De av dere som har bladd i bøker med gamle Ferraribilder vil sikkert ha sett biler med PROVA 26 malt bak på bilen. Et slags prøveskilt, som i og for seg ikke hadde vært så rart dersom de ikke var malt på rene Grand Prix biler.  

Såpass pragmatiske var trafikkmyndighetene i området den gangen i 50- og 60-årene at selvfølgelig kunne Maserati og Ferrari bruke landeveien når de skulle frakte racerbilene sine frem og tilbake til prøvekjøring på den greie banen som lå midt i parken i Modena.

Racerbiler på landeveien har allikevel tilhørt unntaket, og de har definitivt tilhørt den historiske delen av bilismen. Jon Herwig-Carlsen og jeg har hoppet unna Formel 1-biler som ble kjørt fra garasjer oppe i byen ned til det som var meget trange depoter i Monaco for et par hundre år siden.

Det er en herlig historie om Jean Behras Gordini som ikke ble ferdig før transporteren var nødt til å kjøre, så han kjørte sin Formel 1 bil fra Paris til Bern, på landeveien. Og det løpet fullførte bilen for en gangs skyld, Behra ble nr. 3. 

For ikke å snakke om den legendariske F1-skribenten i Motor Sport, Denis Jenkinson, som en julaften hadde fått låne en Formel-Lotus av Colin Chapman som han kjørte en lang, nattlig runde med – påfestet et par Lucas 1000-metere for anledningen.

Men som sagt, dette er romantisk historie. Bortsett fra at plutselig dukker det opp tilsvarende i vår tid også. Og selvfølgelig skjer det i Italia der man fremdeles får lov til ting som er utenkelige i andre Kleenex-samfunn.

Hvert år, ved Imola-tider, er det noen som blir tildelt Bandini-trofeet.  Det er oppkalt etter en fantastisk italiensk racerfører, Lorenzo Bandini, som omkom etter en dramatisk ulykke i Monaco i 1967. Selv etter at Imola er fjernet fra Grand Prix kalenderen har denne tradisjonen fortsatt, og det spesielle med dette trofeet er at mottakeren velges av innbyggerne i Bandinis fødeby, lille Brisighella. Og det er Bandinis enke, Margherita, som foretar overrekkelsen. Ganske klump-i-halsen, egentlig.

Der har de åpenbart peiling på racing, for her er det ikke de glatte gutta, men de tøffe, de som virkelig har personlighet og som viser det i racing, folk som Massa, Alonso, Raikkonen som blir de utvalgte. Og i år var det Robert Kubica.

Hvem det var som kom på ideen aner jeg ikke, men det forteller også litt om BMWs holdning til denne ”sporten” at de lot Kubica bruke arbeidsplassen sin da han skulle hente trofeet. 30 km i vanlig trafikk kjørte han. Fra Faenza til Brisighella, med et par skikkelige trøkk underveis. Heldigvis bevart for ettertiden – du kan jo begynne med denne:

BMW fortjener masse applaus for å skape et smil i F1-gravalvoret.  Men uten den innebygde italienske entusiasmen hadde nok ikke dette vært mulig.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside