Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Landeveisryttere Ofte var det løp midt i uka på Bjerke, da tok folk i Trollhättan seg fri litt tidligere på dagen, la fra seg verktøyet der de sto ved båndet, tørket av seg på hendene og hentet bilene sine. Mange av disse studentheltene ble senere samfunnsstøtter i Vegvesenet eller andre kontrollinstanser som prekte trygg kjøring og avskiltet ”farlige” supertrimmede mopeder, med pekefingeren oppe. Det var en fornøyelse å delta på ”Ungdom og Trafikkdød” konferanser og vise til hva det snusfornuftige panel-medlem, nummer tre fra høyre, hadde drevet med på denne strekningen for bare fem år siden. Trollmenn Men det var gutta fra Trollhättan som kjørte fortest. For det første brukte de all fritid på å kjøre fort med de putrende to-takts SAABene, i Skandinavia eller i store internasjonale rallier, eller lagt borte i Amerika. Og så satt de sammen med de norske på KNA-hotellet til langt på natt og konkurrerte om hvem som kunne ljuge mest, men var på plass på fabrikken igjen neste morgen. Det var rundt dette miljøet SAAB-museet oppsto. For når de ikke skrudde, eller kjørte billøp, kjørte de fabrikkens eksperiment-modeller. Eller de fire Paddene, 96-typer, som imidlertid var gjort 20 cm bredere for å skjule den kommende store plattformen – den gang man måtte gå over til noe mindre primitivt enn den opprinnelige, dråpeformede småbilen. Alle disse underlige greiene sørget gutta for å sette bort i en krok som etterhånden ble fabrikkens eget museum. Forhandlerstyrt At det ble bil av dette i det hele tatt, skyltes ene og alene en stor forhandler. Denne svenske flyfabrikken som ble grunnlagt i 1937, og som selvfølgelig levde godt som en del av nasjonens nøytralitetsindustri, kom i gang med bilkonstruksjon så snart krigen var blitt historie. De garanterte for et salg på 8.000 biler de første fire årene og betalte SAAB et stort forskudd, slik at de hadde penger til å sette i gang produksjonen. Think kunne kanskje lært et og annet av denne historien. Det første produksjonsåret, 1950, ble det fremstilt 1.246 slike biler – alle var grønne. Det er ikke sant at T-Forden bare kunne leveres i svart, men det er helt sant at SAAB bare ble levert i grønt, helt til lageret av krigens kamuflasjemaling var brukt opp! Den opprinnelige prototypen, 92001, står der med de originale steinsprutmerkene i den originale lakken som imidlertid ikke var grønn. Godbiter Og selvfølgelig har de bevart alle sportsvognene, den første Sonetten som BIL tok ut av museet for noen år siden og fikk kjøre mot en Renault Spyder som vi hadde med oss hjemmefra. Du finner dem alle der. Formel Junior bilen i den ene enden, SAABO, en SAAB-basert husvogn designet av fabrikkens helikopteravdeling, i den andre. Du får selvfølgelig en sømløs historie om alle de store, forvirrede 9-type bilene, forvirret med hensyn til modellbetegnelse. 99, 90, 900, 9000 inntil fornuften seiret og vi begynte med 9-3 og 9-5. Hele den triste avhengighetshistorien, fra avtalen med Fiat i 1976, GM inn i 1990 og fullt oppkjøp i 2000, kan du også følge. Alt dette gjør selvfølgelig også at når du rusler rundt der i dag, begynner du å lure på om vi snart skal få museumsinnslag som viser den siste SAAB’en produsert i Sverige. Det hadde vært trist, slutten på en virkelig vital lokalhistorie som egentlig ikke hadde noen rett til å bli skrevet i det hele tatt. For hele SAAB-historien er jo en praktfull anakronisme. Carlsson på taket Og for å nevne noe om akkurat det. For meg begynte det for alvor å gå nedoverbakke med SAAB da jeg for ti års tid siden spurte en av de nydelige jentene på Saab-standen i Genève om hvor Erik var. ”Erik hvem?” spurte hun. Ikke en SAAB-lansering, eller et arrangement langt oppi Finland med 40 kuldegrader for storøyde franskmenn og italienere, uten at Erik var i sentrum. Og så sa hun ”Erik hvem?” Da skjønte jeg at vi var inne i en ny tid, som sannsynligvis ikke var bedre. Tvert i mot. Men ikke misforstå, dette er ikke bare en sentimental trip for mimring. 60 biler fra et lager som er minst dobbelt så stort, pluss masse andre ting å se på, gjør dette til et av de mer spennende merkemuseene. Akkurat hvorfor jeg synes det er så meget bedre enn Volvos museum, rett nedi gata – ute på Arendal ved Göteborg – aner jeg ikke. Kanskje det er mimre-faktoren allikevel? Her er museets hjemmeside: www.saabmuseum.com/
|