Begge deler virker like sprøtt, men like fullt er begge bilene i salg her i landet — og har kjøpere. Disse ytterpunktene på prisskalaen er utgangspunktet for denne månedens prøvetur-stunt.

Går det an å sammenligne en bil til 120.000 kroner med en til 1,2 millioner? Ja, selvfølgelig, hvis man ikke tar det alt for høytidelig. Vanligvis når vi sammenligninger biler, forsøker vi å velge produkter som det er naturlig å kjøre opp mot hverandre. Bilene må enten ha likt prisnivå, lik størrelse eller likt utstyrsnivå. Vi sammenligner ikke epler og poteter, for å si det slik. Når vi nå fraviker denne regelen, gjør vi det til gangs. Vi dro ut på tur på glatte vinterveier med to personbiler som er så forskjellige som det er mulig å skaffe dem her i landet – i hvert fall når vi snakker om standardbiler med firehjulstrekk.

Bortsett fra at begge bilene trekker på alle fire, er det vanskelig å se andre likhetstrekk. For eksempel finner vi følgende forholdstall mellom den dyreste og den billigste av de to: Prisen er ti ganger høyere, motorvolumet er 5,6 ganger større, ytelsen (hk) er 5,3 ganger høyere og dreiemomentet er 5,9 ganger høyere. Rått parti? Ja, selvfølgelig...

Flatt jern
Sjelden har uttrykkene «flatt jern», «med klampen i bånn» og «full gass» blitt benyttet oftere på en testtur i vår regi – uten å bryte fartsgrensene. Er det noen som er i tvil om at vi snakker om Subaru Vivio?

I lange, slakke motbakker er det vanskelig å holde jevn hastighet på 80 km/t. Speedometernåla kryper ubønnhørlig nedover etterhvert som bilen kryper oppover bakken. Jeg gearer ned i tredje og nåla kryper litt oppover igjen fra 70-merket. På riksvei 35 Hokksund-Åmot, som ikke akkurat er kjent for spesielt steile bakker, holder vi følge med trafikken takket være en tankbil som ligger foran Audien og begrenser farten til 60 km/t i motbakkene.

Et forsøk på forbikjøring av et vogntog på flatmark må jeg gi opp, det er ikke lang nok strekning til å klare det. Men rett skal være rett, senere på turen klarte Henning å kjøre forbi en tømmerbil på en av de lange rette strekningene langs Krøderen og sender sin takk for velvillig bistand til tømmerbilsjåføren!

Overraskelser bak rattet
På motorveien er det liten tvil om hvilken bil som er suverent mest komfortabel. Å kjøre A8 mellom Oslo og Drammen byr på så små utfordringer at bilkjøring blir redusert til en kjedsommelig nødvendighet.

Med Vivio er det tvert i mot. Å sovne bak rattet mens man kjører en Vivio kan neppe være mulig. Dette er vel og bra, selvfølgelig, men det kommer an på hvor trøtt man blir, for det er slitsomt i lengden å høre på en motor som jobber på sitt maksimale. Selv på en enkel transportetappe som Oslo - Drammen - Åmot må motoren nærmest tynes for alt hva den har av effekt og dreiemoment for at vi sånn noenlunde skal kunne følge flyten i trafikken.

Men når vi svingte vestover fra Åmot og inn i Eggedal viste det seg at dette også innebar enkelte fordeler. For det første var vi aldri i tvil om at vi kjørte bil. Støy fra motor, transmisjon og hjuloppheng ga en helt klar indikasjon om hva vi kunne forvente på dårligere vei. Etterhvert erfarte jeg at sporete vei var et problem. Hyppige kast – til dels over i motgående kjørebane – trodde jeg først skyldtes svært glatt vei. Men det viste seg at Vivios beskjedne sporvidde gjorde at bilen måtte gjetes nøye for å holde seg stabilt på veien, spesielt når bredere biler hadde «satt sporet» i den våte snøen i veibanen. På vanlig vintervei ga bilen helt grei beskjed om sine begrensninger.

Heller ikke Audi A8 var problemfri på glatte veier. Som kjent opphever ikke firehjulstrekk de fysiske lover, og når bilen er så godt støyisolert og i tillegg bringer deg raskt og kattemykt opp og ned i hastighet, kan man ikke lenger stole på sine sanseinntrykk når man skal bedømme hastigheten. På smale, glatte bygdeveier ble jeg minnet om dette i form av svært uryddig utgang av et par svinger.

Tørste Subaru-hester
Det gjennomsnittlige forbruket i løpet av vår drøyt 350 km lange løype endte på 1,14 liter/mil for A8 og 0,54 liter/mil for Vivio. Forbruksmålingene må vurderes i lys av at Vivioen ble kjørt med «bånn pinne» store deler av testløypa og at Audi A8 under hele turen fraktet to personer. Og her må vi tilstå at såvel fotograf Egil som de to skrivende medarbeiderne som vekslet om å sitte bak rattet på de to bilene, ligger en smule i overkant av gjennomsnittsvekten for staute nordmenn.

Justert for passasjervekten kan vi anta et forbruk på 1,08 liter/mil på A8 og dermed drikker Audiens 230 hester nøyaktig det dobbelte av Vivios 44 hester. Selv om Audi A8 gjerne betegnes som tørst i forhold til «vanlige» biler, er den altså ikke spesielt kostbar i matveien når vi vurderer bilens vekt og ytelse i forhold til Subaru Vivio. A8 har for eksempel en egenvekt som er nøyaktig ett tonn høyere enn på Vivio.

Trang Vivio
Det er trangt i kupéen i Vivio, spesielt i bredden. Det er meget trangt for voksne å komme seg inn i baksetet (vi kjørte 3-dørs), og i baksetet egner også benplassen seg best for barn. Bagasjekapasiteten er beskjeden. Når helgehandelen er over har du ingen plass til baksetepassasjerer. Det sier seg selv at det må bli forskjell i plass når Vivio er nær en halv meter smalere og 1,7 meter kortere enn A8.

Hvis sjåføren er alene i Vivioen, gir førerplassen et akseptabelt inntrykk av plass og rom selv om setene er i smaleste laget. Komforten ellers kunne vært bedre, for det er dårlig med støtte til høyrefoten. Samtidig er gulvplaten som venstrefoten hviler på så skrå at det er vanskelig å finne en naturlig hvilestilling.

Etter vår mening har Vivio for høy pris i forhold til bilens størrelse og motorisering. Bilen er den billigste du kan få med firehjulsdrift, javel, men for 119.900 kroner – pluss kassettspiller – kan du få større biler med bedre kjøreegenskaper. 4WD kan vanskelig forsvare prislappen.

A8-tiltrekning
Audi A8 er en bil som vi unner samtlige bilførere å kunne få muligheten til å kjøre en eller annen gang. Den er kort og godt en nytelse. Når vi likevel har innvendinger, går de helt og holdent på økonomi. I standardutgave har «vår» A8 Quattro en prislapp på 1.189.260 kroner. Med et radioanlegg til 14.000 kroner og oppvarmede seter både foran og bak koster den godt og vel 1,2 millioner. Forsikringsutgiftene er tilsvarende høye, og driftskostnadene (bensin) ligger høyere enn for familiebiler flest. Det som likevel svir mest på pungen er nok verditapet de første årene; skal vi tippe at det beløper seg til en Vivio pr år? Men bevares, har du råd skal vi absolutt ikke råde deg fra et slikt kjøp. Dessuten vil du bidra i så rikelig monn til fellesskapet at du burde få personlig hilsen fra Torbjørn Jagland; hver A8 Quattro som registreres i Norge bidrar med rundt regnet 750.000 kroner til statskassa i form av engangsavgifter og moms.

Selv om det er mye av det meste om bord i Audi A8, har den et nokså ordinært 4WD-system (Torsen-differensial) og få superinteressante elektronikkløsninger – men det kryr av elektromotorer om bord. Bare i de to forsetene er det til sammen minst ti motorer som ved et lett tastetrykk flytter setene frem eller tilbake, opp eller ned, gjør vinkelen på seteryggen større eller mindre og hever eller senker såvel hodestøtten som veggfestet for sikkerhetsbeltet!

Tiltrekningskraft
– Nå forstår jeg hvorfor noen kan sette biler i sammenheng med erotikk og begjær, sa hustruen etter å ha fått anledning til å tilbringe et par timer – alene – bak rattet på A8. En sterk kjærlighetserklæring fra en person som ellers bare ser på bil som et transportmiddel. Men så var det dette med pengene, da. Ikke noe for vårt husholdningsbudsjett, akkurat – så der røyk den erotikken.

Tankene dveler litt, hvor mye penger er egentlig 1,2 millioner? Hva kan jeg alternativt bruke en slik sum til, bortsett fra å handle inn ti Vivioer? Kjøpe en bra leilighet eller få 60.000 kroner i årlig utbytte i en vellykket aksjefondinvestering eller ta med 20 personer på en solid jorden-rundt-reise. Vel, like utopisk det.

LES VIDERE:
- Priser og tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside