Eksentrisk stabeis

Vi er alle enige om at Morgan er en liten og konservativ bilprodusent. Men de er også skikkelig eksentriske og noen skikkelige stabeiser. Hvordan kunne de ellers ha overlevd, uavhengige og fremdeles familie-eid, i nesten 100 år?

Så jeg trodde det var en blanding av eksentrisk og stabeis som gjorde at de sendte dårlig skjulte signaler til akademiske og tekniske fyrtårn i England for noen år siden. Dermed ble det dannet en slags uoffisiell gruppe, med noen offentlige penger, som skulle pirke borti ytterkanten av ”fremtidens bil”.

Hvor mange har ikke gjort det? Og hvor mange gørrkjedelige lette hybrider og tunge hybrider og mer eller mindre el-biler, og andre null-utslippsbiler sto det ikke i Genève i år?

Et par millioner fullstendig forglemmelige antydninger som stort sett ble brukt som alibi for at produsenten ikke hadde noe seriøst å vise.

Nå kan vi ikke akkurat påstå at Morgan Life Car er veldig seriøs heller. Allerede karosseriet gjorde at du begynte å klø deg i hodet. Den så et som en tegneseriefigur, eller den type bil som du møter på dataspill, du vet den typen som skal illustrere ”veteranmoderne for 100 år siden i en verden som nå er fullstendig destruert, men det finnes noen minner for ivrige arkeologer”.

 

Hi-tech

Den er åpenbart basert på Aero 8, men unge Matthew Humphries hadde klart å gjøre den til ren skulptur i mye større grad. Dessuten kunne det deles i to, forpart og bakpart, som ble vippet opp for å kunne demonstrere alt som lå under.

Selvfølgelig skulle jeg stønnet begeistret over brenselcellene fra QinetiQ som opererer med mer enn 45 prosent effektivitet, og jeg skulle hoiet av begeistring over de fire elektromotorene – en i hvert hjul – som ligger på 92-94 prosent effektivitet og som har regenerativ bremsing som fanger opp inntil 50 % av energien.

Hi-tech bedrifter som BMW og Mercedes snakker om at de regner med 10 prosent energioppfang når de har sine systemer klare. Dessuten skulle jeg ha dånt over Cranfield Universitetets utrolig avanserte elektroniske kontrollsystemer.

I ettertid har jeg selvfølgelig gått gjennom hele bilen, på papiret, og er enig med meg selv om at dette er noe av det mest avanserte som har vært vist. Uansett hva Bosch eller Valeo eller ZF eller Getrag – eller kundene deres – vil påstå.  Men det var så mye mer.

 

Detaljkunst

For det som virkelig sitter i bakhodet fremdeles var at det første jeg så da jeg kom inn på Morgan-standen, var en disk som var formet av de tradisjonelle Morgan-forskjermene. Interiørdesign på en ekstremt høyt nivå.

Det neste jeg så da jeg nærmet meg LIFE-Car var setene. Presset og formet av en svær skive kryssfiner. Nydelig overflate og utrolig komfortable – de moderne/gammeldags utgave av de opprinnelige 2CV-setene, med grønne argumenter.

Og når du så oppdager at dette fantastiske utstillingsvinduet for bleeding edge teknologi er bygget av håndverkere som har snekret et rammeverk av omhyggelig tørket eik med håndbankede aluminiumsplater over, kan du igjen, lettet, slå fast at det er en mulighet for at fremtiden kan inneholde humane referanser.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside