Det store, sentrale luftinntaket har fått vertikale, forkrommede striper mens de fire ringene har blitt flyttet fremst på panseret. Noe nummerskilt er det ikke plass til, men denne bilen skal da heller aldri registreres for gatebruk.

Den lave frontleppa med luftinntak foran hjulene, er med på å understreke det sportslige uttrykket.

Den diskrete aluminiumsleppa under grillen sørger for å lede luftstrømmene i optimal retning under bilen og frem til den bakre diffuseren. Lang sidene finner vi konvekse/konkave buer som vi har blitt vant til å se hos hovedkonkurrenten fra München.

Hekken rommer en høy bakluke mens de lavere regioner er viet aerodynamiske hjelpemidler (diffuser) med integrerte eksosrør.

V6 og quattro
En 3,2-liters V6 sørger for de 250 hestene mens quattro-teknikken porsjonerer kreftene til hvert av de fire hjulene. Rundt seks sekunder skal det ta til 100, mens toppfarten er elektronisk begrenset til 250 km/t.

Du kan like gjerne få de ytre målene også, sammenlignet med dagens A3 (i parentes). Lengden er 4,18m (4,20), bredden 1,84m (1,76) og høyden beskjedne 1,35m (1,42).

Innomhus er bilen sportslig, men også spekket med elektroniske hjelpemidler og underholdning. En lang akselavstand (247cm) og den spesielle utformingen av området bak B-stolpen sies å gi ekstra god plass til passasjerer og bagasje. 255 liter får du med deg med baksetet intakt, og 730 liter når det foldes flatt. 

Mulig fremtid?
Ny TT kommer på markedet som coupé neste sommer, og i åpen utgave et halvår senere. Dersom Shooting Brake blir en realitet, blir den antagelig en tredje TT-variant. Det skal bli interessant å se om det blir plass til slik bil i sortimentet.

Shooting Brake?
Navnet har sitt opphav på de britiske øyer. En ”brake” var opprinnelig en solid hestekjerre som ble benyttet til terrengkjøring. Betegnelsen ”Shooting Brake” ble i mellomkrigsårene benyttet på ”woodies” som aristokratene fikk håndbygget for sine jaktsafarier – biler som var uoppnåelige for mannen i gata inntil Ford startet serieproduksjon av slike biler sent på 30-tallet.

Betegnelsen på Audi-konseptet hører med andre ord like lite hjemme her som phaeton-betegnelsen gjør på Phaeton.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside