De siste fem årene har selskapene hatt et overskudd på bilforsikringspremier på 5 milliarder kroner. Da er både utbetalinger til erstatning og driftsutgiftene trukket i fra. Og selskapene tjener i tillegg millioner på finansinntekter. For bileierne betaler sine forsikringer på forhånd, og ved erstatning skjer betaling i ettertid.

Mens selskapene sitter igjen med 17 kroner for hver 100-lapp kundene betaler i bilforsikring, tynes landets bilskadeverksteder. Aldri har inntjening på karosseri og lakk vært dårligere. Selskapene utøver et kraftig prispress, og når de er bilverkstedenes definitivt største kunde med en omsetning på rundt 8 milliarder kroner, er det klart at de har maktmidler.

- Vi har hatt en negativ resultatutvikling på karosseri og lakk de siste to årene, sier viseformann i Norges Bilbransjeforbund, Stein Håvelsrud. Han er adm. direktør i Norges største kjede av bilforhandlere (Møller Bil), og tilføyer at tendensen er lik  for hele bransjen. --Det har knapt vært noen prisøkning, mens vi har hatt en kraftig kostnadsøkning til lønninger, miljøkrav, nyanlegg etc.

- Hvorfor ikke slutte med karosseri og lakk?

- Du sier noe! Men faktum er at vi har et ansvar for en komplett og god service overfor våre bilkunder, og det gjør at vi av og til må tenke utover de rent bedriftsøkonomiske konsekvenser. I tillegg håper jeg å kunne fortsette den gode dialogen vi har med et par av de store selskapene, slik at vi kan bygge videre på et samarbeide om effektivitetsfremmende tiltak både hos dem og hos oss, slik at vi på sikt kan ta ut synergier gjennom bl.a. bedring av resultatene. For øvrig skjønner jeg spørsmålet godt.

”Med lua i handa”
De som arbeider med karosseri og lakk føler seg som ”leilendinger”. De er helt prisgitt å være på god talefot med forsikringsselskapene, som er storkunder og har makt – og som heller ikke er redde for å bruke den.

De fleste i bransjen er redde for å si hva de mener om situasjonen og forholdet til selskapene. Det er uklokt å opponere mot ”makta”, og mange i bransjen snakker villig vekk om situasjonen og har meninger. Men straks spørsmålet er om de vil bli sitert, lukker de aller fleste klokelig munnen.

Men det murrer i bransjen. Mange aktører har med stigende irritasjon sett på forholdet mellom selskapenes resultater og presset de utøver hver dag for å få ned prisene på det arbeidet verkstedene skal utføre. Ordet ”leilendinger” kommer stadig oftere igjen.

Savner en kamporganisasjon
Mange etterlyser en organisasjon eller sammenslutning som kunne føre felles sak mot landets forsikringsgiganter. I dag settes verksteder opp mot hverandre. De fleste grep er benyttet for at bransjen ikke skal samarbeide. Mens Gjensidige har avtaler med sine verksteder, har If og Vesta avtaler med andre. Biler flyttes fra et verksted til et annet hver eneste dag året rundt. Det er særlig Gjensidige som vil at alle skader de skal betale skal utføres på verksteder de har avtale med.

Noen roper på Norges Bilbransjeforbund og at dette burde være organisasjonens viktigste oppgave. Men i følge viseformann Stein Håvelsrud er det en rolle NBF ikke kan ta:

- Vi har til dels sterke reaksjoner på prispresset fra forsikring fra flere av våre medlemmer, både frittstående karosseriverksteder og karosseriverksteder tilknyttet merkeverkstedene. Men etter forbundsstyrets mening er ikke dette en oppgave som NBF kan eller skal påta seg, da det enkelte verksted selv må ta ansvar for å kalkulere og selge sine tjenester, sier han.

Alle er kunder hos hverandre
Forsikring og bilbransje har mange tette bånd. Ikke bare er selskapene store kunder på verkstedene både av karosseriarbeide og mekanisk arbeide; de er også landets største kjøpere av deler. Men bilbransjen jobber også daglig for forsikringsbransjen. Fire av ti kunder som kjøper ny eller brukt bil lar bilselgeren ordne med formidling av forsikring. Ingen tegner flere kunder for forsikringsselskapene enn bilforhandlere og bilselgere. Og bransjen gjør ikke dette gratis.

Når selskapene får en ny kunde, drypper det også litt på bilforhandleren og bilselgeren. Mange mener at det bare dreier seg om småpenger og at bransjen burde ha mye mer enn de rundt 400 kronene forretningen mottar når den formidler en ny kunde til et selskap. Og forhandlerne mottar bare provisjon ved førstegangstegning, ikke ved fornyelse som andre forsikringsagenter.

17 kroner for hver hundrelapp
Se på dette interessante regnestykket:
* For hver hundrelapp en bileier betalte i fjor inn i bilforsikring, gikk 63 kroner til erstatning i forbindelse med skade og 20 kroner gikk med til selskapenes drift
* Selskapene satt i gjennomsnitt igjen med 17 kroner for hver hundrelapp.
* I tillegg kommer inntekter fra gebyrer dersom kunden deler sin betaling i flere terminer
* For da ikke å snakke om kapitalinntektene – bileierne betaler sin premie som forskudd, og selskapene tjener godt på dette. Avkastningen på utlån og investeringer ligger nok i størrelsesorden 15 til 20 prosent, det vil si at de hvert år kan plusse på en milliard eller mer ”med takk til landets bileiere”

Det er to som tjener godt på bil i Norge: Staten og forsikringsselskapene.

Mer om saken kan du lese i MotorBransjens aprilutgave, der bilskade og lakk blir hovedtema.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside