Noen av dere har møtt Viliam Zilinek før. Han tilhørte en av de tre gruppene fra AHiO som sto på BIL ’07 på Lillestrøm i november og demonstrerte Rapid Prototyping. Men det var ikke det han førte frem til sin diplomoppgave. Til det hadde han søkt hjelp i Tyskland.

- Egentlig var det automatisert trafikk jeg ønsket å demonstrere, forteller han. - Det er åpenbart at det går mot biler som er i stand til å utføre mye av kjøringen selv, og det var det jeg ønsket å pakke inn i en designoppgave.

Veilederen, professor Birger Sevaldson, var begeistret. Han hentet også litt hjelp hos en av skolens aller største bilentusiaster; Caterhamkjører og designer og fagansvarlig, Geir Øxseth bidro med sine praktiske ideer, men mest reiste Viliam til Ulm i Tyskland.

Til Tyskland

Der finnes den hemmeligste av alle Daimlers tenketanker, og der fikk han kontakt med Stefan Hahn som er sjef for avdelingen for Environment Perception – hvordan vi oppfatter verden omkring oss.

Ikke bare fikk han korrigert noen av de oppfatningene han allerede hadde samlet ved å studere en rekke futurologer, men han fikk også klare innføringer i hvordan en av verdens ledende bilprodusenter (som allerede har bygget et par automatiske prototyper – jeg kjørte selv en i forbindelse med EUs Prometheus Prosjekt for en femten års tid siden) tenker om fremtidens automatisering.

Nå skal vi ikke gå for langt inn i det her, bare slå fast at i sin Diplomoppgave viste unge Zilinek at han er en spennende bildesigner. Han har vist det før, på sin gamle skole, Slovakias Tekniske Universitet i Bratislava gjorde han et prosjekt som gikk på å gjenføde Tatra (der gikk han forresten sammen med et annet Slovakisk talent, Matus Prochaczka, som vant klassen for Beste Konseptuelle Interiøret i Interior Motives-konkurransen i Frankfurt i fjor) og han viste det med E-cross prosjektet han deltok med på bilutstillingen i vinter.

Fra innsiden

- Her har jeg startet med interiøret, det er bygget opp fra alt det jeg lærte hos Daimler, forteller han. Men han må jo tilføye at det også er et par spesielle designelementer her – ikke alt har med automatiserte kjøre-moduser å gjøre. Stoler i presset kryssfiner for eksempel, og sidepaneler i finer. Og et interiør der det er enkelt å ”bytte tapet”. 

- Alt kommer egentlig fra innsiden, sier han, og viser frem et karosseri som egentlig ikke er spesielt futuristisk. - Men så er ikke 2020 så veldig langt frem heller, forsvarer han seg, og vi må jo være enig i at grafikken og overflatebehandlingen flytter en og annen grense. Kurvene i panelene, og de kryssende linjene tar konkav/konveks-temaet et stykke lenger enn vi er vant til.

I tillegg til en rekke skisser, med tre hoveduttrykk (Vennlig, Aggressiv, Robust) har han bygget ti små modeller (bare den ene halvparten slik at når to settes sammen er det en hel bil, men den er forskjellig på babord og styrbord) og en stor, endelig, modell i 1:6 skala.

Smarte tendenser

Den har noen Smart-tendenser, for eksempel en struktur som er åpenbar på utsiden også, og muligheter for å bytte utvendige plastpaneler. Men den er større enn en Smart (4-seter som måler 372 x 181 x 154 cm med laaang akselavstand: 264 cm), så hvorfor kaller han den egentlig en Smart?

- Jeg gjorde en ”like-ikke like” klinikk blant ganske mange venner av forskjellig kjønn og med forskjellige interesser.  (Undersøkelsen er også en del av oppgaven). Og der viste det seg at de fleste foretrakk Smart. Så derfor fortsatte jeg Smart-linjen, forteller Viliam Zelinek, som nå er på vei tilbake til Universitetet i Bratislava for å utvikle det han har fått med seg av skandinaviske impulser i sin videre designutdannelse.

Det er ikke særlig høye odds på at det fortsatt vil dreie seg om biler.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside