I dag finner den egentlige introduksjonen av Fiats nye Punto sted. Punto Grande. En totimers prøvetur for verdens journalister vil fortelle om den er Grande, men akkurat det er uten enhver interesse nå, for i går feiret vi bilen. Og den festen hadde vært fest selv om bilen senere vil vise seg ikke å ha en halv meter kjøreegenskaper og har plass som et hybelkjøleskap.

For festen var strålende. Og var viktig på en annen måte også, fordi den demonstrerte et selskap som struttet av selvtillit. De siste årene har Fiat vært der Mazda var for ca ti år siden: ”Vil de overleve” var et viktigere spørsmål enn ”Hva lager de”.

Men de siste ukene har Fiat-aksjene oppført seg bedre enn noen andre europeiske bilaksjer, noe av grunnen er riktignok mer spekulativ enn bygget på substans, men allikevel... Og under gårsdagens festforestilling kunne Luca di Montezemolo, selskapets styreformann, love et Fiat som gikk med driftsoverskudd i år. Selvtillit!

Han innførte en annen form for selvtillit også. Som kjent er den karismatiske mannen, leder for blant annet Italias industriforbund, også sjef for Ferrari. Så han hentet Michael Schumacher opp på scenen og forklarte mangelen på suksess med alt arbeidet som var gjort for at den nye Punto skulle bli en suksess. Men nå som bilen endelig var på nett, var de klare til å jobbe med Formel 1 igjen.

Jeg hadde også en lang prat med Rubens Barichello, essensen var at han foretrakk Formel 1 fremfor representasjonsfester som dette. Jeg håper han tilgir at jeg føler det annerledes. Her hadde Fiat brakt nesten 1000 journalister til Torino, allerede det garanti, skulle man tro, for katastrofe. For byen er fremdeles helt oppgravd i forkant av OL til vinteren. Men det er først senere i dag jeg kan fortelle om vi har vært i stand til å kjøre bilen eller om dette blir verdens første trafikkork test.

Men det å bringe alle inn til en presentasjon, vitner også om selvtillit. Vanligvis bruker en fabrikk mange uker på slikt, med begrensede grupper. Her møtte vi kolleger fra hele verden, dersom vi gadd, og i tillegg alt som kunne krype og gå av myndigheter og industrifolk i Italia. Og det gadd vi.

Enkefru Bertone var der - det var ikke de som hadde vunnet Punto-konkurransen, men ingen sure miner for det. Derimot var det Giugiaro som ble stående som designer av den nye volummodellen fra Fiat.

Gamlefar Giorgetto var der selvfølgelig stolt som en hane, og Fabrizio, sønn, var også meget nærværende. Montezemolo var flink til å trekke rundt på Sergio Marchionne - sjefen for hele Fiat-konsernet som nylig gjorde seg til sjef for Fiat Auto også. Og som er i ferd med å sørge for en av tidenes store snuoperasjoner.

Frank Stephenson, en gammel venn av BIL da han var designsjef hos Ferrari, var der selvfølgelig. Nå har han ansvar for all Fiat design også. Jeg er ikke sikker på at den Maserati-aktige fronten på Punto er helt hans smak, men han lovte at nå skulle Fiat endelig få et sammenhengende designspråk igjen.

Og Elkann-brødrene var der, med et enormt oppbud av TV-kameraer rundt seg. De to er Agnelli-arvinger, og mens lillebror John går i skole hos Montezemolo for å bli Fiat-sjef snart, er storebror Lapo sjef for branding-avdelingen. Han vant førsteprisen for standen på Geneve-utstillingen, og har gjort masse utrolige greier med merkevaren det siste året. Folk som ikke har oppdaget at FIAT i samarbeide med klesfirmaet Hydrogen er blitt et meget sterkt fashion-uttrykk, følger kanskje ikke helt med.

Servering av mer enn 1200 gjester, maten kom nesten unisont, et fantastisk lyd og lys show, før bilene trillet inn i lokalet, high society, italiensk, under åpen himmel, og en begeistring som smittet over på alle gjør at jeg er egentlig ikke spent på hva bilen har a fortelle meg når jeg prøver den. Kanskje er det er drittbil, men det var årets beste party!

Bilen skal du selvsagt få vite mer om når vi har kjørt den.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside