Audi hadde ingen stor forestilling, og det hadde kanskje vært litt upassende når selv kansleren sier at han ser med uro på de økende oljeprisene og de store bilenes forbruk, å måtte feire at A2 er død, men leve Q7. Volkswagen-gruppen hadde heller ikke noen solid helaften denne gangen.  Mercedes arrangerte ikke sin vanlige festaften i spesialinnredede haller hos den lokale kjempeforhandleren, vegg i vegg med utstillingen. Og selv BMW lå lavt denne gangen.

Volvo-middagen, med presentasjon av C70 hadde visse dimensjoner, men var allikevel for en lett formiddagslunch å regne i forhold til hva som pleide å være stor-Tysk selskaplighet.

Opel kjørte et ganske attraktivt opplegg også, og Ford hadde noen greier. Men av de fire forestillingene jeg var innom søndag, før pressedagene, og de 11 jeg rakk mandag, var alle sammen småfisk i forhold til de gallaforestillingene som man har pleid å arrangere her.

Men ingen fare for at noen av pressens tapre krigere skulle sulte, eller tørste i hjel for det. 16 restauranter serverer 110.000 pølser, 841 hektoliter øl og 75.000 sandwich – men det er mot betaling.

I tillegg kommer alt som leveres ut gratis på standene til gjester, og spesielt til pressefolk de første tre dagene. I år var det Sushi som var trenden, og bare på pressedagene regnet man med 25.000 slike porsjoner. Egentlig synes jeg det høres beskjedent ut. For det var flere enn 10.000 akkrediterte mediefolk til stede på pressedagene, i tillegg til alle de andre som går og mumser gratis hele tiden.

Så gratis at jeg nesten forsto de to ”ferske?” journalistene som sto utenfor og hadde bestilt to øl og en kjempeis i en av de utendørs, kommersielle, restaurantene og nektet å betale. De var overbevist om at alt, absolutt alt, var gratis.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside