En ting er det at det i perioder har vært så som så med tilgjengeligheten på ledelsesnivå – en viss skytteltrafikk mellom de nasjonale kontorer og hovedbølet i Helsinki må selvsagt påregnes i en innkjøringsperiode. Men det tok faktisk tid før vi fant fram til telefonnummeret til Norgeskontoret – ved våre første runder havnet vi antakelig i Finland, selv om samtalene ble besvart på svensk.

En helt annen ting er det selvsagt når IKT-teknologien i huset, og da snakker vi om hele Norden, nekter å samarbeide med de som gjør sitt beste for å betjene den. Alle som har avhengiggjort seg av elektronisk kommunikasjon vet hva slike hindringer betyr, men for en bilimportør kan det faktisk være enda verre. Klargjøring, fakturering, logistikk og papirmølla generelt skal ha gått som den berømte lusa på tjærekosten, og forhandlerne har manglet biler. I hvert fall i Danmark der ventetiden var opptil et par uker og forhandlerne ifølge danske Motor-Magasinet kokte over og ”ble nødt til å snakke med store bokstaver”. I Norge har salget heller ikke vært imponerende (isolert sett) siden årsskiftet, og ennå ved utgangen av februar hadde importøren ikke hatt en eneste tilgjengelig demobil, men har måttet be ansatte om å avse firmabilene sine dersom de fikk forespørsler om prøvekjøring fra pressen. Neppe særlig morsomt, det heller.

Nå ser det imidlertid ut til at de største og hardeste proppene er på vei til å løsne, og akkurat det unner vi Nissan etter en slik maratonrunde – i tillegg til at alle bør få mulighet til å konkurrere på like vilkår, selvsagt.  

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside