Maëght-samlingen i Mougins

Når du kjører A8 motorveien mellom Nice og Cannes, vil du finne en avkjøring til noe som er merket som et bilmuseum. Dette må være enestående i verden, det er ingen annen måte å komme dit på (bortsett fra med helikopter) enn fra motorveien.

Jon Winding-Sørensen
// Bilmuseer i Europa // BilNorge.no // 08-12-2008 // 00:04


Mediainfo	Abonnement

Forleggere

Riktignok er adressen Mougins. Men mens Mougins er det stedet i verden med flest Michelin-rosetter per kvadratmeter, og du like i nærheten finner en (visstnok) fantastisk golfbane med sterke norske røtter, er denne delen av Mougins, Aire de Breguieres som motorveirasteplassen heter, kun bebygget av noe som nesten kan se ut som Fram-huset. Der finner du en spennende bilsamling.

Maëght-familien er en berømt fransk kunst-samler og –forleggerfamilie. De har et stort forlag i Paris og et stort museum rett nord for Mougins, på veien opp til St. Paul de Vence der man finner et av mine favoritthoteller og restauranter, le Colombe d’Or.

Men i min tid ble det eid av Simone Signoret og Yves Montand. Nå eies det av overklasse-japanske reiseselskaper, men de nåværende klarer fremdeles å holde noe som likner på den gamle standarden. Fondation Maëght, som det heter, har blant annet en av de mest praktfulle Giacometti-samlingene i verden, i rom som er spesialtegnet for hans langstrakte skulpturer.

Firehjulskunst

Men en av Maëghtene, Adrien, var også interessert i annen kunst. Den som triller på fire hjul.

Og i 1975 lånte han bort 25 av sine beste biler til en fyr som lagde en liten utstilling på Bastille-området i Paris. På den ene siden ble det starten på den årlige Retromobile-utstillingen. På den annen side, og dette er viktigere for oss her, var det en som her Antoine Raffaëli som fattet en viss interesse for denne samlingen.

Han visste hvilke dører man skulle banke på, så han fikk jobbet frem en avtale der staten og motorvei-eieren bygde et meget spennende bygg som skulle huse Maëght-bilene.

Dermed ble det et museum, uten at Adrien egentlig hadde tenkt seg noe slikt. Vi andre er veldig glade for det. Blant annet fordi det alltid er morsomt å besøke det fordi innholdet skifter stadig.

Om han selger og kjøper eller bare gjemmer unna aner jeg ikke, men det er alltid noe nytt som møter hans greie kriterier: Best eller Vakrest eller med mest Prestisje eller mest representativt eller Sportsligste, uansett hvor gammel eller ny bilen er.

Historisk

Her har du Matra-vinnere fra Le Mans eller Alain Prosts Renault RE30 fra 1983. En Fiat Ballilla blander seg med en Alfa 6C 1750 og en 1937 Darl’Mat. Eller hva med en Alpine A 441 sammen med en Ford Probe IMSA GTP?

Du får litt skikkelig bilhistorie også, med en Gladiator fra 1904 og en Delaunay-Belleville buss fra 1906. En Bleriot fra 1909 henger i taket, og den nydelige Sagritta racerbåten fra 1913 som satte verdensrekord i 1924, har en Fiat motor på 320 hk.

Osca og Miura og andre eksotika blander seg med nydelige franske spesialkarosserier fra gullalderen. Og ferske rallybiler tar oss helt opp til 90-årene.

Legg også til en bokhandel der du finner ting du ikke vil finne andre steder, og hvor det fremdeles er ganske mange eksemplarer av de femti – eller så – utgavene som kom av l’Automobiliste før Adrien Maëght ga opp det. Antakelig et av de beste historiske bilbladene noensinne. Men helt uten oi-a-meg faktoren som er nødvendig når vi snakker gamle biler i dag.