En magnet

Kan du tenke deg noe mer bilby enn Torino? Der grunnla herrene en bilfabrikk som i de fleste årene av sitt liv hadde mer enn 50 prosent av hjemmemarkedet. 

De bygde fabrikker med prøvebaner på taket midt i byen, og som tiltrakk seg så mange arbeidere fra resten av Italia at befolkningen ble tre ganger så stor.

Og ikke bare det. Der ble de store karosseri-smiene til, de som forsynte verden med uforglemmelige kunstverk i 20- og 30-årene, som satte preg på hele verdens bildesign etter krigen, og som fremdeles eksisterer – noen av dem i hvert fall.

Fiat eksisterer også, men heller ikke som den gang. Lingotto-fabrikken er blitt luksushotell og konferansesenter og utstillingsområde og kinoer og en hel liten kulturby. Og på toppen, fra kunstmuseet til Gianni Agnelli, kan du se ut over den doserte testbanen som i dag er joggeløype for hotellets gjester.

Il Museo dell’Automobile

Så var det museene da. Det store bilmuseet er oppkalt etter Carlo Biscaretti di Ruffia. Faren hans var blant stifterne av Fiat, selv var han, i tillegg til adelig og greve, kunstner, designer, journalist og en ekte bilentusiast som sørget for å samle massevis av det som i dag er samlingen til Il Museo dell’Automobile.

Problemet er bare at for tiden er museet stengt, det skal bygges et nytt flott anlegg for samlingen. Egentlig skal det bli ferdig til neste sommer, men akkurat nå ser det litt mørkt ut.

Museet har imidlertid hatt spesialutstillinger i hele år, som har funnet sted i de gamle utstillingshallene ved Valentino-parken. Et område som er oppkalt etter den virkelig Fiat-gründeren, Giovanni Agnelli. Akkurat nå vil du finne en spesialutstilling om Abarth der.

Bertone

Så er det en samling jeg er spesielt glad i: den man finner ute hos Bertone, litt utenfor byen. Den strekker seg fra reproduksjonen av Nuccio Bertones spyder-ombygde lille Fiat som han brukte til racing, til den siste konseptbilen.

Underveis treffer du ikoner som den første Lancia Stratos, diverse Lamborghinier, fantastiske drømmekarosserier på Alfa Romeoer og en del underlige eksperimentbiler.

Du møter hele rekken av berømte designerne, fra Scaglione via Giugiaro og Gandini til Marcel Deschamps og – jeg holdt på å skrive – dagens David Wilkie.

Problemet med denne samlingen er imidlertid at David Wilkie ikke lenger er dagens, men er et helt annet sted. Bertone ligger nede med brukket rygg, og hva som skjer med samlingen aner jeg ikke. Det var i hvert fall ingen som låste opp sist jeg banket på.

Lukket

Og vi har nesten det samme problemet med Pininfarina-samlingen. Bortsett fra at den fremdeles finnes og selskapet eksisterer, men samlingen er sterkt redusert.

De har nemlig begynt å selge unna familiejuvelene for å skaffe kontanter til driften.

Men fremdeles er det nok biler der, og ikke bare Ferrarier, til at det kan bli en minneverdig formiddag. Under forutsetning at du finner en måte å slippe inn på. Dette er nemlig heller ikke et offentlig museum.

Akkurat som den spennende Lancia-samlingen også befinner seg bak låste dører. Her er også en sømløs historie med alt du ikke visste om Lancia som pioner-racerfører, om hans selvbærende karosserier, sleide-opphengning av uavhengige forhjul, om Formel 1 innsats etter krigen og forholdet til Saab og om hvordan de herjet rallyløypene og bygde noen av verdens vakreste biler. Også et av de stedene den aktive bilturisten må sørge for å få åpnet.

Selvfølgelig har Fiat også sin egen samling. Den er enda mer lukket. Men med litt godt forarbeid - gå rett på PR-avdelingen og plag dem, samtidig som du gir et visst inntrykk av å være seriøs og ha peiling på faget - burde du kunne få et par ganske eksklusive opplevelser i Torino.

Italdesign

Ringer man ut til Italdesign-Giugiaro, pleier imidlertid ting å ordne seg veldig greit. Deres første etasje er også stapp full av minner fra 40 år med genistreker. Fra den første Golf, og Panda, til den mest ekstravagante Bugatti og med en mengde spennende eksperimentbiler innimellom .

En rekke biler du kjenner igjen fra landeveien, det er vel ingen andre som har tegnet så mange forskjellige produksjonsbiler i denne perioden.

Og en rekke biler du kanskje aldri har sett før (noen av dem er så fæle at du heller ikke vil ha noe ønske om å få se dem om igjen). Virkelig et eksempel på hva en skapende italiener kunne få til – og fremdeles får til.

Men summen er altså, at på tross av at Torino fremdeles er bilbyen helt ned til tåspissene, må man jobbe litt for å virkelig få beviset.

HER FINNER DU ADRESSER TIL BILMUSEER I ITALIA

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside