Hårete

Alle som har litt bilsport, sånn cirka 40 år bakover i hjernebarken, vil vite om Lola T70. En skikkelig hårete konkurransebil, bygget til den sprø 2-seters racerbilklassen, Gruppe 9 i Kategori C i FIA-reglementet, hvis du absolutt må vite det.

Kjørt av folk med hår på brøstet og massive biceps, som Denis Hulme, John Surtees, Brian Redman, de engelske bigger-than-life karakterene David Piper og Gerry Marshall, svenske Jo Bonnier og Uffe Norinder og amerikanere som Mark Donohue og Roger Penske.

Dette var en bil for helter, ikke fordi den var rå som en Porsche 917 – Lolaen tok ikke liv av mange, men fordi den var så dramatisk på banen. Den bråkte og gikk fort. At den var verdens snilleste bil å kjøre, behøvde ikke bekymre tilskuerne, for dem var dette Lyn & Torden.

Mimring

Nå burde jeg antakelig ha slukt en bok om denne superbilen, fordi den tilhører et av mine lysere ungdomsminner. I 1968 var Sbarro fremdeles ganske italiensk. Han hadde nylig forlatt Scuderia Filipinetti, et pengesterkt sveitsisk racingteam, hadde tatt opp et enormt lån og hadde kjøpt en smie i Granson, der han hadde grunnlagt ACA, Atelier du Construction d’Automobile.

Med resten av pengene kjøpte han alle de resterende Lola T70 Mk III-bitene i 1968 (Lola var i ferd med å introdusere Mk IIIb) og blant de delene fantes blant annet 10 komplette chassiser. Disse bygget Sbarro opp til landeveis-Lolaer med Morand-trimmede 7-liters motorer og egne chassisnummer.

En av de fikk jeg kjøre, SL 102. Miura var 2 år gammel da, men fremdeles en målestokk. Sbarro-Lolaen utklasset Miuraen uten problem.

Geniet Broadley

Mannen bak Lola var geniale Eric Broadley. Det var han som skapte Ford GT 40 – sterkt mot sin vilje. Etter at Enzo Ferrari plutselig fant ut at han ikke gadd selge livet sitt til disse tøvete amerikanerne, uten hjerte for virkelig racing, og for bare 18 millioner dollar, sendte Henry Ford sine emissærer til England.

De sjekket ut Cooper, som de fant ut var litt for mye sist-torsdag, Lotus der de fant ut at Colin Chapman var for egenrådig og Lola, der de likte det de så. Ikke minst Eric Broadleys Lola GT Mark VI, presentert på Londons racing Car Show i 1963.

Så Ford overtok prosjektet og ansatte Eric Broadley på en ettårs kontrakt (senere litt forlenget) og bygget sin GT 40. Men der Eric Broadley brukte aluminium og lav vekt, insisterte Ford på stål. Og der Broadley viste frem universets mest geniale strømlinjeformer, insisterte Ford på noe som trengte enorme spoilere for å holde seg på bakken.

Erik Broadley ga opp og reiste hjem til Slough og fortsatte med sitt.

T70

Det ble T 70, og den kan du lese alt (nesten) om i en bok som heter akkurat det, skrevet av John Starkey, en begeistret eier av en Mk. III b, og ivrig deltaker i historisk racing. Boken er sikkert glimrende hvis du ønsker å få vite alt om alle T70-modellene, i strikt kronologisk rekkefølge.

Alt er her, til og med en skikkelig oversikt over de forskjellige chassisnumrene, slik at fremtidige auksjoner ikke skal få lov til å kunne presentere alt for vidløftige historier om hva objektet har være med på.

Akkurat det er en veldig positiv ting, men vi trenger ikke noen bok for det. Lolas egen hjemmeside (www.lola-group.co.uk) har en av superbilfamiliens beste hjemmesider. Der Ferrari eller Mercedes tar en årslønn for å verifisere en bil, ligger infoene ute hos Lola.

Tørre fakta

Problemet med denne boken (og så mange andre i samme genre) er at du møter ikke Broadley eller Sbarro eller Surtees her. Du hører at de kjører fort eller krasjer eller vinner, men hva så? Det eneste man møter av antydning til prosa man kan holde ut med, er repetisjonene av tester og kjøreinntrykk – gjort mange år etter at bilen var kurant. 

Men antakelig er det bare jeg som er muggen, at boken nå er ute i fjerde opplag forteller sannsynligvis at dette er en bok Folk Vil Ha. Jeg ville bare så gjerne hørt litt mer om, for eksempel, Clive Robinson – en av Eric Broadleys nærmeste medarbeidere. Her møter vi ham bare som en av spesialistene som tar seg av de historiske racerne.

Glimrende oppslags- og fakta-bok, men som lesestoff: søvndyssende i det ekstreme.

KLIKK HER FOR MER INFORMASJON FRA FORLAGET

LAST NED UTDRAG FRA BOKA

Tittel: Lola T70

Forfatter: John Starkey

Utgiver: Veloce Publishing Ltd.

ISBN 978-1-84584-189-8

Innhold: 192 sider / 200 fotos

Pris: £45,- + frakt / omkostninger

 

PS!

I siste Motor Sport, et blad du virkelig bør lese dersom du vil vite litt om heltene også, og ikke bare det de satt i, annonserer nå Lola at de skal bygge en serie med ”Official Factory Continuation Lola T70’s” - det høres ut som no’.

Det største problemet med den gamle T70 var støpejernstoppen på big block Chevroleten. Det var derfor de aldri vant noe stort på 12 eller 24 timer, men nøyde seg med 4-timere. Det problemet burde være løst nå. Annonsen ber deg ringe +44 1480 359590 for nærmere info.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside