Agila ut av boksen

Agila ut av boksen

NETTKJØRT: Lav pris var forutsetningen for at Opel skulle lansere den nye Agila. Vi har kjørt den første bilen på norske skilter – men er billigmodellen egentlig et godt kjøp?

Tekst & Foto: Knut Moberg d.e.
// Nettkjørt // BilNorge.no // 29-08-2008 // 13:43


Mediainfo	Abonnement

Ut av boksen
Det eneste som er igjen fra den gamle Agila-modellen, er navnet. Mens den tidligere modellen så ut som en flatbrødpakke – er den nye blitt såpeformet ”som alle andre små biler”. Man skal ha et trenet øye for ikke å forveksle den med for eksempel en Renault Twingo.

Fortsatt er Agila et resultat av samarbeidet mellom Suzuki og Opel – og førstnevnte produserer bilene ved sitt anlegg i Ungarn.

Mens Opel beholder den innarbeidede betegnelsen Agila, bytter Suzuki fra Wagon R til det nye navnet Splash. Men siden Splash ikke kan leveres med firehjulstrekk, blir den ikke importert til Norge. Her er som kjent Suzuki synonymt med firehjulstrekk.

Sent start
Også Opel Norge har sittet lenge på gjerdet mht. Agila. Da bilen ble lansert i Marseilles i fjor sommer, kom ikke norske journalister i nærheten av bilen. Nå er tonen en annen.

Nå satser Opel. I oktober lanseres Agila, men i første periode bare med bensinmotorer på 1,0 og 1,2 liter. I år kommer det ikke mange bilene til landet.

Årsaken er delvis at det er stor interesse for bilen i land rundt Middelhavet, og at den prisen fabrikken får fra sitt salg til Norge er lav. Det er jo gjerne slik at ”de som betaler minst får sist”.

Billig?
”Lav pris” som skal lokke kunder. Men du skal kjempe hardt for å få kjøpt modellen som koster kr 129.900. Det er nemlig en billigversjon i ordets rette forstand. Med lavere sikkerhetsnivå som gjør at bilen neppe blir den mest attraktive bruktbilen. Sammenlignet med øvrige modeller er dette utstyr som IKKE finnes på billigmodellen:

Sidekollisjonsgardiner – denne har kun to kollisjonsputer
Elektronisk stabilitetsprogram (ESP)
Klimaanlegg (et tillegg på kr 9900 for klima, inkl. fjernstyrte dørlåser og elektriske vinduer)

Når så billigversjonen bare har en 3-sylindret 1,0 liters motor på 65 hk – kan den trygt betegnes som ”lokkemat” for at kundene skal falle for en dyrere versjon.

For utleie og Middelhavet
Agila leveres bare med fem dører. Komforten er meget god og sittestillingen høy. Dette er en bil man ikke setter seg ned i – men inn i. Det er god sikt og ikke minst god takhøyde både foran og bak.

Bakseteryggen kan legges ned, helt eller delvis. Og under gulvet bak er det et uvanlig stort ”hemmelig rom” der man kan legge varer og ting man gjerne vil ha skjult for omverden. Der mange andre småbiler har reservehjulet, har nemlig Agila et lagerrom.

Agilia er med sin lengde på bare 3,74 meter en ekte småbil. Takket være meget god oversikt fra førerplassen er bilen lett å parkere selv i små luker. Den har meget god svingradius, så Opels minste er en perfekt bybil.

Det er den også konstruert for å være. På langtur er det mye innvendig støy. Økes hastigheten til 100 km/t, blir man ganske fort lei av hjulstøy som gjør at man må skru opp volumet flere hakk for å høre radio – og de i baksetet anbefales iPod med bra headset. Mange i bilbransjen hevder at på nye biler i dag, spares det på støyisolasjon. Det må være tilfelle i Agila.

Hovedmarkedet for bilen er landene rundt Middelhavet – der man ikke bryr seg så mye om veistøy.

Og når hovedkunde for slike småbiler er bilutleie, så er det nok en forklaring på at dette med innvendig støy ikke teller! Men norske bilkjøpere setter andre krav.

Suppe med kniv og gaffel?
Førerplassen er meget komfortabel og oversiktelig, og kanskje er det på grunn av bilens påstått lave forbruk (med 1,2-liter skal den gå på rundt halvliteren) at bensinmåleren er så liten og bortgjemt at man nærmest må bruke forstørrelsesglass for å se hvor meget det er på tanken. Nå er jo heller ikke et forbruk på en halvliter pr mil noen sensasjon i denne klassen.

Pussig er det at sentralt på dashbordet er det en turteller med like uleselige, små tall. Hva en slik standard småbil skal med turteller, må gudene vite. I en sportslig bil ja. Men i en bil som kjøpes for alt annet enn sport, er turteller like unødvendig som hekkspoiler og kjørehansker.

Det blir som om man dekker til bords med kniv og gaffel – og serverer suppe. Turtelleren kan være praktisk som festekrok for vesker. Men det er neppe hensikten.