grunn av de usikre værutsiktene (flere av dem ga uttrykk for anger, og noen dro faktisk hjem for å hente den likevel). Og alt er fransk, bortsett fra en 220S fra 50-åra og en Maserati Quattroporte, som begge står feilparkert i mengden. Diskret i bakgrunnen har både Peugeot- og Citroën-importøren linet opp en bred pallett av sine siste modeller. Vi så ikke nye Renault i år, kanskje vi ikke så godt nok etter - eller rett ut sagt ble distrahert av noe annet. Til gjengjeld tro Bertel O. Steen til noe ettertrykkelig - de må ha endevendt bedriftsmuseet sitt for Peugeoter, for maken til samling som ble vist her har vi sjelden sett maken til i Norge.
Vi kikker og nyter og knipser, og treffer kjente på kjente som vi utveksler sladder og synsing med - helt til premieutdelingen for publikums kåringer begynner. Her fremgår det tydelig at både Peugeot- og Citroën-aktørene har bidratt generøst med donasjoner (vi så ikke så mye til Renault her heller).
Citroën-modeller er da også tradisjonelt dette publikummets favoritter, men i år var det åpenbart Peugeots tur. Eierne av dette merket formelig støvsuget premiebordet, noe som førte til at fine Citroën-effekter havnet hos både Peugeot- og Renault-entusiaster fordi Peugeot-effektene ble blåst bort allerede i de innledende rundene. For øvrig til stor munterhet blant både deltakere og publikum.
Det beste var likevel - for Peugeots vedkommende - at de fikk solgt to nye biler mens arrangementet pågikk, selv om de bare hadde markedsføringsfolk og ikke egentlige bilselgere til stede. Vi håper det ga mersmak til neste år.
For det fikk vi, selv om vi verken solgte eller vant noe som helst.
