AmCar-skaperen

AmCar-skaperen

Det skrives alt for mange bøker om biler, og alt for få om de som skapte dem. Her er et av de få unntakene.

Jon Winding-Sørensen
// Bokomtaler // BilNorge.no // 18-06-2008 // 15:21


Mediainfo	Abonnement

Design-glad

De gangene jeg har truffet mennene bak en eller annen ny bil som ble introdusert, har jeg som regel ønsket (og av og til fått til) flere timer med disse folkene, enn bak rattet på enda et stykke metall.

Jeg tror jeg skrev minst like mye om Ludwig Kraus, Audis eminente sjefingeniør i den tiden Audi reddet en nesten konk VW, enn jeg skrev om hans Audi 50 og 100.

Uwe Bahnsen, mannen som oppfant spennende design hos Ford (Sierra for eksempel) fikk mer spalteplass av meg enn bilene han tegnet.

Og fremdeles husker jeg Rudolf Uhlenhaut bedre enn jeg husker hans personlige 300 SLR, eller den Wankel-motoriserte rekordbilen han kjørte rundt Hockenheim en gang vi laget et av de eminente Trafikkposten-programmene.

Visionær

Derfor blir jeg ordentlig glad når jeg får en bok som heter Virgil Exner, Visioneer - i hånden. Til og med før jeg åpner den, aner det meg at jeg kan forberede meg på noen hyggelige timer.

Denne er skrevet av Peter Grist, amerikansk journalist, bilhistoriker og en med spesiell kunnskap om Chrysler. Hvilket ikke er kritisk i dette tilfelle, for selv om Ex levde hovedparten av sitt kreative liv hos Chrysler, gjorde han masse annet også.

Mye av det spektakulære hos rett-etter-krigen Studebaker er hans. Også noe av det alle i dag tror er Raymond Loewys verk. Før krigen hadde han dessuten en periode i GMs berømte Art and Color avdeling under legendariske Harley Earl.

Men det var da han flyttet til Chrysler i 1949 at det virkelig tok av. Egentlig skulle han begynt hos Ford, men en av de vanlige designer-primadonna cockups ble fremført, så i stedet ble det Chrysler. Heldigvis.

Halefinner

Grist forteller om halefinne-perioden (”Hvor høyt kan vi ta dem?”) og om den gode ingeniør-tradisjonen hos Chrysler, men der han virkelig treffer meg hjemme er der han forteller om Exners samarbeid med Ghia i Torino, og om alle de fantastiske drømmebilene som ble laget i Highland Park – Torino aksen.

Og dette var en stund før man kunne overføre virtuelle 3D-modeller over nettet. Fantastisk historie, og uansett hvor mye AmCar- eller design-freak du er - her vil du lære noe nytt og fascinerende.

Det kan jeg si, som lærte noe nytt og fascinerende hele veien.

Via båt til retro

Etter at Ex ble skjøvet til side i seksti-årene (en annen designer-primadonna historie) jobbet han lenge med båter før, han via noen skisser i Esquires julenummer begynte å jobbe med biler i det virkelig kostbare retro-chic segmentet. Mercer Cobra, en ekstrem Bugatti og noen enorme Duesenberg limousiner stammer fra denne perioden.

Han døde i 1973, men det stanset ikke med det. Hans sønn, Virgil jr., ble selvfølgelig også designer. Jeg husker ham fra flere år hos Ford i Tyskland, der han viste seg nesten like talentfull som faren.

I dag lever han i South Bend, Indiana, der Studebaker lå og der faren startet sin karriere, og jobber med industridesign. Så vi kan trygt slå fast at ringen er sluttet.

Jeg slukte boken, og kan heldigvis lett gå tilbake til den, fordi denne er utstyrt med en forholdsvis omfattende index – et av mine krav til en god fagbok.