Toyota Norge og Harald A. Møller har fått en unik posisjon i norsk bilbransje. De er blitt totalt dominerende – og er i en divisjon helt for seg selv. Ingen importør er i nærheten av deres posisjon. Landets tredje store bilkonsern – Bertel O. Steen A/S er totalt frakjørt og er i ferd med å rykke ned til ”andredivisjon”.

Harald A. Møller A/S er den suverent største – og sannheten er at ingen har muligheten for å nærme seg deres nivå. Hittil i år har de en samlet personbil markedsandel på hele 21,5 prosent – fordelt på 12,6 for VW, 5,9 for Audi og 3,0 for Skoda. Det er en utrolig stilling og adm. direktør Erik Andresen i Møller kan ikke huske at de har hatt en sterkere posisjon.

Toyota har 15,2 og adm. direktør Tor I. Berge sier at de er svært fornøyd. Vi skjønner ham godt.

Mye er likt

Det er en rekke felles trekk i historien og driften av Møller og Toyota i Norge.

• startet av grundere (Møller og Baumann)

• lojale mot sine utenlandske leverandører

• har engasjert seg kraftig i detaljleddet. Møller er Norges største bilforhandler og styrer 50 prosent av omsetningen. Bauda eies av Toyota og Baumann og styrer 35 prosent av Toyota-salget

• moderne anlegg – tidlig ute med forhandlerutvikling

• har tatt norske bilkunder på alvor

• driver bevisst og aktiv personalpolitikk. ”Ingen slutter hos Møller eller i Toyota”. Alle konkurrenter som forsøker å ”fiske” medarbeidere får et pent avslag. Ansatte trives

• satset tidlig på finans

• langsiktig profilbygging

• brede, nærmest komplette produktprogram

• holder på med det de kan – bil og bildistribusjon

• fullverdig norsk importorganisasjon – norsk hovedkontor med alle funksjoner

• forutsigbare

• bra inntjening

Men begge har også sine svakheter. Det gjelder særlig på produktprogrammet.

Toyotas svakheter

• mangler store varebiler større enn HiAce

• mangler en moderne kassevogn. HiAce er godt voksen

• ikke engasjert i luksussegmentet der Audi er dominerende. Lexus er bare for veldig spesielt interesserte. Mangler diesel (kommer). Mangler mest av alt forhandlere for Lexus

• mangler en moderne 7-seter for storfamilier (en Opel Zafira). Bare de mest indoktrinerte i Toyota mener Verso er en fullverdig 7-seter.

• svak andel på biler til næringslivet (er blitt høyere de siste årene)

• Mister to viktige modeller – Yaris Verso og dagens Yaris. (Den nye Yaris blir større og dyrere og kommer ikke i Verso-utgave)

• Mangler en liten varebil

• Har bare ett merke – Toyota. (Møller har flere merker)

Møllers svakheter

• mangler miljøbiler – hybrid

• mangler og får neppe en liten pickupserie (lik Toyota HiLux)

• merker bruktimporten av VW og Audi

• Audi uten liten bil (A2 er på vei ut, og blir ikke erstattet)

• Mangler Toyotas suverene kundetilfredshet

Familien på bakrommet

Både Møller og Toyota startet som familiebedrifter. Toyota er overtatt av fabrikken – Møller er fortsatt fri og uavhengig, og i følge Jan Møller er det ingen tegn i dag til at fabrikken ønsker å overta. Skulle det skje må det komme etter en eller annen politisk beslutning ved fabrikken om at ”vi skal eie alle importører – dermed basta”. Det er bare en aktuell kjøper av Harald A. Møller – VW-konsernet. Og de har nok annet å bruke penger på.

I både Møller og Toyota har grunnleggerne og familien plassert seg pent i bakgrunnen. De er til stede – i styrer og i selskapene som driver forhandlere – men i begge selskaper er det ledelse rekruttert internt. Det er ytterst sjelden det ansettes ledere eksternt.

Under toppene er det en underskog av dyktige medarbeidere (nesten bare menn) som håper at de en gang skal sitte øverst ved bordet. Ønsket er at alle som vil opp og fram, må ha jobbet som forhandler eller hos en forhandler. Det gir en solid ballast og er noe som forhandlere vet å sette pris på. Ingen av selskapene preges av ”blåruss som kommer inn og skal snu opp ned på alt og alle”. Det oser tradisjon i veggene og alt som gjøres virker gjennomtenkt.

Kan de bli større?

Vil 36,8 prosent markedsandel være en øvre grense for Norges to største bilhus?

Ingen tror de vil nærme seg 50 prosenttallet. De kan øke bittelittegrann – men trolig ligger det en klar magisk grense på 40 prosent. Det er også spørsmål om de to store egentlig ønsker å bli så mye større.

Kapasiteten hos mange forhandlere er sprengt. Enkelte stiller spørsmålet om det ikke er bedre å tjene mer ved å selge litt færre nye biler. Med andre ord – tjene litt mer pr solgt bil. Andre vet at bil i Norge går opp og ned. Enkelte er ikke eldre enn at de husker de plutselige nedturene – og man snakker ofte om at ”det går 7 år i medgang og deretter 7 år i motgang”. Røster hevder at man kanskje burde konsolidere stillingen og bygge opp reserver for mulige nedgangstider. Bruktbiler er og har vært et problem for mange forhandlere. 

LES OGSÅ:

- KAMPEN OM GULLET

- FAKTA