Mange har ventet på Alfa Romeos lille tredørsbil som har fått navnet sitt gjennom at man har satt sammen Mi for Milano, der den har blitt utviklet, og To for Torino, der den blir bygget.

Modellen er sentral i merkets vei mot å doble sin produksjon av biler til 300.000 i løpet av de neste årene. I tillegg lover man å lansere like mange nye biler i løpet av noen år som man har gjort de siste 10.

Til tross for at MiTo deler mange mekaniske detaljer med Fiat Punto, og til dels Opel Corsa, har Alfa byttet ut alt som er synlig – og en hel del som ikke synes.  I tillegg til utvendig design har man byttet ut seter, styring, motorer, fjæring, bremser og dekk – alt for å gjøre bilen mer sportslig.

Elektrofiksfaks

Bilen har fått viktige elektroniske hjelpemidler – satt i et system som man kaller Q2 på Alfa-språket. Det bruker blant annet bremsene til å gi best mulig grep på drivhjulene og bidra til at forhjulene ikke vil stikke i alle retninger under hard akselerasjon.

I tillegg kan du ved å dytte på en liten krommet spak ved siden av girkassen, bytte mellom tre moduser – Dynamic Normal og All Weather. Dette kontrollerer styringen, stabilitetskontroll og gir ekstra effekt når du slår over til Dynamic.

Du og jeg og MiTo?

Som de fleste Alfaer fra de siste årene er MiTo særdeles lett å like når man ser den – og går rundt for å studere detaljene.

Den er inspirert av merkets første virkelige sportsbil i nyere tid, 8C Competitzione.

Ser man på frontlykter, grill, panser og øvrige linjer, må man bare bli imponert over hva designerne har kommet opp med. Det burde tilfredsstille både entusiastene og de som bryr seg om design.

De norske salgstallene er først og fremst avhengig av hvilken pris bilen vil få – så langt vil ikke Erik Eidem hos importøren si mye om verken salgsmål eller hva den endelige prisen vil bli. Men han innrømmer at han jobber hardt med å få italienerne til å bidra til en konkurransedyktig pris.

Et godt forsøk

I sin grunnsjel er på mange måter MiTo et moderne svar på Alfasud – en bil som for drøye 25 år siden bød på stor kjøreglede til en lav pris.

Dessverre var den også kjent som notorisk upålitelig og med et rustproblem som kunne drive selv den mest innbarkede Alfaist til vannvidd.

I utgangspunktet er det ingen grunn til å tvile på at Alfa og moderskipet Fiat har lagt seg i selen for å drepe et rykte om dårlig kvalitet og finish – likevel må vi dessverre konstatere at det fremdeles er en vei å gå om man skal sloss med de andre merkene som definerer seg som premium-biler.

Vi opplevde noen småting som vi inntil videre velger å tro og håpe er et resultat av biler fra tidlig i produksjonen.

Vi gleder oss til å kjøre bilen mer når de første bilene kommer til Norge i løpet av høsten. I butikkene vil den neppe være før vi begynner å se de første tegnene på jul – sånn ute i november.

Kjører fint

Ute på veien er det lett å trives i MiTo – vi kjørte bilen med 1,4-liters bensinturbomotor på 155 hester – det gjør den kvikk – men kanskje ikke så morsom som man skulle vente når man ser tallene og ser størrelsen på bilen.

I praksis føles den kanskje mer som en normal 2-liters sugemotor enn som en turbomotor og litt av den forventede sportsligheten slår ikke helt til.

Viktigere i Norge blir ganske sikkert 1.6-liters dieselmotor med 120 hester. Ikke minst på grunn av avgiftene – og den kler faktisk bilen ganske godt.

Kjøreegenskapene er som ventet – meget bra grep og lite sjenerende understyring.

Stabiliteten når du gir gass i svingene er god – og du kan kjøre trange gode linjer som kan styres med gasspådrag.

Med knappen dyttet til Dynamic blir styringen skarpere og motorresponsen raskere. Likevel klarer vi ikke helt å venne oss til den elektriske servostyringens ønske om å trekke rattet inn i midtstilling – dette er et problem som andre produsenter har klart å eliminere.

Mange men få konkurrenter

MiTo har ikke så mange klare åpenbare konkurrenter. Det er Mini som er den opplagte – sammen med Fiat 500 som riktignok er mindre – men som nok appellerer til noen av de samme følelsene som Alfaen.

Kampen mot Mini blir tøff – og her blir prisen svært viktig. Den lille tysk-engelske bilen kjører minst like godt som MiTo og har i tillegg fått mye av BMWs kvalitetsfølelse.

I praksis kan det faktisk være langt flere konkurrenter der ute. For mange av de som ønsker seg en liten nummer-to-bil kan ha stor glede av en MiTo. Ikke minst som en bil du gjerne parkerer utenfor garasjen.

Om ikke MiTo treffer midt i blinken er den er spennende pekepinn om hvor Alfa Romeo er på vei – og det kan være at man har funnet den riktige ruten.

+

Utseende og særlig utvendige detaljer.

-

Fremdeles mer å gå på når det gjelder finish og opplevd kvalitet på interiøret.

Fakta: Alfa Romeo MiTo 1,4:

MOTOR:

Firesylindret turbomotor 1368 ccm. Ytelse: 155 hester ved 5500 o/min, 230 Nm ved 3000 o/min

MÅL OG VEKT:

Lengde: 4063 mm

Høyde: 1446 mm

Bagasjerom: 270 liter

Vekt: 1145 kilo

YTELSER:

Aks. 0-100: 8,0 sek

Toppfart: 215 km/t    

Forbruk: 0,65 liter pr mil

CO2 utslipp: 153 g/km

Pris: Ikke klar

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside