Det er faktisk nesten 10 år siden en gravalvorlig forsamling herrer presenterte sitt British Steam Car Challenge under en forestilling på bilmuseet i Beaulieu.

Lorden selv, velkjent veteranbilentusiast, ble prosjektets høye beskytter, og når oppdraget endelig var fullført skulle bilen tilbake til en ny æresplass på Lord Montagues bilmuseum.

Etterhånden ble en rekke velkjente navn trukket inn i arbeidet. Finans, veteranbilrestaurering, universitetet, militæret - det er utrolig mange forskjellige elementer fra samfunnet som er samlet for å få denne rekorden på plass. Og masse kunnskap og erfaring er hentet fra Storbritannias tidligere vellykkede, og ikke fullt så vellykkede, rekordforsøk med kjøretøy på hjul.

Nå var det så heldig at i de siste årene er spørsmålet om forbrenningsmotorer og deres etterlatte gifter blitt et hett tema. Og alle vet at forbrenningsmotorer, eller motorer med innvendig forbrenning som vi nå må kalle bensin- og dieselmotorer, avgir mye møkk.

En dampmotor derimot, eller kall den også en motortype med ekstern forbrenning, gir oss mye bedre muligheter til å kontrollere H2O og CO2-restene etter forbrenningen, samtidig som det produseres veldig lite CO av en dampmotor og NOx’ene er nesten helt eliminert. Derfor har gruppen bak rekordforsøket også kunnet bruke miljøtankegangen som et alibi for å ha det fryktelig morsomt.

For selv om dette er gravalvorlig og svært krevende, også med hensyn til å skaffe midler, er det klart det er gøy. Man setter ikke rekorder lenger for å flytte grensene for kunnskaper. Det gjør man i laboratorier.

Men man reiser til Bonneville med en bil og håper på rekord, dels fordi dette er en stolt tradisjon, og dels fordi det er innmari gøy både før forsøket og etter at man har klart det.

Bill Rich heter en av initiativtakerne til prosjektet. Yrkeskarrieren ble for en stor del tilbrakt som maskinsjef på dampdrevne båter. Han hadde sin første dampbil-opplevelse da han fikk sitte på med en Stanley i 1963 og 15 år senere fikk han sin første egne dampbil. Også en Stanley 1916 modell. 

Han er forresten nettopp ferdig med å restaurere enda en Stanley, en 20 hesters Speedster fra 1908. Han er også formann i Steam Car Club of Great Britain, med 350 medlemmer fra hele verden.

Så kom han tilfeldigvis i snakk med en Neil Richardson fra universitetet i Southampton, og praten kom inn på hastighetsrekorder og det faktum at allerede i 1906 var det en dampbil som satte hastighetsrekord. 

Med rundt 200 km/t var den verdens raskeste inntil en bensindreven Benz slo den rekorden med knapp margin fire år etter. Men i FIA-papirene er det fremdeles en klasse som heter SLSR, Steamdriven Land Speed Record.  Og der er det fremdeles rekorden fra 1906 som er notert.

Imidlertid rotet William Lear, han med produksjon av privatjet, med dampturbiner for busser i 60-årene, sponset av California. Programmet rant ut i sanden men mange år senere fant en av turbinene veien inn i en av de typiske Bonneville Salt Flats bilene, og til alles overraskelse ble den klokket inn til nærmere 240 km/t.  Den rekorden er imidlertid ikke godkjent, fordi den ble ikke målt og kontrollert slik Paris krever.

Men sportslig nok sier engelskmennene at det er denne 1985-rekorden de skal slå, og ikke 1906-rekorden. Forståelig i grunnen, hvem ville blitt imponert av at noen slo en mer enn 100 år gammel fartsrekord. 170 miles per hour, eller nær 275 km/t er målet, og det er bare så vidt 14 dager til forsøket skal skje.

Dersom du er virkelig opptatt av hvordan det går med gamle dampen kan du følge prosjektet på www.steamcar.co.uk.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside